Aktuelt − botanikk

Har det å skrive en doktoravhandling om naturkartlegging gjort meg til en bedre naturforvalter? Jeg håper det, men er ikke sikker!

Forskere i hvite frakker som bruker store maskiner til å undersøke innholdet i små glass. Det er stereotypien på forskning, men langt fra min hverdag som forsker på kartlegging av natur. Kanskje er likevel mulighetene for samarbeid større enn jeg hadde trodd?

Fordeler og ulemper ved innovasjon innen naturkartlegging.

Orienteringsløpere løper med kart, men det er ikke orientering jeg holder på med nå. Etter tre og et halvt år med forskning på kart er jeg i gang med innspurten på doktorgraden.

Se for deg at du har vondt i halsen, feber og det er vondt å svelge. Du går til legen som finner store, røde mandler når hun ser inn i munnen og bak i halsen. Legen setter diagnosen halsbetennelse, du får medisin og blir bra igjen. Da er det enkelt å være lege. Men som oftest er symptomene uklare, og de kan bety flere ting. Feber, vondt i hodet, vondt i magen. For å finne ut hva som er i veien må legen se hele pasienten, vite hva som foregår både psykisk og fysisk, vite hva pasienten tar av medisiner og kjenne til sykehistorien. Noen ganger må det undersøkes lenge og grundig, og noen ganger finner ikke legen noen forklaring likevel.

Selv om jeg forsker på metoder for kartlegging av natur i Norge, er jeg del av en lang, internasjonal tradisjon, og folk som jobber på samme fagfelt kan lære mye av hverandre selv om vi jobber i ulike land. Vi leser så klart hverandres forskningsresultater, men noen ganger er det nyttig å treffes, og det gjør man gjerne på konferanse. Forrige uke var jeg på en slik konferanse i Spania.

I skrivende stund er feltsesongen godt i gang, og naturtypekartleggere rundt om i landet er i ferd med å beskrive natur ved å lage naturtypekart. De som bestiller naturtypekart vil selvfølgelig ha best mulig informasjon om naturen vi kartleggere har som oppdrag å beskrive, men akkurat hvordan man evaluerer kvalitet og usikkerhet i kart er ikke helt åpenbart. Med andre ord vet hverken kartleggerne, forskerne eller Miljødirektoratet helt sikkert hvor stor usikkerhet som er knytta til naturtypekartene som blir laget. 

Feltarbeidet til doktorgraden min er unnagjort, så jeg tilbringer sommeren på kontoret. Heldigvis har samboeren og jeg akkurat kjøpt oss rekkehus, så nå kan jeg kartlegge i egen hage og vi kan bestemme selv hvilke naturtyper vi vil ha!

Det finnes utrolig mye forskjellig natur. Som en start, bare tenk på den enorme forskjellen mellom ørken og regnskog. Selv innenfor Norge har vi stor variasjon, fra kjempestor løvskog langs kysten, til fjell der planter bare så vidt klarer å klore seg fast. Når spennet er så stort, går det egentlig an å si hva som er aller finest?

Naturtypesystemet NiN er både stort og vanskelig synes mange. Nå har det kommet en kortveileder som forhåpentligvis skal gjøre både arbeid med NiN og kartlegging enklere.

Det er vår, og i vinduskarmen min står små tomatplanter og slikker sol. Det er bare ett skår i gleden - plantene mine vokser ikke i jord, men i torv. Her gir jeg en kort introduksjon til hvilke naturtyper torva kommer fra.

Skog dekker mer enn en tredjedel av landarealet i Norge. De fleste er enige om at skogen er viktig, men noen vil verne, andre vil hugge og plante. Kan NiN gjøre det lettere å samarbeide?

I disse dager viser noen “natur-kjendiser” fram sin natur-favoritt i NRK-programmet Min Natur. Første episoden handla om fjell. Når Rondane og andre fjellområder i Norge skal forvaltes, er det en fordel å beskrive naturen der på en mest mulig objektiv måte, for eksempel med NiN-systemet. Her forklarer jeg hvordan fjell beskrives med natursystem-nivået i NiN.

Omfattende innhøsting og omsetning av ville orkidéknoller er blitt en trussel mot sjeldne orkidéer i Iran, Tyrkia, Hellas, Albania og flere land i Sørøst-Europa og Asia. Nå har en forskergruppe ledet fra Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, tatt i bruk DNA-sekvensering for å identifisere ulovlig handel med orkideer.

I 2017 skal det brukes nesten 95 millioner kroner på å lage økologiske grunnkart for Norge. Økologiske grunnkart skal gjøre det lettere å ta avgjørelser om naturen i Norge – men blir kartene bra nok?

Fem av trærne i den kjente kirsebæralleen i Botanisk hage er blitt felt den siste uken. Årsaken er at trærne er blitt svært dårlige, med råtne stammer, slik at de kunne utgjøre en fare for publikum.

Det skjedde i de dager at det utgikk bud fra Artsdatabanken...

Misteltein (Viscum album) er en spennende halvparasitt som vokser på trær som lind, lønn, poppel, eple og pære.

En ekspertgruppe nedsatt av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) mener at import av de to ferskvannsplantene Crassula helmsii og Myriophyllum heterophyllum til Norge medfører en høy risiko for at de kan etablere og spre seg.

Norsk Hagetidend besøkte Botanisk hage, Naturhistorisk museum, for å lære hvordan proffene anlegger humlevennlig blomstereng.

Botaniker Charlotte Bjorå forteller og viser pressede planter som Christen Smith samlet i Kongo i 1816.  Smith var Botanisk hages første bestyrer og Norges første professor i botanikk og statsøkonomi.

– Det er veldig fint at vi har fått en handlingsplan for slåttemarker – det var i siste liten, mener botaniker og universitetslektor ved Naturhistorisk museum, Kristina Bjureke.

Vårt Land ble med botaniker Charlotte Sletten Bjorå på aloe vera-omvisning i Botanisk hages veksthus.

De vakreste skulpturer formes av piletre.