Hobbie, Erik Alan; Bendiksen, Katriina; Thorp, Nathan R.; Ohenoja, Esteri & Ouimette, Andrew P.
(2021).
Climate Records, Isotopes, and C:N Stoichiometry Reveal Carbon and Nitrogen Flux Dynamics Differ Between Functional Groups of Ectomycorrhizal Fungi.
Ecosystems.
ISSN 1432-9840.
doi: 10.1007/s10021-021-00710-z.
Larsson, Ellen & Bendiksen, Katriina
(2020).
Hygrophorus betuloe, a new species described from subalpine birch forest in Finland.
Karstenia.
ISSN 0453-3402.
58(1),
s. 1–9.
doi: 10.29203/ka.2020.484.
Larsson, Ellen & Bendiksen, Katriina
(2020).
Hygrophorus betulae, a new species described from subalpine birch forest in Finland.
Karstenia.
ISSN 0453-3402.
58(1),
s. 1–9.
doi: 10.29203/ka.2020.484.
Fulltekst i vitenarkiv
Bendiksen, Katriina; Kytövuori, Ilkka; Toivonen, Mika; Bendiksen, Egil & Brandrud, Tor Erik
(2015).
Ektomykorrhizadannende Ramaria-arter (korallsopp) i næringsfattig barskog i Fennoskandia med notat om Ramaria botrytis.
Agarica.
ISSN 0800-1820.
36,
s. 89–108.Vis sammendrag
Gjennom herbarierevisjon, (2005-2008) og feltarbeid av forfatterne (2009-2011) og en rekke biologer og amatørmykologer (2009-2014) har de ektomykorrhizadannende korallsoppartene (Ramaria) blitt studert med hensyn til diversitet, utbredelse og økologi. Det har blitt foretatt morfologisk analyse av mer enn tusen innsamlinger, og ca. 650 representative fennoskandiske kollekter har blitt studert molekylært (nrDNA ITS og deler av LSU). For å stabilisere nomenklaturen har 87 relevante typer av korallsopparter fra Europa og Nord-Amerika blitt undersøkt morfologisk og molekylært. Til nå har 46 forskjellige arter blitt identifisert fra nordisk materiale, og minst førti av dem kan skilles morfologisk. Mer enn tjue av artene vokser i barskog. Mindre enn ti av dem er ikke spesielt næringskrevende, og de er knyttet til boreal, ofte furudominert skog. Denne artikkelen har hovedfokus på sistnevnte gruppe.
Det er gitt beskrivelser av R. boreimaxima, R. eosanguinea, R. ‘neoformosa sensu Schild’, R. primulina, R. testaceoflava, R. botrytis, R. ‘botrytis coniferous’ og R. ‘rubripermanens s. Christan 2008’
For artsgruppen som er presentert viser undersøkelsen at det er behov for en rekke endringer med hensyn til taksonomi og nomenklatur. Bare to av artene som er behandlet, R. botrytis og R. testaceoflava har beholdt de navnene som tradisjonelt har vært brukt for dem. En av artene er nybeskrevet (R. boreimaxima, 2014). I to tilfeller har typestudier med bruk av molekylære metoder bekreftet identitet med taksa med ukjent eller lite kjent navn i Norden (R. eosanguinea og R. primulina).
For de øvrige artene trengs ytterligere undersøkelser av nomenklaturen, og sannsynligvis er de ubeskrevne.
INTRODUCTION
This is the third paper from our Nordic Ramaria project, the aim of which has been to research the species diversity, distribution and ecology of mycorrhizal Ramaria species and to stabilize their nomenclature.
Preliminary results of the project are reported in Kotiranta et al. (2009), where the first Finnish records are presented, and in two subsequent papers. The first of these (Brandrud et al. 2012) provides descriptions of species connected to boreonemoral broad-leaved deciduous forests in Norway. The second one (Bendiksen et al. 2013) has its focus on species in base-rich coniferous forests in Norway (both papers in Norwegian with abstracts in English). The general background for the project is given in these papers.
During 2005–2008, 2010–2011 and 2013–2014 the project was financially supported by taxonomy initiatives in Finland (Forest Biodiversity Programme for Southern Finland), Norway (Norwegian Biodiversity Information Centre) and Sweden (Swedish Biodiversity Information Centre), respectively. The funding from Sweden was granted for molecular studies that will be completed by the end of 2015. The geographical focus of the project has now
Bendiksen, Egil; Bendiksen, Katriina; Brandrud, Tor Erik; Kytövuori, Ilkka & Toivonen, Mika
(2013).
Ektomykorrhizadannende korallsopper (Ramaria p.p.) i rik barskog i Norge.
Agarica.
ISSN 0800-1820.
33,
s. 3–26.Vis sammendrag
Det er gjort en herbarierevisjon (2005 – 2009)
og etterfølgende studier med feltarbeid (2009
– 2011) av ektomykorrhizadannende korallsopper
(Ramaria p.p.) i Norge, sistnevnte som
del av Artsdatabankens Artsprosjekt. Dette
har ført til betydelige endringer i artsavgrensning
og navnsetting, bl.a. basert på molekylære
(rDNA/ITS) data. I alt ca. 20 av 31 kjente
norske arter av ektomykorrhizadannende
Ramaria opptrer i rik barskog, og av disse er
drøyt halvparten sterkt knyttet til slike skoger.
Halvparten av disse igjen kan betegnes som
typiske kalkbarskogsarter. Følgende arter er
nærmere beskrevet: gullkorallsopp (R. brunneicontusa),
fiolkorallsopp (R. fennica), gul
korallsopp (R. flava var. scandinavica), stor
korallsopp (R. flavescens), R. flavoides agg.,
dyster korallsopp (R. karstenii), flammekorallsopp
(R. ignicolor), blek korallsopp (R.
pallida), bruntuppkorallsopp (R. rufescens),
blodflekkorallsopp (R. sanguinea), sitronkorallsopp
(R. schildii) og R. cf. subtilis.
Bortsett fra R. pallida har identiteten til de behandlede artene først blitt klar under de nevnte prosjekter.
Hobbie, Erik A; Ouimette, Andrew P.; Schuur, Edward A.G; Kierstead, Daniel; Trappe, James M. & Bendiksen, Katriina
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen](2013).
Radiocarbon evidence for the mining of organic nitrogen from soil by mycorrhizal fungi.
Biogeochemistry.
ISSN 0168-2563.
114(1-3),
s. 381–389.
doi: 10.1007/s10533-012-9779-z.
Brandrud, Tor Erik; Bendiksen, Egil; Bendiksen, Katriina; Kytövuori, Ilkka & Toivonen, Mika
(2012).
Ektomykorrhizadannende korallsopper (Ramaria p.p.) i eikeskog og annen edellauvskog i Norge.
Agarica.
ISSN 0800-1820.
32,
s. 05–19.
Niskanen, T; Kytövuori, I; Bendiksen, E.; Bendiksen, Katriina; Brandrud, T.E. & Frøslev, T.G.
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen](2008).
Cortinarius (Pers.) Gray.
I Knudsen, H. & Vesterholt, J. (Red.),
Funga Nordica - Agacicoid, boletoid and cyphelloid genera.
Nordsvamp.
ISSN 978-879839613-0.s. 661–777.
Slørsoppene er mange – svært mange! Basert på ny kunnskap, blant annet med analyse av genetikk, antar vi nå at vi har omtrent 800 slørsopparter i Norden, og noen av disse er umulig å skille på utseende. De er såkalte kryptiske arter. Heldigvis kan mange slørsopper skilles på levested; de er gjerne knyttet til bestemte skogtyper, som for eksempel til kalklindeskog og kalkbarskog.
Brandrud, Tor Erik; Fadnes, Per; Bendiksen, Egil; Bendiksen, Katriina; Marthinsen, Gunnhild & Wollan, Anders Kvalvåg
(2021).
24th Nordic Mycological Congress 2019 Stord, Sunnhordland: into the wet wild west.
Agarica.
ISSN 0800-1820.
42,
s. 139–151.