Fremtiden til Linné-benken i Botanisk hage

Gikk du glipp av dialogmøtet om Carl von Linné-benken? Her kan du se hele opptaket.

Diskusjon rundt Linné-benken etter dialogmøtet.
Paneldeltagerne tar den mye omtalte benken i øyensyn. Fra venstre: Ordstyrer Torkjell Leira, Hashim Mayow, Stian Antonsen, Jon Aga, Dag O. Hessen og Brit Lisa Skjelkvåle. Foto: Dag Inge Danielsen, NHM

Fredag 11. juni arrangerte Naturhistorisk museum dialogmøte om Linné-benken i Botanisk hage. 

Se hele arrangementet i opptak (YouTube)

– Å se debatten bli blåst opp – med riksdekkende medier og stortingspolitikere som går ut og kaller den «ytterliggående vås» – det gjorde meg bekymret og redd.

Dette sa Jon Aga, som er 17 år og leder for ungdomsutvalget i bydel Gamle Oslo. Han snakket om mediedebatten rundt Linné-benken i Botanisk hage høsten 2020. Nylig var han en av fem paneldeltagere som delte sine tanker om benken og saken på et direktestrømmet arrangement i Klimahuset, Naturhistorisk museum.

Aga forklarte hvordan saken startet med innspill fra ungdom i bydelen som reagerte på benken til Linnés ære.

 – Jeg ble først ekstremt glad da Hasti Hamidi og flere i bydelsutvalget tok ansvar ved å ta opp saken og be Naturhistorisk museum om å endre dedikasjonen. På den måten viste de at ungdommens stemme faktisk betyr noe, sa Aga.

– Jeg ble derimot ikke glad for debattklimaet rundt denne saken. Jeg er redd for at det er blitt vanskeligere å være ungdom og ta del i politikken. Og jeg er bekymret for at debatten har ført til at ungdom med minoritetsbakgrunn lar være å ta del i politikken.

Sauset sammen

To personer deltar i debatt.
Dette er en viktig debatt, men mye ble sauset sammen, sa Stian Antonsen, representant for SV i bydelsutvalget for Gamle Oslo. Leder for ungdomsutvalget i bydelen Jon Aga (t.v.) ble glad for at saken ble tatt opp, men ikke for debattklimaet rundt saken.  Foto: Truong Pham, NHM

Stian Antonsen og Hasti Hamidi, begge SV, fremmet i fjor et forslag i bydelsutvalget om å endre skiltingen av Carl von Linnés benk. De to snakket med ungdommer fra lokalmiljøet som hadde lært om Linné som den vitenskapelige rasismens far. På den bakgrunnen ble de fortørnet over å finne en benk med hans navn i hagen som er så viktig for befolkningen på Tøyen. De ville derfor at begge sider av Linnés vitenskapelige historie skulle komme bedre frem. Han arbeidet ikke kun med  planetsystematikk, men var også botanikeren som systematiserte og klassifiserte mennesker etter farger.

– Dette er en viktig debatt, som ikke bare er lokal, men også nasjonal og global, sa Stian Antonsen i dialogmøtet.  – Men mye ble sauset sammen, og de færreste som deltok i debatten var opptatt av botanikk eller antirasisme. Jeg opplevde at mange gikk på autopilot og uttalte seg uten å ha satt seg inn i saken, sa Antonsen.

– Det blir vanskelig å ta en slik debatt når man blir satt i bås allerede før man har begynt å snakke. Derfor er jeg veldig glad for at vi har denne dialogen nå. Jeg synes vi skal ha en debatt om eksisterende benker, statuer og monumenter. Så håper jeg at neste steg blir å oppkalle statuer og gater etter flerkulturelle, samiske og skeive personer.

Klart rasistisk

Biolog Dag O. Hessen har skrevet bok om Carl von Linné. Også han poengterte at det er en viktig debatt som har kommet opp.

– Når Linné klassifiserte mennesker etter hudfarge, er det klart det er rasistisk. Hadde det vært slik at dette hadde utgjort en stor og viktig del av det han gjorde, så mener jeg at benken burde vært fjernet – eller utstyrt med en slags advarsel. Men det var bare en liten del av alt det han gjorde, sa Hessen.

Han understreket samtidig at denne lille delen ikke var noen triviell eller bagatellmessig sak.

– Kanskje var han en forløper til en vitenskapeliggjøring av inndeling av mennesker. Men ved å ta vare på denne delen av historien, viser vi også hvordan ting har gått framover i vitenskapen. For biologien i dag har snudd opp ned på dette. Det er i dag stor enighet om at det ikke er noe grunnlag for å dele inn mennesker i raser. Nettopp denne endringen i syn synes jeg det er viktig å få fram, sa Hessen.

– Hvis man fjerner alt dette, fjerner man også det faktum at verden har gått framover.

Optimistisk

Tre paneldeltagere i dialogmøte om Linnebenken.
Jeg har et godt håp om at Naturhistorisk museum vil formidle hvordan vi tenker, vi som har minoritetsbakgrunn og har vært undertrykt lenge, sa Hashim Mayow, her mellom Dag O. Hessen og Brit Lisa Skjelkvåle. Foto: Truong Pham, NHM

Hashim Mayow er nestleder i Samarbeid for inkluderende dialog (SID). Han oppfordret Naturhistorisk museum til å få fram tydelig de negative sidene ved Linnés virke.

– Jeg er glad for at dere viser at dere lytter. Det er viktig at dere ikke forsøker å skjule mannens dårlige sider. Og jeg er optimistisk. Jeg har et godt håp om at Naturhistorisk museum vil formidle hvordan vi tenker, vi som har minoritetsbakgrunn og har vært undertrykt lenge. Hvis dere derimot hadde beholdt benken uten å gjøre noe med budskapet, hadde jeg blitt provosert, sa Mayow.

Har vi en blindsone?

Museumsdirektør Brit Lisa Skjelkvåle mente denne saken viser hvor viktig det er å sette seg ned og snakke sammen.

Det er vårt oppdrag å forske på naturmangfold og formidle om dette. Mangfoldsarbeid rettet mot publikum, har vi derimot ikke vært så opptatt av. Vi må spørre oss selv om vi har en blindsone når det gjelder naturvitenskap og rasisme. Og hvordan kan vi jobbe for å avdekke våre blindsoner og bli mer inkluderende? Det vil komme flere slike saker. Og da håper jeg vi tar med oss en dypere forståelse av hvordan vi kan håndtere denne type spørsmål.

Det nytter

I den påfølgende debattrunden var det flere som la vekt på det positive i at saken hadde utspring i lokalmiljøets engasjement. Til tross for at debatten til tider hadde en hatsk tone, mener forslagsstillerne fra bydelsutvalget i dag at det har kommet noe godt ut av den:

– Dette sender et signal til lokalbefolkningen, om at hvis du er engasjert og tar opp en sak, så nytter det faktisk. Det kan skje endringer, sa Stian Antonsen.

Flere av paneldeltagerne kom inn på at saken ble blåst opp til det ugjenkjennelige i mediene, og også at den etterlot et usant inntrykk av at politikerne ville fjerne benken.

– Bydelsutvalget har aldri bedt Naturhistorisk museum om å fjerne noe, men å fortelle om flere sider og belyse hele historien, sa Jon Aga.

Også Stian Antonsen kommenterte at bydelspolitikerne i Gamle Oslo er blitt beskyldt for å ville fjerne deler av historien:

–  Ved å reise denne debatten, er vi tvert imot med på å løfte fram kunnskapen. Vi bidrar til en mer kompleks historieforståelse. Vi må kunne ha debatter om hvem det offentlige rommet er til for.  Det å stille spørsmål handler ikke om historieløshet, men om økt kunnskap.

Tanker for fremtidens museum

Kvinne diskuterer og gestikulerer.
Mitt håp er at benken ikke skal provosere, og at plasseringen i systematisk hage blir oppfattet som naturlig og riktig, sa Brit Lisa Skjelkvåle. Foto: Truong Pham, NHM

En debatt som dette er i seg selv viktig, påpekte museumsdirektør Brit Lisa Skjelkvåle mot slutten av møtet.

– Men vi må ta med oss disse tankene i andre saker. Vi må tenke på hvordan vi formidler, hva slags språk vi bruker, hvem som jobber her, hvem som har omvisninger hos oss og så videre, sa Skjelkvåle.

– Det er en større selvransakelse på gang i museumsverdenen, og med god grunn. Jeg vil minne om at det har skjedd mye på noen få tiår, og vi har beveget oss i riktig retning.

Museumsdirektøren ser nå fram til å utforme et nytt skilt som viser at museet forstår problematikken og debatten rundt Linné-benken:

– Mitt håp er at benken ikke skal provosere, og at plasseringen i systematisk hage blir oppfattet som naturlig og riktig.

Emneord: Linnébenken, rasismedebatt Av Dag Inge Danielsen
Publisert 15. juni 2021 15:02 - Sist endret 22. juni 2021 22:35