Trond Bremnes

• Saltveit, Svein Jakob; Brittain, John Edward; Bremnes, Trond; Brabrand, Åge & Bækken, Torleif (2014). The return of atlantic salmon (salmo salar l.) and improved water quality in urban rivers in Oslo, NORWAY. River Research and Applications. ISSN 1535-1459. 30(5), s. 571–577. doi: 10.1002/rra.2670. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Koestler, Andreas Georg; Marthinsen, Gunnhild; Pavels, Henning & Rindal, Eirik [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2014). Mass occurrence of bloodsucking blackflies in a regulated river reach: Localization of oviposition habitat of Simulium truncatum using DNA barcoding. River Research and Applications. ISSN 1535-1459. 30(5), s. 602–608. doi: 10.1002/rra.2669. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brittain, John Edward; Bremnes, Trond & Brabrand, Åge (2012). Langtidsutvikling av økologisk tilstand i vassdrag i Oslo basert på bunndyr og fisk, med vurdering av effekten på laks av klorutslippet i Akerselva våren 2011. VANN. ISSN 0042-2592. 03 2012(03), s. 371–385. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Torkild; Oug, Eivind; Sloreid, Svein Erik; Bremnes, Trond; Haraldsen, Trond Knapp & Dolmen, Dag (2010). Leddormer Annelida, Norsk rødliste for arter 2010. The 2010 Norwegian Red List for Species. Artsdatabanken. ISSN 9788292838266. s. 199–207. Fulltekst i vitenarkiv
• Bremnes, Trond; Saltveit, Svein Jakob & Brittain, John Edward (2010). Bunndyr og småkraft. I Frilund, Gunn E. (Red.), Etterundersøkelser ved små kraftverk. s. 48–73. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Uheldige sumvirkninger for landskapet er stort sett unngått i studieområdet, siden nøkkelelementer som fosser er skjermet. De enkelte anleggene gir også begrensede konsekvenser, men rørgatetraséer og veianlegg kan være dominerende. Det er vanskelig finne klare svar på hvilke effekter redusert vannføring har på flora. Flere truete arter har fått redusert utbredelse etter utbygging, mens enkelte har økt i omfang. Minstevannføring ser ut til å være viktig både for flora og bunndyr. Dette gjør at diversiteten blant bunndyr stort sett beholdes, men kraftutbygging reduserer totalproduksjonen. Konsesjonsfrie kraftverk ser ut til å bli lite fulgt opp av både NVE og kommuner, noe som igjen har ført til brudd på forutsetningene for konsesjonsfritaket

Se alle arbeider i NVA

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Saltveit, Svein Jakob & Pavels, Henning (2024). Er masseforekomst av tuneflue menneskeskapt? Naturen. ISSN 0028-0887. s. 36–42. doi: 10.18261/naturen.148.1.5. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge & Bremnes, Trond (2022). Fisk og bunndyr i Kjelaåi mellom Hyljelihylen og Tveitevatn i Vestfold og Telemark fylke. UiO Naturhistorisk museum Rapport. ISSN 1891-8050. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Torkild; Oug, Eivind; Haraldsen, Trond Knapp; Sloreid, Svein Erik; Bremnes, Trond & Dolmen, Dag (2015). Leddormer - Annelida. I Henriksen, Snorre & Hilmo, Olga (Red.), Norsk rødliste for arter 2015. Versjon 1.2. Artsdatabanken. ISSN 9788292838419. s. 89–90. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Brabrand, Åge (2014). Økologisk tilstand i Oslo vassdrag basert på bunndyr og fisk. Fulltekst i vitenarkiv
• Eikland, Knut Andreas; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Eggebø, Gabriel Mattingsdal; Næstad, Frode & Larsen, Silje Margrethe Nessjø [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Tunhovdfjorden 2024. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242654588. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Eikland, K.A., Brabrand, Å., Bremnes, T., Eggebø, G.M., Næstad, F., Larsen, S., Dokk, J.G. & Museth, J. 2025. Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Tunhovdfjorden 2024. NINA Rapport 2634. Norsk institutt for naturforskning Tunhovdfjorden er et kunstig regulert magasin etablert i 1920, og ligger i Nore og Uvdal kommune i Buskerud fylke. Fiskesamfunnet i Tunhovdfjorden består av tre fiskearter: aure (ørret), røye og ørekyt. Både røye og ørekyt har blitt introdusert etter oppdemmingen. Fisket i Tunhovdfjorden har vært regnet som svært godt, med et betydelig innslag av storvokst fiske-spisende aure. I 2024 gjennomførte Norsk institutt for naturforskning (NINA), i samarbeid med Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, fersk-vannsøkologiske undersøkelser i Tunhovdfjorden. Formålet med undersøkelsene var å frem-skaffe oppdatert kunnskap om fiskesamfunnet og fiskeartenes livsbetingelser i Tunhovdfjorden, samt å evaluere effekten av eksisterende utsettingspålegg, vurdere potensialet for tiltak for å bedre naturlig rekruttering av ørret og gi råd om strategier og tiltak for videre kultiveringsaktivitet og fiske. I øvre og nedre del av Tunhovdfjorden ble det til sammen fisket stratifisert mellom 0-35 meters dyp i to garnområder med bunnsatte nordiske oversiktsgarn. Fiskesamfunnet besto av tre arter. I antall ble det fanget flest aure (142), deretter ørekyt (111), og røye (51) i prøvefiskegarna. Auren var mellom 12,5-42,5 cm lang, men dominert av fisk mellom 15 og 27,4 cm. Aurens alder varierte mellom to og ni år i prøvefisket. Eldste aure fanget i stamfisket var 14 år. Veksten var utholdende uten tegn til stagnasjon. Aurens diett i august var dominert av overflateinsekter og pelagisk dyreplankton, og kondisjonen var normal. Andelen utsatt aure var 20-30 %, som på 1990-tallet. I bunnsatte nordiske oversiktsgarn var CPUE høyere enn i Jensen-seriene, noe som forklares med fangster i finere maskevidder. Høyest var CPUE for små individer av røye og ørekyt, som i liten grad ble fanget i Jensen-seriene. Den vertikale fordelingen av de tre artene i nordiske over-siktsgarn viser at aure var til stede på samtlige dyp, at strandsonen (0-15 meter) var dominert av ørekyt, og at røye dominerte på dypere vann. Fangst per innsats av aure lå mellom 5 og 15 i Jensen-seriene, noe som tilsier en middels tett aurebestand. I motsetning til tidligere undersøkelser manglet et betydelig antall fisk mellom 30 og 40 cm, og stor aure var fraværende i fangstene. Bunndyrsamfunnet var artsfattig og typisk for et etablert reguleringsmagasin. I åtte tilløpselver ble det registrert til dels høye tettheter av årsunger, med unntak av stasjonene i Pålsbustryket hvor det utelukkende var eldre årsklasser. Pålsbustryket regnes som den viktigste gytelokaliteten for aure i Tunhovdfjorden. Vannkjemiske analyser viste at Tunhovdfjorden var næringsfattig og klar, uten tegn til forsuring. Bunndyrsamfunnet var artsfattig med lite næringsdyr for fisk. Krepsdyrsamfunnet var dominert av calanoide hoppekreps og vannlopper som gelékreps (H. gibberum). Både næringsgrunnlaget og rekrutteringsforholdene for auren i Tunhovdfjorden er negativt påvirket av reguleringen. For å forbedre næringsgrunnlaget må vannstanden i vekstsesongen holdes så høy som mulig, og en må sikre at magasinet ikke manøvreres slik at finpartikler vaskes ut og begrenser produksjonen av næringsdyr. Foreslåtte tiltak for å forbedre forholdene for naturlig rekruttering i tilløpselvene inkluderer utplassering av egnet substrat, og å sikre tilstrekkelig vannstand mellom gyting og swim-up av yngel, samt å opprettholde vannstanden i vekstsesongen for å øke produksjonen av næringsdyr i strandsonen og ute i de frie vannmasser. Prøvefisket i 2024 viste at auren er hardt beskattet. Er det et mål om å bevare stor aure i Tunhovdfjorden må fisketrykket på stor aure begrenses for å sikre et tilstrekkelig antall gytefisk, og vannstanden og vannføringen i Pålsbustryket må sikres. Utsetting av aure foreslås fortsatt på dagens nivå inntil anbefalte tiltak er iverksatt og evaluert.

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2024). Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva og Hegga i Hurdal koimmune i 1997-2023. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2024). Overvåking av ungfiskebestandene i Tokkeåi, Telemark.Resultater fra undersøkelsen i 2020-2023. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2023). Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2022. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701484. Fulltekst i vitenarkiv
• Myrvold, Knut Marius; Brabrand, Åge; Heggenes, Jan; Taugbøl, Annette; Karlsson, Sten & Bremnes, Trond [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Fiskebiologiske undersøkelser i Tokkeåi. Undersøkelser i perioden 2020 – 2022. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242650696. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  - Telemark - Ørret Salmo trutta - Storørret - Overvåking - Tokkeåi - Genetikk - Ungfisk - Gytegrop

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Johnsen, Stein Ivar; Lungrin, Elina; Næstad, Frode & Pavels, Henning [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Fiskeribiologiske undersøkelser i Totak og Våmarvatn i Vinje kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701514. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2023). Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva og Hegga i Hurdal kommune i 1997-2022. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701453. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge & Bremnes, Trond (2023). Fisk og bunndyr i Sandvikstjønn og Vesle-Kjelavatn, Vestfold og Telemark fylke. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701460. Fulltekst i vitenarkiv
• Eikland, Knut Andreas; Næstad, Frode; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Sandaas, Kjell & Rolseth, Kjetil [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Bestandskollaps av gjendeflue. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242651143. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  - Norge, Innlandet fylke, Vågå kommune - Gjendeflue (Metacnephia tredecimata) - Ørret (Salmo trutta) - Ferskvannsbiologisk utredning - Gjende, Sjoavassdraget

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2022). Overvåking av fiskebestandene i Tokkeåi i Vestfold og Telemark fylke. Resultater fra undersøkelsen i 2021 med vurdering av tidligere år. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Pavels, Henning & Bremnes, Trond (2021). Forekomst av knott i bekker og mindre elver i Våler, Skiptvet og Rakkestad kommuner vår 2020 og 2021. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701286. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2021). Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2020. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701248. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn, ca 18 km ovenfor Krøderen, er undersøkt i perioden 2014 til 2020. Undersøkelsen i 2020 omfatter ti av tilsammen 27 tidligere undersøkte lokaliteter (19 lokaliteter i 2014) i Usteåne og Hallingdalselva. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». For de ti stasjonene undersøkt i 2020 er det er gitt en presentasjon og vurdering av resultater samlet inn i hele perioden fra 2014. Høsten 2020 ble det fanget ørret og ørekyt. Tidligere år er det også påvist gjedde (nedenfor Nesbyen i 2018) og 3-pigget stingsild (nedenfor Gol i 2017). Det ble fanget tilsammen 405 ørret i 2020. Antallet karakteriseres som høyt. Ørret var mellom 31 og 230 mm. Høyest antall, 599 ørret, ble fanget i 2016, men da på til sammen 24 stasjoner. Det ble fanget fisk på alle stasjoner i 2020 og årsunger (0+) dominerte. Ørekyt ble ikke påvist på stasjon 2, 8, 10 og 16. Høyest tetthet i 2020 ble funnet på stasjoner som ligger ovenfor Strandafjorden og på stasjonen rett nedenfor Ustedalsfjorden. De høyeste tettheter av 0+ beregnes på stasjon 3, 9, 8 og 15 med høyere enn 75 ind. pr. 100 m2, mens tettheten av 0+ var svært lav på stasjon 2 og 18. De høyeste tettheter av ørret ≥1+ beregnes på stasjonene ovenfor og nedenfor Strandafjorden. Ingen stasjoner hadde imidlertid tetthet av eldre ørret som var høyere enn 25 ind. pr. 100 m2. Tettheten var påfallende lav på alle stasjonene nedenfor utløpet av Hemsil 3, og det er uklart hvordan driften av Hemsil 3 påvirker 1) stranding gjennom variasjon i vanndekket areal og 2) eventuell gassovermetning nedenfor utløpet i Hallingdalselva.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2021). Overvåking av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark Del 1. Resultater fra undersøkelsen i 2020 med vurdering av tidligere år Del 2. Harving som biotopforbedrende tiltak. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble gjennomført elektrofiske og tetthetsberegninger av ørretunger i august 2020 på 7 stasjoner i Tokkeåi og 2 stasjoner i Dalaåi ved metoden «gjentatt uttak». Stasjonene er de samme som tidligere benyttet. Alle stasjonene i Tokkeåi ligger nedenfor utløpet av Lio kraftverk og er tilgjengelige gyte- og oppvekstområder for ørret fra Bandak. I Dalaåi ligger det en stasjon ovenfor det som anses som vandringshinder for ørret fra Bandak. På alle stasjoner fra samløp mellom Dalaåi og Tokkeåi og ned til deltaområdet, st. 2 til st. 6, ble det funnet tilfredsstillende tettheter av årsunger (0+) av ørret i 2020. På en av stasjonene var tettheten svært høy. Sammenliknet med andre år i undersøkelsesperioden har det bare to tidligere år vært beregnet høyere tettheter av 0+. Dette gjelder også for tetthet for alle stasjonene i Tokkeåi samlet. For stasjonene samlet ble tettheten av 0+ i 2020 beregnet til 38,7 fisk/100 m2. Tettheten av eldre fisk beregnes samlet til 15,9 fisk/100 m2. Dette er den tredje høyeste som er beregnet i elva. Høyeste tetthet av ørret eldre enn 0+ ble beregnet på stasjon 2, 4 og 6. Det er gjort flere habitatforbedrende tiltak flere steder i Tokkeåi etter 2016; justering av terskler, utlegging av substrat og harving. Statkraft har ønsket å få vurdert effekten av harving som et habitatforbedrende tiltak. Med det materialet som foreligger på tetthet av årsunger og eldre ørretunger i Tokkeåi er det fram til og med 2020 ikke grunnlag for å hevde at tettheten av ørret er endret som følge av harving. Det må her nevnes at kun få stasjoner som er harva inngår i vurderingene, spesielt for ørretunger eldre enn årsunger.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2020). Overvåkning av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2019. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701149. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn, ca 18 km ovenfor Krøderen, er undersøkt i perioden 2014 til 2019. Undersøkelsen omfatter tilsammen 27 lokaliteter (19 lokaliteter i 2014) i Usteåne og Hallingdalselva. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». Det er gitt en presentasjon og vurdering av resultater samlet inn i hele perioden fra 2014. Videre er ulike delstrekninger i Hallingdalselva behandlet og vurdert separat. Høsten 2019 ble det fanget ørret og ørekyt. Tidligere år er det også påvist gjedde (nedenfor Nesbyen i 2018) og 3-pigget stingsild (nedenfor Gol i 2017). Det ble, som i 2018, gjennomgående funnet lave tettheter av årsunger (0+) og eldre unger av ørret. Det var en tendens til økt tetthet fram til 2017. Høyest tetthet i 2019 ble funnet på stasjoner som ligger nær Strandafjorden, både ovenfor og nedenfor. Tetthet for 0+ var bare høyere enn 25 ind. pr. 100 m2 på stasjon 10, mens det for ørret ≥1+, bare var stasjon 24 som hadde tetthet høyere enn 25 ind. pr. 100 m2 . Årsunger ble ikke funnet på stasjon 2, 14, 25 og på de fire nederste stasjonene, mens det ikke var ørret ≥1+ på 8 av stasjonene; syv av disse ligger nedenfor utløp av kraftstasjonen i Gol, Hemsil 3. Tettheten var påfallende lav på alle stasjonene nedenfor utløpet av Hemsil 3, og det er uklart hvordan driften av Hemsil 3 påvirker 1) stranding gjennom variasjon i vanndekket areal og 2) eventuell gassovermetning nedenfor utløpet i Hallingdalselva. På den nederste stasjonen ved Stavn ble det ikke påvist ørret i 2014, mens det senere år her ble funnet ørret 0+ i lave tettheter, men ikke i 2019. I 2015 ble det ikke funnet ørret på stasjon 14 som ligger rett nedstrøm Gol, mens 0+ ble påvist her i 2016, 2017 og 2018, men ikke i 2019. Ørekyt hadde spredt utbredelse og ble påvist på 21 av de 27 stasjonene i 2019. Tettheten varierte mye mellom stasjoner. De absolutt høyeste tetthetene ble beregnet på stasjoner nedenfor Gol, og da både på stasjoner ovenfor og nedenfor Hallifossen. Disse hadde tettheter som var høyere enn 150 fisk pr. 100 m2.

• Bremnes, Trond & Saltveit, Svein Jakob (2020). Økologisk tilstand i elver og bekker i Salten vannområder basert på bunndyr. Del 2. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701118. Fulltekst i vitenarkiv
• Heggenes, Jan; Stickler, Morten; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2020). Habitatkartlegging av gyte- og oppvekstområder for laks i Ågårdselva. Naturhistorisk museum, Universietet i Oslo. ISSN 9788279701217. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2020). Etterundersøkelse av fiskebestandene i Pålsbufjorden og Rødtjennan etter bygging av terskel ved Rødtjennan, Viken fylke. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701163. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble i perioden 2002-2007 gjennomført biologiske forundersøkelser. Terskelen ble bygget i 2014 og etterundersøkelser ble gjennomført i 2019 for å dokumentere de fiskeribiologiske virkningene av ters¬kelen. Det må presiseres at det er et metodisk problem at manøvreringen av Pålsbufjorden ble endret fra og med 2001, noe som medførte at bestanden av både røye og ørret endret seg gjennom forunder¬søkel¬sesperioden. Her bør det også nevnes at utsetting av ørret ble gjort hvert år fra og med 1991 og fram til 2007, men opphørte fra og med 2008. Det produktive arealet for zooplankton, bunndyr og fisk i Rødtjennan har økt som følge av terskelen. Fra å ha et minste areal på 0,28 km2 ved LRV før terskelen er minstearealet økt til 1,08 km2 når vann¬standen i Rødtjennan er i flukt med damkrona på kote 745. Reguleringshøyden er redusert fra ca 13 m til nå 4,0 m. I oppsummeringen er det lagt vekt på å trekke fram endringer som følge av terskelen ved Rødtjennan, dvs. forskjeller mellom forunder-søkelsene 2002-2007 og etterundersøkelsen i 2019. Der dette ytterligere blir belyst trekkes også forskjellene mellom Rødtjennan og Pålsbufjorden inn. • Det er ingen observerte forskjeller mellom forundersøkelsene og 2019 når det gjelder tempera¬tursjiktning, vannkjemi eller artssammensetning av zooplankton, verken i Rødtjennan eller i Pålsbufjorden. • For bunndyr observeres et større innslag av linsekreps (Eurycercus lamellatus) og rundormer (frittlevende Nematoda) i Rødtjennan i 2019 sammenliknet med forunder-søkelsene. • For fisk er det i 2019 dokumentert en røyebestand i Rødtjennan, og det konkluderes med at denne er et direkte resultat av et permanent større vanndekket areal innenfor terskelen. Påviste årsunger av røye i strandsonen i Rødtjennan viser rekruttering, men aldersfordelingen antyder ujevn rekruttering, både i Rødtjennan og i Pålsbufjorden. Mens røye i siste del av forunder¬søkelsen (2006 og 2007) var fraværende i Pålsbufjorden, var den i 2019 jevnt tilstede både på bunngarn og flytegarn. Det konklude¬res med at rekruttering hos røye i Pålsbufjorden er lav og uforandret fra slik de var i forundersøkelsen, og en årsak kan være at rekrutteringen hos røye nå foregår i Rød-tjennan og at det nå også kommer Pålsbufjorden til gode. • Fangst av ørret (CPUE) både i Pålsbufjorden og i Rødtjennan er påfallende likt mellom for¬undersøkelsene og det funnet i 2019. Dette til tross for terskel i 2014 og opphør av utsetting av fisk i 2007 (siste år med forundersøkelser). I begge innløps¬elvene til Rødtjennan, Halldalsåi og Rambergåne, foregår det betydelig rekruttering. Til tross for det er det ingen tegn til overtallig bestand av ørret i Rødtjennan, og aldersfordeling, lengdefordeling og vekst er påfallende likt det funnet både i forunder¬søkelsen og i Pålsbufjorden i 2019. Det konkluderes derfor med at det skjer utvand¬ring av ørret fra Rødtjennan til Pålsbufjorden. • Rekruttering hos ørret i Pålsbufjorden er begrenset til området ved Godfarfossen. De synlige delene av området består av grovt substrat. Det ble forøvrig ikke funnet re¬krutter av ørret i strandsonen i Pålsbufjorden. Det ble høsten 2018 funnet lav tettet av røye- og ørretunger nedenfor fisketrappa mellom Rødtjennan og Pålsbufjorden. • Det konkluderes med èn felles ørret- og røyebestand i Pålsbufjorden og i Rød¬tjennan, og at disse har lav rekruttering, men at kvaliteten må angis som god eller til dels svært god. • Bestanden av ørekyt er betydelig, med høye tettheter langs land både i Pålsbufjorden og i Rødtjennan, og i stilleflytende partier i Rambergåne.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2019). Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark Resultater fra undersøkelsen i 2019 med vurdering av tidligere år. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701095. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2019). Overvåkning av ørret og ørekyt i Hallingdalselva 2014-2018. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Skrutvold, Johanna; Roseth, Roger; Greipsland, Inga; Aasestad, Ingar; Reinemo, Jonas & Stabell, Trond [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). E16 Bjørum – Skaret. Forundersøkelser i Isielva, Rustanbekken og Holsfjorden, samt i noen mindre bekker. NIBIO. ISSN 9788217022701. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO i samarbeid med FAUN Naturforvaltning, Naturplan og Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk (LFI) utført forundersøkelser av vannkvalitet, bunndyr, begroingsalger og fisk i vannforekomster som kan bli berørt av utbygging av ny E16 Bjørum – Skaret...….

• Brittain, John Edward; Borgstrøm, Reidar; Bremnes, Trond; Haaland, Ståle Leif; Mjelde, Marit & Nilssen, Jens Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Øvre Heimdalsvatn – økologisk langtidsovervåking. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701088. Fulltekst i vitenarkiv
• Greipsland, Inga; Pettersen, Ruben Alexander; Reinemo, Jonas; Skrutvold, Johanna; Roseth, Roger & Stabell, Trond [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2019). E-18 Retvet-Vinterbro. Forundersøkelser av vannkjemi og biologiske kvalitetselementer i 2017 og 2018. NIBIO. ISSN 9788217023579. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO og samarbeidspartnere Faun og LFI utført forundersøkelser av biologiske kvalitetsparametere (bunndyr, begroingsalger og fisk) og vannkjemi i bekker og vassdrag som vil kunne berøres av anleggsaktivitet ved bygging av ny E18 Retvet – Vinterbro. Undersøkelsene har omfattet følgende bekker og vannforekomster (fra sør mot nord): Tingulstadbekken (TIN), Kråkstadelva (KRÅ), Glennetjern (GLE), Skuterudbekken (SKU), Bølstadbekken (BØL) og Vassflobekken (VAS). TIN og KRÅ har avrenning mot Hobølelva og Vansjø,GLE har avrenning mot Hølenvassdraget, SKU og BØL har avrenning mot Årungen og VAS har avrenning mot Gjersjøen. Glennetjern er et lite tjern som er en del av Hølenvassdraget...

• Velle, Gaute; Bækkelie, Knut Andreas Eikland; Arnekleiv, Jo Vegar; Bongard, Terje; Bremnes, Trond & Hall, J. [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2018). Kvalitetssikring av bunndyrbestemmelser i Norge. NORCE Research AS. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bunndyr er viktige indikatororganismer i overvåkingen av ferskvann i Norge, og bunndyr er ett av fire kvalitetselementer i vannforskriften for vurdering av økologisk tilstand. Til tross for at bunndyr brukes i tilstandsvurdering, stilles det ikke formelle krav til kvalitetssikring av laboratorier eller aktører som utfører bunndyrundersøkelser, og de fleste deltar ikke i ringtester eller interkalibrering av metoder og artsbestemmelser. Vi har gjennomført den første sammenlikning av bunndyrbestemmelser i Norge som en ringtest der syv laboratorier bestemte de samme bunndyrene. Testen viste at artsbestemmelser varierer mer enn forventet mellom laboratoriene. Flere rapporterte signifikant forskjellig antall taksa og artssammensetning. Forskjellene ble funnet i prøver fra ulike regioner og habitater. Ulikhetene førte til at klassifisering av økologisk tilstand til en viss grad var avhengig av aktøren som utførte artsbestemmelsene. For Forsuringsindeks 1 fikk 6 % av lokalitetene avvikende klassegrense sammenliknet med majoriteten av aktørene, 7 % av lokalitetene var avvikende for RAMI, 16 % avvikende for Forsuringsindeks 2, 24 % avvikende for Multiclear og 26 % avvik for ASPT. De fleste avvikene gikk over en tilstandsklasse, men variasjoner forekom opptil fire tilstandsklasser. Ringtesten gir ikke grunnlag for a rangere laboratoriene eller aktørene etter kvaliteten på sitt taksonomiske arbeide siden vi mangler en fasit.

• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Brabrand, Åge (2018). Fiskebestanden i Ellingsrudelva og Losbyelva i Fjellhamarvassdraget, Lørenskog kommune. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701002. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2018). Overvåking av ørret og ørekyt i Hallingdalselva i perioden 2014 til 2017. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700951. Fulltekst i vitenarkiv
• Bremnes, Trond & Saltveit, Svein Jakob (2018). Økologisk tilstand i elver og bekker i Salten vannområde basert på bunndyr. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279701026. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2018). Fiskeribiologiske undersøkelser i Aursjøen i Lesja og Nesset kommuner. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700920. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2017). Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016. Naturhistorisk museum. ISSN 9788279700807. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn er undersøkt i 2014, 2015 og 2016. Til sammen omfatter undersøkelsen 19 lokaliteter i 2014 og 24 lokaliteter i i 2015 og 2016. I 2016 ble også to sideløp ved Gol undersøkt. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». Det ble kun påvist ørret og ørekyt. Det ble gjennomgående funnet lave tettheter av årsunger (0+) og eldre unger av ørret. Høyest tetthet ble funnet på stasjoner i Hallingdalselva der denne renner inn i Strandafjorden. I elva nedenfor Hallifossen ble det beregnet svært lave tettheter og på den nederste stasjonen ved Stavn, ble det ikke påvist ørret i 2014. Sammen-lignet med 2014 var tettheten av ørret generelt høyere i 2015 og i 2016 også nedenfor Hallifossen, der det var årsunger på alle stasjoner i 2015, mot bare eldre laksunger i 2014. I 2015 ble ørret ikke funnet på stasjon 14, rett nedstrøm Gol, mens 0+ ble påvist i 2016 i svært lav tetthet. Ørekyt hadde spredt utbredelse, og ble ikke funnet på alle stasjoner i vassdraget. De høyeste tetthetene ble beregnet på øvre og nedre del av den undersøkte strekningen og på en stasjon ovenfor Gol. Bunndyr, innsamlet på seks stasjoner i oktober 2015, ble bearbeidet i 2016. Hensikten med bunndyr var å dokumentere økologisk tilstand i elva med hensyn til organisk forurensning. ASPT- verdiene varierte mellom 5,87 og 6,95. På alle stasjoner med unntak av stasjon 10 ble det beregnet «God» økologisk tilstand med hensyn på organisk forurensning. Verdien beregnet på stasjon 10, 5,87, angir «Moderat» økologisk tilstand. Denne stasjonen hadde også de laveste EPT verdiene (EPT verdi lik 12). Stasjonen ligger i Ål sentrum og kan derfor ha en viss av organisk påvirkning. Hallingdalselva er ikke påvirket av forsuring.

• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2017). En tilstandsvurdering av Enningdalselva i Østfold. Resultater fra ungfiskeundersøkelser i 2013, 2015 og 2016. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. ISSN 9788279700814. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Enningdalselva,i Halden kommune i Østfold renner ut av Bullaresjøen i Sverige. På norsk side er elva 13 km lang og renner nordover og inn i Iddefjorden. Hele elvestrekningen på norsk side fører anadrom fisk. Det meste av denne elvestrekningen består av små innsjøer og stille¬flyt¬ende partier, mens til sammen ca. 3 km er strykstrekninger. Fiskefaunaen er artsrik og det er i løpet av undersøkelsesperioden påvist 12 fiskearter. De mest tallrike fiskearter på strykstrek¬ningene var laks og laue. Ørret var fåtallig. Undersøkelsen omfatter beregning av tetthet av laks- og ørretunger, beregning av smoltantall basert på presmolttettheter og beregninger av gytebestand og gytebestandsmål basert på fangst og fekunditet hos laks. Fisketetthet er beregnet ut fra avtak i fangst ved tre gangers av¬fisking med elektrisk fiske¬apparat på 12 lokaliteter på strykstrekningene i elva. Undersøkelsen er gjennomført om høsten siden 1997. Videre er det gitt en vurdering av årsaken til at det siden 2000 har vært fravær eller lave tettheter av laksunger øverst i elva (ved Holtet). Det har også her vært en betydelig reduk¬sjon i elvemuslingbestanden her i samme periode. Veksten til laksungene må generelt karakteriseres som god. I 2015 og 2016 var årsungene statistisk signifikant (p<0.05) mindre enn de fleste øvrige år (unntatt 1997 og 2012). Noe av årsaken kan forklares av innsamlingstidspunktet. Bestanden av laks besto hovedsakelig av to årsklasser, 0+ og 1+, noe som viser at de fleste laksungene smoltifiserer etter to vekst¬sesonger og vandrer ut i sjøen som 2+. Tettheten av årsunger (0+) har variert svært mye i perioden 1997 til 2016. Høye tetthet av årsunger beregnes i 2015 og i 2016 med henholdsvis 42,5 og 41,1 fisk/100 m2. Dette var en statistisk signifikant høyere tetthet enn i alle tidligere år. Mellom disse to årene var det ingen statistisk signifikant (p< 0.05) forskjell i tetthet. Tettheten som beregnes for 1+ i 2012, 12,9 fisk/100 m2, er den statistisk høyeste som hittil er beregnet. Den naturlige reproduk¬sjonen hos laks i Enningdalselva er god. Eggtetthetene som beregnes er høye og langt høyere enn det som er påkrevet i forhold til oppvekstarealet. Sannsynligvis produseres det et over¬skudd av 0+. Enningdalselva er ett av ni vassdrag i Norge der det foreligger et tilstrekkelig datagrunnlag egnet til modellering av bestand-rekrutteringsforhold (SR) hos laks. Disse danner grunnlag for beregning av såkalte førstegenerasjons gytebestandsmål for norske laksevassdrag, som er hvor mange egg som bør gytes og det antall hunnfisk som er nødvendig for en bærekraftig laksestamme i et vassdrag. Gytebestandsmålet for Enningdalselva er så langt satt til 1 egg pr m2 eller 226 kg hunnfisk (variasjon 113-339). Forvaltningsmålet ansees som nådd og dagen beskatning fremstår som bærekraftig. For laks er det trolig fravær av gyting som er årsak til at det ikke påvises laksunger ved Holtet. År-sak til høy dødelighet av elvemusling er en annen, men er neppe bunnet i generell dårlig vann-kvalitet. En vurdering basert på bunndyr viser at den økologiske tilstanden i Enningdalselva er god. Elva er ikke påvirket av forsuring.

• Brittain, John Edward; Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond; Pavels, Henning; Løfall, Bjørn Petter & Nilssen, Jens Petter (2017). Biodiversity in Wet Sedimentation Ponds Constructed for Receiving Road Runoff. Statens vegvesen. ISSN 9788279700838. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Twelve wet sedimentation ponds, constructed for receiving road runoff, were sampled over a two year period from April 2013 to October 2014. Samples of benthic invertebrates, zooplankton and amphibian were taken in April, June, August and October in both years. Samples for chemical analysis were taken on these occasions. Macrophytes were assessed in August/September 2013 and additional zooplankton samples were taken in August 2016. In general, despite high pollution levels, taxa richness in all groups was high. However, there was considerable variation in taxa richness among the twelve ponds, both within the various groups and between ponds. Despite high pollution levels, wet sedimentation ponds make a positive contribution to freshwater biodiversity in a habitat that is under threat from a wide variety of impacts.

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2016). Fiskeribiologiske undersøkelser i Øvre Langeidvatn, Nedre Langeidvatn og Bordalsvatn i Vinje kommune. Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Petrin, Zlatko; Bækkelie, Knut Andreas Eikland; Bongard, Terje; Bremnes, Trond; Eriksen, Tor Erik & Kjærstad, Gaute [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2016). Innsamling og bearbeiding av bunndyrprøver – hva vi kan enes om. Norsk institutt fro naturforskning. ISSN 9788242629371. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) pålegger en økologisk tilstandsvur-dering og klassifisering av alle ferskvannsøkosystemer, inkludert rennende vann. Vurdering av økologisk tilstand bygger på en rekke indekser utviklet for ulike miljøpåvirkninger på økologisk integritet. Indeksene stiller ulike krav til oppløsningen og hva som er nødvendig av primærdata. Hittil har innsamlingen av primærdata basert seg på metodiske tilnærminger som har vært tolket på ulikt vis av ulike forskere, noe som åpner for at vurderingen av økologisk tilstand kan påvirkes av den eller de som utfører arbeidet. Hvilke konsekvenser det har på økologisk tilstandsvurdering er på det nåværende tidspunkt ukjent. Implementeringen av vannforskriften baseres på ulike biologiske kvalitetselementer, blant annet bunndyr (hvirvelløse dyr). Vi har utført en spørreundersøkelse blant forskere som arbeider med bunndyr i implementeringen av vannforskriften for å identifisere generelle holdninger og fore-trukne metodiske tilnærminger. De foretrukne verktøyene for innsamling av bunndyr var semi-kvantitativ innsamling ved bruk av sparkehåv, og til en viss grad kvantitativ innsamling ved bruk av et Surber-nett. I det neste steget ble vi enige om å teste en standardisert felt- og laboratorie-prosedyre for innsamling av bunndyr fra fire vannforekomster i Midt-Norge. Feltstudien ble gjen-nomført som en dobbel blindtest for å kunne analysere effektene av feltarbeider, laboratorium og ulike miljøparametere på innsamlede data om artsmangfold, bunndyrs preferanse for vann-hastighet, to indekser brukt i vurderingen av økologisk tilstand og nivået av taksonomisk bestem-melse. Vi fant signifikante effekter av feltarbeider og vannforekomst, men størst var effekten av labora-torium. Vi lister opp en rekke anbefalinger som prøver å ta hensyn til effektene av at ulike per-soner utfører datainnsamlingen og som dermed bidrar til et bedre grunnlag for en troverdig vur-dering av økologisk tilstand i rennende vann i Norge. Anbefalingene inkluderer blant annet be-hovet for en akkreditering eller godkjenning av feltarbeidere og laboratorier, innføring av en stan-dardisert taksonomisk liste og bruk av semi-kvantitative sparkeprøver fremfor kvantitative Surberprøver i implementeringen av vannforskriften. Trøndelag, Trondheim, bunndyr, makroinvertebrater, metodeutvik-ling, sparkeprøve, Surberprøve, Homla, Trollbekken, Nidelva, Sagelva, artsmangfold, antall arter, abundance, funksjonelle grupper, Northern Europe, Central Norway, Trondheim, macro invertebra-tes, methodology testing, kick-sampling, Surber-sampling, Homla, Trollbekken, Nidelva, Sagelva, species diversity, density, abundance, functional traits

• Bremnes, Trond; Brabrand, Åge & Saltveit, Svein Jakob (2016). Bunndyr i elver og bekker i forbindelse med ny E-18 mellom Tvedestrand og Arendal. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700739. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med at Statens vegvesen planlegger bygging av ny trase for E18 mellom Tvedestrand og Arendal, har Fylkesmannen i Aust-Agder krevd at vannmiljø undersøkes i forkant av anleggsperioden etter et opplegg som gjør det mulig å klassifisere økologisk status i henhold til vannforskriften, men som også gjør det mulig å dokumentere eventuelle virkninger av veianlegget på vannmiljø både i anleggsperioden og etter at tiltaket er ferdig. I vannforskriften bestemmes den økologiske tilstanden basert på kvalitetselementene påvekstalger, bunndyr og fisk. Multiconsult og Norconsult fikk ansvaret for forundersøkelser av disse utbyggingene, og har gitt Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo i oppdrag å vurdere den økologiske tilstanden i elver og bekker som berøres av tiltaket basert på bunndyr.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2016). Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700685. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn ble undersøkt i perioden 22.-29. september 2014. Til sammen omfatter undersøkelsen 19 lokaliteter i 2014 og 24 lokaliteter i perioden 25.8-7.10 i 2015. Fisk ble innsamlet ved bruk av elektrofiske og fisketetthet er beregnet med metoden for «gjentatte uttak». Det ble kun påvist ørret og ørekyt. Det ble gjennomgående funnet lave tettheter av årsunger (0+) og eldre unger av ørret. Høyest tetthet ble funnet på stasjoner i Hallingdalselva der denne renner inn i Strandafjorden. I elva nedenfor Hallifossen ble det beregnet svært lave tettheter og på den nederste stasjonen ved Stavn, ble det ikke påvist ørret i 2014. Sammenlignet med 2014 var tettheten av ørret generelt høyere i 2015 også nedenfor Hallifossen, der det var årsunger på alle stasjoner i 2015, mot bare eldre laksunger i 2014. I 2015 ble ørret ikke påvist på stasjon 14, rett nedstrøm Gol. Ørekyt hadde spredt utbredelse, og ble ikke funnet på alle stasjoner i vassdraget. De høyeste tetthetene ble beregnet på øvre og nedre del av den undersøkte strekningen og på en stasjon ovenfor Gol.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Bremnes, Trond (2016). Vurdering av fiskebestand og økologisk tilstand basert på bunndyr i Øverlandselva, Bærum. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700708. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  • Utslippet av boreslam har ikke medført dødelighet på ørret- eller laksunger i Øverlandselva • Mengden ørretunger er markert høyere både i Nadderudbekken (hardest belastet med boreslam) og i Øverlandselva nedenfor samløpet, sammenlignet med stasjonen ovenfor Nadderudbekken • Stor eggdødelighet som følge av tilslamming av allerede lagte gytegroper vil først kunne spores i form av en redusert årsklasse i 2016, men høy dødelighet pga. dette utslippet er ikke sannsynlig • Det ble ikke funnet en reduksjon i filtrerende arter/grupper, som knottlarver • De endringer i fanasammensetning som dokumenteres, en lavere EPT-verdi og ASPT indeks nedenfor Nadderudbekken, må tilskrives økt organisk belastning Dersom dette er begrenset til ett utslipp, vil mindre effekter på bunndyr relativt raskt bli kompensert ved drift av organismer fra ovenforliggende områder, forutsatt at bunnforholdene ikke er varig endret gjennom sedimentasjon og at organisk belastning fra Nadderudbekken reduseres. I henhold til vannforskriften må tiltak iverksettes for å bedre økologisk tilstand i Nadderudbekken.

• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2016). Tetthet av ungfisk i Hurdalselva, Gjødingelva og Hegga i Hurdal kommune i 1997-2015. Naturhistorsik museum, Unioversitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond; Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2016). En vurdering av økologisk tilstand i Akerselva og Hovinbekken basert på bunndyr og fisk. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700692. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond; Brabrand, Åge & Pavels, Henning (2015). Tilstand for bunndyr og fisk i Lysakerelva og Mærradalsbekken i 2014. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Etter oppdrag fra Oslo kommune, Vann og avløpsetaten er det gjennomført en undersøkelse av bunndyr og fisk for å belyse økologisk tilstand i henhold til vannforskriften i Lysakerelva og Mærradalsbekken i 2014. Resultatene skal benyttes som kontroll på eventuelle endringer som finner sted over tid som følge av tiltak mot forurensning. Undersøkelsen omfatter syv stasjoner i Lysakerelva og fire stasjoner i Mærradalsbekken. Fisk er innsamlet med elektrisk fiskeapparat, mens bunndyr er inn-samlet på strykstrekninger ved bruk av sparkemetoden. Økologisk tilstand er basert på bunndyr og ASPT-indeks, og verdiene fra denne er omregnet til N-EQR. EPT indeksen, som er summen av antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer er benyttet til å vurdere endringer i diversitet.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2015). Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700579. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Pavels, Henning & Bremnes, Trond (2015). Prøvefiske i Østensjøvannet, Oslo kommune 2014. NHM, Univ. i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Brittain, John Edward; Saltveit, Svein Jakob; Gjemlestad, Lars & Haaland, Ståle Leif (2015). En vurdering av virkning på bunndyr og fisk ved økt senkning av Vinstern i Oppland. UiO, Naturhistorisk museum. ISSN 9788279700586. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning; Haaland, Ståle Leif; Gjemlestad, Lars & Saltveit, Svein Jakob (2015). Fiskeribiologisk undersøkelse i Totak og Våmarvatn i Vinje kommune. UiO, Naturhistorisk museum. ISSN 9788279700630. Fulltekst i vitenarkiv
• Bremnes, Trond; Brabrand, Åge; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2014). Tilstand for bunndyr og fisk i Alna og Sognsvannsbekken-Frognerelva i 2013. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700470. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2014). Fiskeribiologisk undersøkelse i nedre del av elvene Mår og Gøyst i Tinn kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700500. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge & Bremnes, Trond (2014). Fiskeribiologisk undersøkelse av Votna elv, Buskerud fylke. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700494. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Pavels, Henning; Bremnes, Trond; Marthinsen, Gunnhild; Dokk, John Gunnar & Museth, Jon (2014). Påvisning av gyteområder for asp og erfaring med bruk av el-fiskebåt i Leira og Nitelva. Naturhistorisk museum, UiO. ISSN 9788279700548. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2013). Status for fisk, bunndyr og elvemusling i Brusdalsvassdraget. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700401. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Heggenes, Jan & Pavels, Henning (2013). Bunndyr og fisk i terskler i Usteåne ved Geilo. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Kraabøl, Morten; Braband, Åge; Bremnes, Trond; Dokk, John Gunnar; Johnsen, Stein Ivar & Pavels, Henning [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2013). Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi og Bandakdeltaet - Resultater fra undersøkelsene i 2012. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242625618. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne årsrapporten presenteres de viktigste resultatene fra undersøkelsene i 2012 i det fire-årige undersøkelsesprogrammet «Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi». I forbindel-se med revisjon av Hogga dam ble det i tillegg igangsatt undersøkelser for å kartlegge ungfisk av ørret, niøye og bunndyr i deltaområdet til Tokkåi i Bandak. Resultatene er kun rapportert summarisk. En mer utførlig diskusjon i henhold til prosjektets formål vil bli gjort i sluttrapporten i 2014. Bunndyr i Tokkeåi og Dalaåi: Det ble gjennomgående funnet lave tettheter av bunndyr i Tokke-åi. På alle de undersøkte stasjonene var det antallmessig betydelig dominans av små fjær-mygglarver. Dersom fjærmygglarver trekkes ut av materialet, var det små forskjeller i den pro-sentvise fordelingen mellom de såkalte EPT-artene (døgn-, stein- og vårfluer), der steinfluer dominerte. EPT-artene er viktige næringsdyr for fisk. De er relativt store og inngår i drivet, som er en viktig for ørretunger på næringssøk. Alle stasjonene med unntak av st. 3 fikk en økolo-gisk tilstandsklasse «God» eller «Svært god», i henhold ti EU sitt Vanndirektiv. St. 3 fikk til-standsklasse «Moderat», dvs. lavere enn akseptabelt. Bunndyr i deltaet: Bunndyrsamfunnet bestod av larver av vårfluer, døgnfluer, fjærmygg og mudderfluer, hvorav flere er viktige næringsdyr for fisk. Det ble imidlertid også funnet høye tettheter av marflo og asell på flere av stasjonene, men variasjonen i utbredelse og tetthet var stor. Av øvrige krepsdyr ble linsekreps funnet i store mengder på alle lokalitetene. Temperaturmålinger i deltaet: Det ble målt små forskjeller i temperatur mellom bunnsubstratets overflate og 30 cm nede i grusen. Disse forklares med døgnvariasjon og forsinket soloppvar-ming nede i substratet. Det ble ikke registrert utstrømning av grunnvann med typiske grunn-vannstemperaturer. Ungfiskregistreringer i Tokkeåi og Dalaåi: På strekningen fra samløp med Dalaåi til deltaområ-det ble det funnet relativt høye tettheter av årsunger (0+) av ørret i 2012, og tettheter over 40 ind. /100 m-2 ble beregnet på flere stasjoner. Tettheten av ørretunger eldre enn 0+ lå på de fleste stasjoner mellom 1 og 25 ind./100 m-2 Generelt sett var tettheten av eldre ørretunger høyere på de fleste stasjonene i 2012 sammenlignet med 2011. I Dalaåi nedenfor foss ble det i 2012 beregnet 19,4 ind. av 0+/100 m-2, mens tettheten ovenfor var 14,1 ind. av 0+/100 m-2. Det bemerkes at det i 2011 ikke ble funnet 0+ ovenfor fossen. Det ble også funnet lave tettheter av ørekyt og bekkeniøye i 2012, men ingen 3-pigget stingsild. I 2012 var 0+ ørret i Tokkeåi mel-lom 40 og 64 mm, og kroppslengdene i 2012 var signifikant mindre sammenlignet med 2011 på de øverste stasjonene.

• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning & Bremnes, Trond (2013). Fiskeribiologisk undersøkelse av Strandavatn i Hol kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700395. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2013). En tilstandsvurdering av Enningdalselva i Østfold. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. ISSN 9788279700388. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Haaland, Ståle Leif; Gjemlestad, Lars & Pavels, Henning (2013). Effekt på bunndyr og fisk i Akerselva etter utslipp av fyringsolje. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700418. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning & Bremnes, Trond (2012). Fiskeribiologisk undersøkelse i Rødungen i Ål og Nore-Uvdal kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700296. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Gjemlestad, Lars; Haaland, Ståle Leif; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2012). Fiskeribiologisk undersøkelse i Våsjøen i Moksavassdraget, Øyer kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700319. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning; Saltveit, Svein Jakob & Schneider, Susanne Claudia (2012). Del 1. Biologisk tilstandsvurdering av Hølenvassdraget, basert på bunndyr og fisk. Del 2. Begroingsalger i Hølen-vassdraget – resultater fra undersøkelser i 2011. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700272. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Heggenes, Jan & Pavels, Henning (2012). Hemsil 3. Fagtema fisk og ferskvannsbiologi. Sluttrapport. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2012). Tilstand for bunndyr, fisk, edelkreps og elvemusling i Akerselva etter utslipp av hypokloritt. Universitetet i Oslo. ISSN 9788279700364. Fulltekst i vitenarkiv
• Bremnes, Trond & Brittain, John Edward (2011). Vurdering av økologisk tilstand i Gudbrandsdalslågen og Gausa, Oppland. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Saltveit, Svein Jakob (2011). Biologiske undersøkelser i Numedalslågen. Del 1: Fiskeribiologiske undersøkelser i Lågen i Veggli, Rollag og Flesberg kommuner. Naturhistorisk Museum,. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2011). Blodsugende knott og vassdragsreguleringer. Kan masseforekomst predikeres? Norges vassdrags- og energidirektorat. ISSN 9788241007729. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2011). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2010. Vikedalsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for Naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kalking av Vikedalselva ble iverksatt fordi det var en tilbakegang i laksefisket og fordi det i flere år fra 1981 ble registrert dødelighet på smolt og presmolt i elva (SFT 1983). Laks utgjorde imidlertid fram til begynnelsen av 1990-tallet en langt mindre andel av fangstene enn sjøørret. Fangstene av sjøørret økte før elva ble kalket. Etter kalking var det en betydelig økning i fangstene av laks fram til 2001. Fisket etter sjøørret var fredet fra 2008. Tellingeneav gytefisk fram til 2009 viste at elva fremdeles hadde en livskraftig bestand av sjøørret. Det høye antall gytefisk i 2010 gir nå grunn til optimisme for sjøørretbestanden i vassdraget. Det synes i tillegg å være en reduksjon og negativ tendens i fangstene av laks, noe som har ført til at elva ble fredet i 2010. Dykkerregistreringene viste at gytebestanden av laks i 2008 var nesten dobbelt så høy som i 2007, men at den i 2009 var lavere enn i 2007. Imidlertid var den svært høy i 2010. Et høyt antall gytefisk kan skyldes fredningen. Det forventes økte tettheter av 0+ laks i 2011. Begrensende faktorer for produksjon av sjøørret bør klarlegges slik at andre tiltak enn kalking kan iverksettes.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2011). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2010. Frafjordelva. 3. Fisk. Direktoratet for Naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kalking har opplagt hatt en positiv effekt på bestanden av laks i Frafjordelva, og det fanges nå mer laks enn noen gang i vassdraget. Det er imidlertid etter 2000 en reell nedgang i sjøørretfangst, som nå er på et lavmål (i 2009). Tellingene av gytefisk i Frafjordelva viser også at antallet sjøørret er lavt og synkende. Dette gir grunn til bekymring for ørret bestanden. Tellingene gir en indikasjon på at det var en svært bra gytebestand av villaks, med dominans av mellomlaks. Tettheten av 0+ laks ble fram til 2010 karakterisert som tilfredsstillende, selv om det har vært en reduksjon fra 2006. Tettheten av eldre laksunger var også fram til 2010 tilfredsstillende og økende. Den lave tettheten i 2010 lar seg ikke umiddelbart forklare, men kan skyldes flom i forkant av fiskeunder søkelsene. Det ble tidligere satt ut yngel av laks i elva, og dette ga en usikkerhet med å vurdere effekten av kalking. Dette skyldes ikke bare det forhold at den utsatte fisken ikke lot seg skille fra naturlig reprodusert fisk, men også det forhold at gytefisk benyttes i produksjon av utsatt fisk. I 2010 ble det satt ut øyerogn på strekningen nedenfor Molaugvatnet. Klekkeprosenten var svært høy, men til tross for disse utsettingene og naturlig reproduksjon fra en tilfredsstillenede gytebestand ble det ikke funnet 0+ på strekningen med utsetting.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2011). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2010. Rødneelva. 3 Fisk. Direktoratet for Naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ble konkludert med at laksebestanden var truet på grunn av økt forsuring. Fredning av laks i perioden 1989 til 1992, dvs. i perioden forut for kalking, gjør det vanskelig å avgjøre effekten av kalking. Den kraftige reduksjonen i ørretfangster på slutten av fredningsperioden for laks kan tyde på at vannkvaliteten ikke var optimal før kalking. I årene 2000 til 2005 var det en økning i fangstene av laks til omtrent samme nivå som i perioden 1980 - 1989, og det er ikke urimelig å sette dette i sammenheng med kalkingen av vassdraget. Den største endringen etter kalking er en betydelig reduksjon i fangst av sjøørret og i tettheten av ungfiskbestanden av ørret. Denne reduksjonen i tetthet inntreffer selv om sjøørreten har vært fredet de siste tre årene. Tellingene av gytefisk viste også at antallet sjøørret var lavt i forhold til vassdragets størrelse i 2008, men en dobling av antallet i 2009 ga ingen økt tetthet av 0+ ørret i 2010.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Kleiven, Einar; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Tovdalsvassdraget. 3 Anadrom fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Brittain, John Edward (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Mandalsvassdraget. 4 Bunndyr. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Vegårvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Arendalsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Bremnes, Trond (2010). VURDERING AV VANNKVALITET I HUNNSELVA OG KONGLESTADELVA, GJØVIK KOMMUNE, OPPLAND. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. Fulltekst i vitenarkiv
• Skarbøvik, Eva; Gjemlestad, Lars; Saltveit, Svein Jakob; Haaland, Ståle Leif; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2010). Overvåking langs Rv 3 og 25 gjennom Løten og Elverum. Biologisk og kjemisk tilstand i elvene Fura, Vingerjessa og Terninga. NIBIO. ISSN 9788217007197. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bioforsk og LFI har på oppdrag fra Statens Vegvesen overvåket elvene Fura, Vingerjessa og Terninga i forbindelse med at det planlegges ny Riksvei 3 mellom Løten og Elverum. Vannkjemi, bunndyr, fisk, og bunnsediment (kjemi og kornfordeling) er undersøkt. Vannforekomstene oppnår i dag ikke god tilstand, hovedsakelig pga. for høye verdier av næringsstoffer og enkelte tungmetaller. Undersøkelsene gir stort sett et godt grunnlag for vurdering av nåtilstand, dvs. før ny vei anlegges, men det anbefales at vannkjemi undersøkes bedre, enten ved mer frekvente målinger av utvalgte parametre eller ved å sette opp automatisk overvåking med sensorer.

• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond; Brabrand, Åge; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Mandalsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Brittain, John Edward (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Vegårvassdraget. 4 Bunndyr. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Kleiven, Einar; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Espedalselva. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Lygnavassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Audna. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Vikedalsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Rødneelva. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Sokndalselva. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Brittain, John Edward (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Kvinavassdraget. 4 Bunndyr. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Kvinavassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Bremnes, Trond & Brittain, John Edward (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Audna. 4 Bunndyr. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Ogna. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Bjerkreimsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2010). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2009. Frafjordelva. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Pavels, Henning; Bremnes, Trond & Brabrand, Åge (2010). Kartlegging av elvemusling i Buskerud. Naturhistorisk Museum. Fulltekst i vitenarkiv
• Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Pavels, Henning; Saltveit, Svein Jakob; Edvardsen, Hanne & Mjelde, Marit (2010). Biologiske undersøkelser i Numedalslågen. Naturhistorisk Museum. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2009). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2008. Frafjordelva. 3 Fisk. Direktoratet for Naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kalking har opplagt hatt en positiv effekt på bestanden av laks i Frafjordelva, og det fanges nå mer laks enn noen gang i vassdraget. Det er imidlertid en reell nedgang i sjøørretfangst, som nå er på et lavmål. Dette gir grunn til bekymring for ørretbestanden. Tellingene av gytefisk i Frafjordelva viser også at antallet sjøørret er lavt, mens tellingene gir en indikasjon på at det var en svært bra gytebestand av villaks i 2008. Utviklingen kan tyde på at kalking forskyver konkurranseforholdet mellom de to artene, men også forhold i sjøen, som for eksempel lakselus, kan ha ulik effekt på artene. Tettheten av 0+ laks må kunne karakteriseres som tilfredsstillende, selv om det var en reduksjon i denne fra 2006. Tettheten av eldre laksunger er også tilfredsstillende og stabil. Manglende positiv respons i form av ytterligere økt tetthet av eldre laksunger, kan skyldes en bergrensning i oppvekstområder for eldre laksunger eller at disse oppholder seg på områder i elva som ikke dekkes av undersøkelsen og derved blir underestimert. Det settes ut laks i elva, og dette gir en usikkerhet med å vurdere effekten av kalking. Dette skyldes ikke bare det forhold at den utsatte fisken ikke lar seg skille fra naturlig reprodusert fisk, men også det forhold at gytefisk benyttes i produksjon av utsatt fisk, og derved går på bekostning av naturlig reproduksjon. Den utsatte fisken settes også på anadrom strekning sammen med fisk bedre tilpasset de naturlige forhold. Det er vist at utsatt fisk i liten grad bidrar til økt gytebestand og at uttak av stamfisk kan gå på bekostning av naturlig reproduksjon.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2009). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2008. Rødneelva. 3 Fisk. Direktoratet for Naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kalking av Rødneelva ble iverksatt fordi det ble konkludert med at laksebestanden var truet på grunn av økt forsuring. Fredning av laks i perioden 1989 til 1992, dvs. i perioden forut for kalking, gjør det vanskelig å avgjøre effekten av kalking som kom i gang i 1996. I årene 2000 til 2005 har det skjedd en økning i fangstene av laks til omtrent det nivået som var i perioden 1980 til 1989, og det er ikke urimelig å sette dette i sammenheng med kalking. Den kraftige reduksjonen i ørretfangster i fredningsperioden for laks kan tyde på at vannkvaliteten ikke var optimal før kalking. Den største endringen etter kalking er en betydelig reduksjon i fangst av sjøørret og i tettheten av ungfiskbestanden av ørret. Tellingene av gytefisk viser også at antallet sjøørret var lavt i forhold til vassdragets størrelse.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar; Pavels, Henning & Gabrielsen, Sven Erik (2009). Kalking i laksevassdrag - Effektkontroll i 2008. Vikedalsvassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for Naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kalking av Vikedalselva ble iverksatt fordi det var en tilbakegang i laksefisket og fordi det i flere år fra 1981 ble det registrert dødelighet på smolt og presmolt i elva (SFT 1983). Laks utgjorde imidlertid fram til begynnelsen av 1990-tallet en langt mindre andel av fangstene enn sjøørret. Fangstene av sjøørret økte før denne ble kalket. Etter kalking var det en betydelig økning i fangstene av laks fram til 2001. Det fanges nå praktisk talt ikke sjøørret. Sjøørret var fredet i 2008. Tellingene av gytefisk viser at elva fremdeles har en livskraftig bestand av sjøørret, men at antallet var relativt lavt. Det synes i tillegg å være en reduksjon og negativ tendens i fangstene av laks. Dette, sammen med en reduksjon i ungfiskbestanden av både laks og ørret, gir grunn til en viss grad av bekymring. Dykkerregistreringene viste imidlertid at gytebestanden av laks i 2008 var nesten dobbelt så høy som i 2007. Ut fra dette bør det forventes en høyere tetthet av 0+ laks i 2009. Behovet for kalking og kalkingstrategi bør vurderes med hensyn på å ivareta vassdragets sjøørretbestand samtidig som andre tiltak i vassdraget bør vurderes.

• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Ognavassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Kvinavassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saltveit, Svein Jakob; Brabrand, Åge; Bremnes, Trond; Kleiven, Einar & Pavels, Henning (2009). Kalking i vann og vassdrag Effektkontroll av større prosjekter 2008. Lygnavassdraget. 3 Fisk. Direktoratet for naturforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA