I kritt var landskapet slitt ned og hadde et lavt relieff. Havnivået endret seg flere ganger i løpet av perioden, og førte til at landområder ble oversvømmet.
De største oljeinstallasjonene i Nordsjøen henter opp olje fra porøse kritt-bergarter (reservoarbergarter), men oljen i seg selv er dannet fra organisk rike skifre (kildebergarter) av jura alder. Oljen har migrert inn i krittet. De typiske skrivekrittavsetningene er avsatt i et grunnhav, mens typiske dypavsetninger består av mørke skifre slik vi finner dem på Svalbard.
Livet i kritt
På landjorda utviklet blomsterplantene (angiospermene) seg med eksplosiv hastighet utover i kritt, og nære slektninger til dagens bjørk (Betula), eik (Quercus), poppel (Populus) og magnolia oppsto. Tidligere i kritt eksisterte det en flora svært lik den i jura, med bl.a. cycadéer, bennetitter og Ginkgo-former. Bartreet Sequoia, som senere spiller en viktig rolle i de tertiære floraene kommer også inn. Dyrelivet på landjorda var dominert av dinosaurene. Ankylosaurus, Parasaurolophus, Triceratops, Iguanodon og Tyrannosaurus er velkjente former som levde i kritt. På Svalbard er det funnet fotspor av en iguanodonlignende dinosaur fra tidlig kritt (120-130 millioner år siden). I lufta hersket flyveøglene, som f.eks. kjempene Pteranodon og Quetzalcoatlus. Pattedyrene i kritt var for det meste insektere, men multituberkulatene var en gruppe planteetere som var suksessfulle i kritt. I begynnelsen av kritt forekommer de første pungdyrene (de som føder et lite forster som utvikler seg videre i pungen) og de plasentale pattedyrene (de hvor fosteret utvikler seg lenge i morens livmor p.g.a. morkaken). Fuglelivet i kritt var antagelig relativt rikt. Fugler fra spurvestørrelse til struts er funnet.
 |
| Tegning: B. Bocianowski, NHM |
I havet opptrer de skallbærende algene kokkolittene i store mengder. Det er skallene fra disse kalkflagellatene som gir opphav til krittslammet, som er igjen er grunnlaget for dannelsen av krittbergartene (skrivekrittet). Encellete dyr, foraminiferer, opptrer også i store mengder i kritthavet. En Globigerina-lignende form gir opphav til det såkalte globigerinaslammet avsatt på større havdyp. Kiselsvamper opptrer hyppig, og man antar at det er spikler fra disse som har avgitt kisel (silika, SiO2) til sedimentet, som etterhvert har gått over til flint og flintknoller i krittlagene. Bløtdyr som ammonitter (blekkspruter) og muslinger var hyppig forekommende. Enkelte store muslinger (Ostrea, Gryphaea og rudistene) danner revstrukturer. Mot slutten av krittperioden gikk artsrikdommen hos ammonittene nedover, og på grensen mot tertiær døde de ut. Før gruppen døde ut antok mange ammonitter merkelige fasonger, i stedet for å være spiralsnodd rettet mange seg ut, og spiraliserte seg i alle retninger. Eksempler på dette ses hos Turrilites (som kan forveksles med et sneglehus), Baculites (som utviklet et rett skall) og Macroscaphites, som fikk ganske løse vindinger. Belemnittene spiller også en stor rolle som ledefossiler. Også de døde ut i slutten av kritt. Brachiopoder og bryozoer er også vanlige faunaelementer i kritthavet. Sjøpinnsvinene er hyppig forekommende fossiler i krittavsetningene, og man finner dem ofte i disse avsetningene i Danmark.
I havet var det også de store reptilene som dominerte. Disse var representert med kjempeskilpadder, havøgler (mosasaurer), fiskeøgler (ichthyosaurer) og svaneøgler (plesiosaurer).
Dyre og plantelivet endret seg dramatisk i slutten av kritt, og velkjente grupper som ammonitter og mange andre marine former døde ut eller ble sterkt redusert i antall. På landjorda døde dinosaurene ut, og også de store reptilene som hersket i luften og i havet. Man kan riktignok si at dinosaurene lever videre den dag i dag, ettersom våre dagers fugler sannsynligvis er en tidlig "dinosaurgren" som utviklet seg videre.
Verden i kritt, der den røde prikken markerer Oslos plassering.
