1) Unge fossiler
Disse fossilene er som regel ikke forsteininger, men skjell og annet som vi kan finne i leire. Dette er sjøbunnsleire fra slutten av siste istid og tidsrommet ettepå. Slik leire ligger nå på land fordi landet har hevet seg siden istiden (og stiger fortsatt litt). Det tunge isdekket hadde presset landoverflaten ned, så da isen smeltet her i Oslotrakten for mellom 9000 og 10 000 år siden lå landet over 220 meter lavere enn nå.
Det som nå er lavland var den gang fjordbunn. Stranden lå hvor vi nå har Midtstuen stasjon på Holmenkollbanen. Kolsås var en øy, Groruddalen var et sund østover til "Romeriksfjorden". Etter hvert som landet steg ble fjordene mindre; her ble fjorden stadig mer lik dagens Oslofjord. Hele tiden sank det leire ned på bunnen, akkurat som nå. Skjell og andre dyrerester ble dekket over og bevart nede i leiren som fossiler. Leirslammet ble ført ut i fjorden av elvene, iblant kom det også mye sand. Lagene kan være mange meter tykke.
De alminneligste fossilene er muslingskall; Blåskjell, Østers, Hjertemusling osv. - Noen steder i svære mengder (fossile skjellbanker). Sneglehus er også vanlige. Sjeldnere finner vi rester av andre sjødyr. For eksempel er det funnet et flyndreskjelett i leire ved Ulven og sjøstjerner på Sagene og ved Linderud. En og annen hvalknokkel har også blitt funnet.
Bare harde deler (skjell, skall, bein) er bevart som fossiler. De fleste er nokså sprø og hvite - fargene er forsvunnet. Noen meget få ligger i harde, kalkholdige klumper (Marleiker) og er forsteinet. Ingen av disse fossilene er av utdødde arter, men ikke alle artene lever i Oslofjorden i dag. Klimaet har vekslet siden isen forsvant, og derfor også livet i fjorden. I den eldste leiren finnes skjell av ishavsmuslinger, som nå lever mye lenger mot nord. Noen lag med østers forteller om en tid med varmere klima enn i dag. I noen av leirlagene er det funnet mange fossile planterester; kvister, blad, hasselnøtter, bark og til og med trestammer. Disse ble skylt ut i fjorden fra elvene, antagelig ved oversvømmelser under de større isavsmeltningsepisodene.
2) Gamle fossiler
Oslotrakten er kjent for mange forsteininger som er fra 400 til 520 millioner år gamle. De er fra den eldre del av jordens oldtid (Paleozoikum), - fra de geologiske periodene Kambrium (eldst), Ordovicium og Silur (til sammen kalt Kambrosilur). Det finnes også noen forsteininger som er "bare" 300 millioner år gamle, fra slutten av perioden som kalles Karbon. Bergarter som inneholder forsteininger var en gang leire, kalkslam, sand eller andre løsavsetninger.
Kambrosiluriske forsteininger finnes i skifer- og kalkfjellet som vi ser så mange steder i byen og vestover mellom åsene og fjorden, og også ute på øyene. Disse bergartene finnes også nordover til søndre del av mjøsa, vestover nesten til Kongsberg og i sør ved Skien-Langesund. Dette området kalles Oslofeltet. Skiferen (leirskiferen) og kalksteinen var opprinnelig leire og kalkslam som ble avsatt lag på lag på bunnen av et hav som dekket mesteparten av Skandinavia i Kambrosilur-periodene. Forsteiningene er av sjødyr og alger. Alle er utdødde arter og mange hører til hele grupper som ikke lenger lever i dag.
De vanligste fossilene er Trilobitter (utdødde leddyr, langt ute i slekt med skorpioner og krepsdyr), skjell av Brachiopoder (som ligner på muslinger, men tilhører en helt annen dyregruppe), Graptolitter (en utdødd gruppe smådyr som levde i små busk- eller grenlignende kolonier), Pigghuder (Echinodermer, særlig stilkdeler av fastvokste sjøliljer), blekksprutskall , Sneglehus, koraller, Bryozoer (mosdyr) og kalkalger. Sjeldnere finner vi muslingskjell, og meget sjeldne er Eurypterider (Sjøskorpioner). Bergartene i Oslo er fra Kambrium og Ordovicium og fisk fantes ikke i havet før i Silurtiden. Derfor finner vi ikke urfisker her, men i brakkvannsavsetninger fra Silur på Ringerike er det funnet en rik fiskefauna sammen med sjøskorpioner.
De fleste forsteiningene er grå eller hvite, dette ser vi spesielt på fossiler av samme alder fra Sverige. I Osloområdet har bergartene vært begravet så dypt og varmt at karbonrester i bergarten har blitt mørke og fossilene er ofte helt svarte. Enkelte fossiler har blitt omdannet til gullglinsende svovelkis (pyritt). Graptolittene vi finner ser ofte slik ut, og snegler og blekkspruter har også lett for å gjennomgå denne omvandlingen. Vi kan også finne forsteinede merker etter dyr som krøp på den bløte bunne eller gravde seg ned i den. Da leiren og kalkslammet ble herdnet til stein ble merkene forsteinet. De vanligste slike sporfossiler er såkalte "ormerør"; gjenfylte graveganger etter sjømark eller andre smådyr. De er gjerne lysere eller mørkere enn steinen omkring og kan minne om små plantefossiler.
De kambrosiluriske lagene lå opprinnelig flatt, slik de ble avsatt på havbunnen. Under den såkalte Kaledonske Fjellkjedefoldingen (for 400-350 millioner år siden) som dannet fjellene i Norge, ble lagene presset sammen og foldet som en fillerye. Slik ble de stilt på skrå, slik vi ser dem i dag. Etter dette kom en periode med erosjon slik at toppene på foldene ble slitt ned til et flatt plan.
På slutten av Karbontiden ble det igjen avsatt sedimenter i Osloområdet. Dette er røde skifre, sandsteiner og konglomerat (sammenkittet rullesteinsgrus) som ligger som et forholdsvis tynt lag rett under det tykke dekket av permiske lavabergarter øverst i Kolsås, Skaugumåsen og andre lignende åser. Lagene med skifer etc. stikker frem her og der i uren under bratthenget. Disse avsetningene ble dannet i et ganske tørt klima. Rødfargen viser at de ble avsatt på land eller i ferskvann. Særlig i Asker er det funnet forsteininger i disse lagene; mest landplanter (kjempebregner og kråkefotplanter av trestørrelse) men også ferskvannsmuslinger og ferskvannsfisk.
3) "Fremmede fossiler"
Det er mange geologiske perioder som vi ikke har fossilførende lag fra her i Oslo og omegn. Allikevel kan vi en gang i blant finne forsteininger fra slike perioder. Vi finner dem i løse steinbiter fra utlandet; vanligst er plantefossiler i kullstykker fra Karbontiden fra Mellom-Europa og forsteininger i flint fra Krittiden. Flinten kom stort sett fra Danmark og England med lasteskip; den ble brukt som ballast i skip før i tiden, og ble tømt ut på bestemte steder i nærheten av havnene. Slik flint finner vi derfor i strandkanten. Sjøpinnsvin er blant de vanligste fossilene i flint.
Vanlige fossiler i Oslo-områdets paleozoiske avsetninger
Trilobitter
Mellomkambrium: Paradoxides, Agnostider.
Overkambrium: Olenus, Ctenopyge, Peltura.
Underordovicium: Megistaspis, Asaphus, Illaenus, Nileus.
Mellomordovicium: Ogygiocaris, Ogmasaphus, Ampyx, Remopleurides.
Overordovicium: Chasmops, Tretaspis, Lonchodomas, Lichas.
Silur: Acernaspis, Encrinurus.
Sjøskorpioner (sjeldne)
Silur, øvre del: Mixopterus (stor), Hughmilleria (liten).
Brachiopoder
Mellomkambrium: Acrothele, Lingulider og andre inarticulater.
Overkambrium: Orusia.
Underordovicium: Lingulella, Acrotreta,Orthis.
Mellomordovicium: Platystrophia, Christiania.
Overordovicium: Sowerbyella, Holorynchus, Rafinesquina.
Silur, undre del: Leptaena, Stricklandia, Clorinda, Pentamerus.
Silur, øvre del: Eospirifer, Cyrtia, Rhynchotreta, Howellella, Camarotoechia, Sphaerirhynchia.
Bløtdyr
Kambrium: Hyolithes (Hyolith).
Underordovicium: Cycloendoceras (blekksprut), Sinuites, Raphiostoma (snegler).
Mellomordovicium: Lituites (bispestav), Discoceras (blekkspruter), Sinuites, Clathrospira (snegler).
Overordovicium: Discoceras, Phragmoceras (blekkspruter), Maclurites, Hormotoma (snegler).
Silur: Armenoceras (blekksprut).
Karbon: Anthraconaia protracta (ferskvannsmusling).
Graptolitter
Underordovicium: Rhabdinopora (nettformet), Bryograptus (mange grener), Tetragraptus (fire grener), Didymograptus (to grener), Phyllograptus (bladformet).
Mellomordovicium: Didymograptus, Climacograptus, Diplograptus.
Silur: Monograptus.
Sjøliljer/Cystoider
Underordovicium: Echinoencrinites, Volchovia.
Overordovicium: Echinosphaerites.
Ordovicium-Silur: Diverse sjøliljestilker, lengre deler og enkeltledd.
Koraller/ Svamper:
Mellom-Overordovicium: Catenipora, Heliolites, Sarcinula (Svamper), Streptelasma (enkeltkorall).
Silur: Favosites, Halysites, Syringopora, Stromatoporider (svamper).
Bryozoer
Mellomordovicium-Silur: Diplotrypa.
Planter
Overordovicium: Mastopora, Coelosphaeridium, Cyclocrinus (kalkalger)
Karbon: Cordaites, Calamites, Walchia (landplanter)