Hva levde sammen med øglene?

Ammonitter

Ammonitter er en gruppe utdødde blekkspruter som hadde et ytre skall av kalk. Skallet var delt inn i flere kamre som var forbundet med en kanal, et rør, som kalles en sifo. I bergartene fra tidsperiodene jura og kritt på Svalbard er det funnet en rekke arter av ammonitter. Mange av disse artene er funnet over hele verden, og man antar at de svømte rundt i det åpne havet, kanskje transportert av havstrømmer. Perisphinctes er en slik slekt som er funnet fra Svalbard i nord til Chile i sør. Denne slekten er meget vanlig i Tyskland og England, og man bruker slike blekkspruter for å sammenligne lagene i fjellet i områder som i dag ligger langt fra hverandre. Kanskje disse funnstedene lå nærmere hverandre i jura, og siden har de drevet fra hverandre? Hvordan kan det ha skjedd?

De litt eldre lagene fra triasperioden inneholder en annen gruppe blekkspruter: ceratitter. Flere av disse ble først funnet på Svalbard, blant annet Svalbardiceras spitzbergense, fra de eldste triaslagene.

I dag kjenner vi bare en type blekkspruter som har et tilsvarende ytre kalkskall: Nautilus.

Belemnitter

Belemnitter tilhører den samme hovedgruppen som dagens tiarmede og åttearmede blekkspruter. Disse er karakterisert av et lite, innvendig skall, som er fullstendig dekket av et bløtvev. Belemnittene har et kraftig, som regel sylindrisk indre skall som lett bevares som fossil, og man kan finne disse i store mengder.

Ammonitter og belemnitter var antakelig øglenes viktigste byttedyr. Fra andre steder i Europa er det funnet fossile fiskeøgler med magen full av skall av belemnitter og kroker fra armene. Det kan ikke ha vært enkelt å fordøye skallene, men innholdet, selve dyret, var nok en delikatesse. Enkelte ammonitter overlevde angrepene fra fiskeøglene, og det er faktisk funnet fossiler der man tydelig kan se bitemerker i skallet.

Både ammonittene og belemnittene døde ut samtidig som de landlevende dinosaurene, på overgangen kritt-tertiær, for 65 millioner år siden.

Muslinger

Muslinger er den andre vanlige gruppen fossiler vi finner i juralagene på Svalbard. Disse er tilsynelatende ikke ulike de muslingene vi finner i dag. Mange har en usymmetrisk form, ikke ulik dagens blåskjell. En vanlig form er Buchia, som vi finner både flattrykt sammen med ammonittene i kalklagene, men også bevart i perfekt tilstand i den bløtere skiferen. Muslingene levde på havbunnet sammen med en rekke andre organismer, men svært få er kjent fra Svalbard. Ut fra funn andre steder i verden har vi all grunn til å tro at både koraller, svamper og sjøpinnsvin dekket store deler av havbunnen. I Tyskland er det funnet en mengde sjøliljer (en dyregruppe i slekt med sjøstjernene og sjøpinnsvinene) sammen med fossile marine øgler. Disse kunne sitte festet til havbunnen eller til drivende trestammer, og vi tror vi har funnet slike på Svalbard, festet til knoklene av for lengst døde øgler.

AmmonittEn flott ammonitt fra jura, Frankrike, av slekten Perisphinctes, som finnes over hele verden, inkl. Spitsbergen CeratittEn blekksprut (ceratitt, ikke ammonitt) fra tidlig trias, Spitsbergen, med det klingende navnet Svalbardiceras spitzbergense
CardiocerasCardioceras - en ganske flat ammonitt fra øvre jura, Spitsbergen AmmonittEn ammonitt fra Diabasområdet, med perlemor bevart i skallet
BelemnitterBelemnitter ligger løse på den mørke skiferen Ammonitter i skiferlagene
BuchiaBuchia - en musling, her oppbevart tredimensjonalt BuchiaEt lag med flattrykte muslinger av typen Buchia

Publisert 29. mars 2011 11:00 - Sist endret 15. jan. 2015 10:41