Soppslekten Ramaria (korallsopp) i Fennoskandia

Om prosjektet

SitronkorallsoppRamaria schildii, sitronkorallsopp, Rindal 5.9.2010. Foto: Katriina Bendiksen

Slekta korallsopp (Ramaria), underslekt Ramaria, er arter som lever i samliv med skogstrær (ektomykorrhiza). Dette var den siste av de store soppslektene i denne økologiske gruppen som inntil nylig hadde svært lav kunnskapsstatus. I de to feltsesongene 2010 og 2011 har vi studert hvilke arter vi har i Norge; deres systematikk og økologi. Foruten klassiske studier av makro- og mikrokarakterer har DNA-sekvensering vært en viktig metode. Vi har hatt tett samarbeid med finske mykologer, og dette har blitt en videreføring av omfattende studier som de har foretatt de senere år. På grunnlag av dette ble det klart at svært mye av systematikk og navnsetting måtte endres og mange arter nybeskrives.. I 2013 ble prosjektet utvidet til å omfatte Sverige også.

Vi besøkte alle de fem landsdelene (>50 kommuner) og gjorde til sammen ca 550 innsamlinger av korallsopp i Norge 2010 og 2011, som var svært gode Ramaria-soppsesonger. Mange kontaktpersoner har samlet for oss i ulike deler av landet også de siste årene, og med noen få unntak har vi nå mer enn fem innsamlinger av hvert takson. Dette indikerer at vi har fanget opp de (aller) fleste artene som finnes i Norge, og materialet danner et godt utgangspunkt for en oversikt over gruppen her i landet. I perioden 2013 – 2015 har vi mottatt mye svensk materiale fra Skåne i sør til Norrbotten i nord.

Fra 2014 har vi konsentrert oss om Ramaria-typestudier og lånt typemateriale både fra Europa og Nord-Amerika. Målet har vært å få mest mulig stabile navn til nordiske korallsoppartene.

Vi opererer i dag med 46 arter i Fennoskandia (38 i Norge) hvorav ca. 40 kan så langt skilles morfologisk. Før det norske herbariematerialet ble undersøkt i Finland, hadde vi 9 ulike navn innen gruppen, men mange var feilbestemt. Reelt var det gjort funn av 26 arter (pr. 2008). Rent praktisk kan vi dele artene i de som har gule – oransje farger (34, hvorav 28 i Norge) og de som har andre farger (12 hvorav 10 i Norge). En stor del av de gule ble tidligere bare kalt gul korallsopp (R. flava) som samlebetegnelse. Pr. august 2016 synes ca 26 av artene å ha et anvendbart artsnavn. Ca. 20 arter ligger an til å måtte nybeskrives eller gjennomgå en navneendring, fordelt langs en gradient fra kjent art, men feil navn i mer eller mindre aktiv bruk i litteraturen og til helt nye arter, der sistnevnte gruppe utgjør ca halvparten. Det er hittil beskrevet en ny art, Ramaria boreimaxima Kytöv. & Toivonen (2014), under prosjektperioden.

De fleste artene synes å kunne ha samliv med flere enn ett treslag, men de kan likevel deles i relativt klare økologiske grupper; 1) kalkbarskog, 2) edellauvskog (eik, bøk, lind, og hassel) og 3) middels rike til noe fattigere barskoger. Ingen arter er til nå funnet i de fattigste skogtypene eller i bjørkeskog.

Materialet fra Norge blir belagt ved soppherbariet i Oslo (Naturhistorisk museum) med dubletter i Helsinki (H).

Publikasjoner

  1. Brandrud T.E., Bendiksen E., Bendiksen K., Kytövuori I., Toivonen M., 2012. Ektomykorrhizadannende korallsopper (Ramaria p.p.) i eikeskog og annen edellauvskog i Norge. Agarica 2012, vol. 32, 5-19.
  2. Bendiksen E., Bendiksen K., Brandrud TE., Kytövuori I., Toivonen M., 2013. Ektomykorrhizadannende korallsopper (Ramaria p.p.) i rik barskog i Norge. Agarica 2013 vol. 33: 3-26.
  3. Bendiksen K., Kytövuori I., Toivonen M., Bendiksen E., Brandrud, T.E., 2015. Ectomycorrhizal Ramaria species in nutrient poor Fennoscandian conifer forests including a note on the Ramaria botrytis complex. Agarica 2015 vol. 36: 89-108.

Finansiering

Delprosjekt av Artsprosjektet i regi av Artsdatabanken.

Mesteparten av DNA-analyser er finansiert av ArtDatabanken i Sverige og utført på NHM.

Samarbeid

Samarbeidsprosjekt mellom NINA, NHM, finske forskere. og ArtDatabanken i Sverige.

SitronkorallsoppRamaria schildii, sitronkorallsopp, er en av de vanligste korallsoppartene I Norge. Den er en blek sitrongul/svovelgul, storvokst sopp med stjerneforma forgreining i toppene. Kjøttet blir grålilla når den blir skadet og med alderen. Arten har en spesiell, kjeller-, jod- eller safranaktig lukt. Sporene er glatte. Voksested er lågurtgranskog, gjerne ved bekker og i fuktige forsenkninger. Rindal, 5.9.2010, foto: Katriina Bendiksen

Stor korallsoppRamaria flavescens, stor korallsopp, er en typisk art i rikere skoger i Sør-Norge. Den er en varmgul, tett greinet, stor og kraftig sopp med lysere greintupper; nedre greiner får ofte lakserosa skjær med alderen. Basis er tykk og rundaktig, hvit nederst, og med  livlig gult belegg på oversida nær forgreiningspunktet. Sporene er sterkt vortete. Arten vokser både i rike gran- og furuskoger og eikeskoger, gjerne på kalkholdig grunn. Stranda, Ansok, 12.9.2010, foto: Katriina Bendiksen (13.9.2010)

FiolkorallsoppRamaria fennica, fiolkorallsopp, er en sjelden art som vokser i kalkbarskoger i sørlige deler av Norge. Den er en liten til middels stor sopp med leirfargete greiner og rund basis som er hvit nederst og med fiolett belegg øverst. Sporerne har middels sterk ornamentering. Hamar, Furuberget, 7.9.2010, foto: Katriina Bendiksen.

Publisert 8. mars 2012 12:36 - Sist endret 11. apr. 2022 20:26

Deltakere

  • Katriina Bendiksen Universitetet i Oslo
  • Egil Bendiksen, NINA, (leder)
  • Tor Erik Brandrud, NINA
  • Ilkka Kytövuori, Helsinki, Finland
  • Mika Toivonen, Helsinki, Finland
  • Johan Nitare, skogstyrelsen, Sverige (koordinator)
Detaljert oversikt over deltakere