Gallmygg
Gallmygg er for det meste meget små mygg. De fleste artene er rundt to–tre millimeter lange, og de minste under en millimeter. Selv om de er små, har de en betydelig økologisk effekt på miljøene de lever i. De fleste gallmygg utvikler seg i planter, og mange av artene danner såkalte galler, det vil si misdannelser på vertsplantene som gir næring og beskyttelse til mygglarvene. Gallmygg er oftest svært vertsspesifikke. Hver art angriper som regel bare én eller noen få plantearter, og de bruker bare en bestemt del av planten. Mange gallmygg angriper jordbruksvekster, og flere arter er alvorlige skadedyr i landbruket. En del grupper av gallmygg livnærer seg ikke av planter, men er i stedet enten soppspisere, nedbrytere eller rovdyr. Noen av de rovlevende gallmyggene brukes til biologisk bekjempning i landbruket. Det gjelder bladlusgallmygg Aphidoletes aphidimyza, som predaterer ulike arter av bladlus, og middgallmygg Feltiella acarisuga, som predaterer spinnmidd. Slekten Lestodiplosis inneholder mange arter som er rovdyr på andre gallmygg.
Om prosjektet
Gallmyggprosjektet (Gallmygg Fase II) inngår i Artsprosjektet. Hovedmålet med prosjektet er å få mer kunnskap om gallmyggfaunaen i Norge, med særlig fokus på de plantespisende artene. Prosjektet bygger videre på et tidligere prosjekt, Gallmygg Fase I, som gikk fra 2019 til 2022. I det prosjektet ble det funnet 93 arter av gallmygg nye for Norge (Elven et al. 2024). Prosjektet resulterte også i et meget stort innsamlet materiale som fortsatt ikke har blitt bearbeidet. I Fase II vil vi hovedsakelig jobbe videre med dette materialet og identifisere, DNA-strekkode, fotografere og lage mikroskoppreparater av individer fra flere hundre innsamlinger. Vi vil også veilede studenter, samt arrangere et kurs om planteetende insekter i samarbeid med BIOCORE. Prosjektet omfatter også et delprosjekt som ser spesielt på skadegjørere i landbruket, og et delprosjekt hvor vi vil analysere og sammenligne norske og finske DNA-strekkodingsdata.
Planteskadegjørere i landbruket
NHM og NIBIO vil samarbeide om å studere planteskadegjørere i landbruket. Målet er å samle inn noen av de viktigste skadeartene i landbruket, og samtidig dokumentere skadene/gallene, de ulike livsstadiene og eventuelle følgearter. Billedmaterialet og de økologiske dataene vi samler vil kunne brukes bl.a. i informasjonsmateriell om skadegjørere og i forskning på bekjempning. Artene vil bli DNA-strekkodet, og vi vil bygge opp en referansesamling av planteskadegjørere som vil bli delt mellom våre to institusjoner.
DNA-strekkoder
NHM og Universitetet i Oulu vil samarbeide om å analysere og sammenligne DNA-strekkodingsdata fra Norge og Finland. Universitetet i Oulu har generert et meget stort datasett med DNA-strekkoder fra gallmygg fra Finland. Strekkodene kommer fra voksne mygg samlet med malaisefeller fra lokaliteter over hele Finland. NHM har et mindre strekkode-datasett som kommer fra larver og voksne mygg samlet inn fra planter. Dette datasettet vil vokse seg betydelig større i løpet av Fase II. Planen er å kombinere det norske og finske datasettet i en felles fylogenetisk analyse. Resultatene fra denne analysen vil forhåpentligvis gi mye ny innsikt i den felles fennoskandiske gallmyggfaunaen.
Innsamling og klekking
Gallmygg kan samles inn på flere måter. De mest brukte metodene er fellefangst ved hjelp av malaisefeller, slaghåving i vegetasjonen, samt innsamling og klekking fra plantene de lever på. I dette prosjektet bruker vi den siste metoden. Plantemateriale med eller uten synlige spor av gallmygg blir samlet inn og undersøkt nøyere på laben. Eventuelle larver og pupper av gallmygg blir plukket forsiktig ut og lagt på sprit. Dersom det er mange nok larver/pupper i en prøve, blir en del av dem lagt til klekking for å prøve å få de voksne myggene også. Klekkebegerne består gjennomsiktige drikkebegere med jord i bunn. Både galler, larver og voksne mygg blir behørig fotodokumentert underveis i prosessen. Ofte vil en prøve inneholde mer enn én myggart. I tillegg til selve galledanneren, kan prøven inneholde inkviliner (arter som bosetter seg i andre arters galler), predatorgallmygg, eller nedbrytergallmygg som gjerne flytter inn i eldre, forlatte galler. Alle disse artene kan i sin tur være verter for ulike arter av parasittveps, som også blir tatt vare på i prosjektet. Alt materialet legges i 80% etanol, og oppbevares ved -20°C for å bevare DNAet for videre genetiske analyser.
