Sognsvannsbekken: Sammendrag av områdets geologiske utvikling
- I ordovicium (490-445 millioner år siden.) lå området sør for ekvator, og kalkholdig slam på havbunnen dannet utgangsmaterialet for leirskifer og kalkknoller.
- I silurtiden kolliderte det europeiske og det amerikanske kontinentet under en hendelse med fjellkjededannelse, og bergartene ble foldet og er nå skråstilt i terrenget.
- I permtiden sprakk landområdet opp og smeltemasser strømmet opp gjennom sprekker i den eldre berggrunnen og dannet vulkaner.
- For 11 500 kalenderår siden sluttet siste istid. Isen skurte ned berggrunnen og etterlot seg morenerygger. Leirslam ble avsatt på havbunnen utenfor isranden.
- Etter siste istid har området her hevet seg rundt 220 meter, og marin leire med rester av sjødyr finnes ved Sognsvann.
- Sognsvannsbekken graver seg i vår tid gjennom løsmasser og berggrunn og fører nye avsetninger ut i Oslofjorden.
Kilder / utfyllende lesning:
Dons, J. A. (hovedforfatter) 1995. Oslo-traktens geologi med 25 turbeskrivelser . 207 sider. Utgitt av forlaget Vett & Viten.
Føyn, S. 1952. Ekskursjonsbok for Oslo og omegn , 1952, 269 sider. Geologi ved Sven Føyn på s. 182-217. Utgitt av J.W. Cappelens forlag.
Thuesen, N. P. 1995. Oslo før Oslo. Oslos forhistorie . 112 sider. Utgitt av Pax Forlag.
 |
 |
 |