awollan

Could not get user data from external service

Press photo

Academic interests

The title of my PhD project "Scales of variation in vascular plant distribution" and Master thesis "A mycogeographical study of Norwegian macrofungi based on GLM analyzes of herbarium data" strongly reflects my personal interests. I am generally interested in species and the factors governing their distribution, in biodiversity and nature types, and species distribution modeling and the opportunities it provides in biodiversity management. Now I have a special focus on the importance of spatial scale on species occurrence.

In addition to my research, I am committed to serving the community of mycologists as the editor of Agarica (www.agarica.no) the mycological journal, and as a co-organizer of the yearly Norwegian Mycological Congress, Vintersopptreffet. The focus of this annual congress is to bring together professional mycologists, Master students, authorized controllers of fungi for consumption and amateur mycologists for two days of talks on fungi and mycology.

Courses taught

Currently I am involved in the EU project INQUIRE; teaching teachers inquire based teaching in botanical gardens/outdoors. I have teaching experience from different courses at the University of Oslo.

Background

In the period May 2009 - May 2011 I worked as a researcher in biodiversity modeling at the natural History Museum (NHM) University of Oslo. In 2007 I completed my Master of Science in mycology at NHM.

In my pre-academic life I was a mountain guide and climber. I'm internationally approved mountain guide (International Federation of Mountain Guides Association) from 1996, and have worked more or less full time for about 15 years with guiding, climbing courses, avalanche courses and operating an indoor climbing wall.

Memberships

International Biogeography Society (IBS)
Population Matters
Norwegian Botanical Association (NBF)
Agariplantus Norvegicus - the Norwegian mycological society
Norwegian Ornithological Society (NOF)
International Federation of Mountain Guides Association (IFMGA/IVBV) in Norway

Tags: Biogeography, Biodiversity, Nature types, Vegetation ecology, Mycology, Hypogeic fungi, Distribution modelling, GIS, Scale dependent variation

Naas, Adam Eindride; Halvorsen, Rune; Horvath, Peter; Wollan, Anders Kvalvåg; Bratli, Harald & Brynildsrud, Katrine Marie [Show all 16 contributors for this article] (2023). What explains inconsistencies in field-based ecosystem mapping? Applied Vegetation Science. ISSN 1402-2001. 26(1). doi: 10.1111/avsc.12715. Full text in Research Archive Show summary
Questions Field-based ecosystem mapping is prone to observer bias, typically resulting in a mismatch between maps made by different mappers, that is, inconsistency. Experimental studies testing the influence of site, mapping scale, and differences in experience level on inconsistency in field-based ecosystem mapping are lacking. Here, we study how inconsistencies in field-based ecosystem maps depend on these factors. Location Iškoras and Guollemuorsuolu, northeastern Norway, and Landsvik and Lygra, western Norway. Methods In a balanced experiment, four sites were field-mapped wall-to-wall to scales 1:5000 and 1:20,000 by 12 mappers, representing three experience levels. Thematic inconsistency was calculated by overlay analysis of map pairs from the same site, mapped to the same scale. We tested for significant differences between sites, scales, and experience-level groups. Principal components analysis was used in an analysis of additional map inconsistencies and their relationships with site, scale and differences in experience level and time consumption were analysed with redundancy analysis. Results On average, thematic inconsistency was 51%. The most important predictor for thematic inconsistency, and for all map inconsistencies, was site. Scale and its interaction with site predicted map inconsistencies, but only the latter were important for thematic inconsistency. The only experience-level group that differed significantly from the mean thematic inconsistency was that of the most experienced mappers, with nine percentage points. Experience had no significant effect on map inconsistency as a whole. Conclusion Thematic inconsistency was high for all but the dominant thematic units, with potentially adverse consequences for mapping ecosystems that are fragmented or have low coverage. Interactions between site and mapping system properties are considered the main reasons why no relationships between scale and thematic inconsistency were observed. More controlled experiments are needed to quantify the effect of other factors on inconsistency in field-based mapping.
Lieungh, Eva; Bjureke, Kristina; Evju, Marianne; Johaadien, Rukaya Sarah; Olsen, Siri Lie & Skarpaas, Olav [Show all 8 contributors for this article] (2022). Presence-absence of plant habitat specialists in 15 patches of dry calcareous grassland. Biodiversity Data Journal. ISSN 1314-2836. 10. doi: 10.3897/BDJ.10.e94057. Full text in Research Archive Show summary
Background Dry grasslands on calcareous bedrock in warm climates around the Oslo Fjord are naturally fragmented biodiversity hotspots. This habitat geographically coincides with the most densely populated area of Norway. Many habitat specialists, along with the habitat itself, are red-listed because of land-use change, forest encroachment, and invasive species that cause habitat loss and greater isolation of remaining patches. To ensure effective conservation, data on species presences and absences are necessary to quantify states, changes, and extinction risks in specific populations and habitat patches. New information We present presence-absence data of 49 vascular plant species in 15 patches of dry calcareous grassland habitat, surveyed in 2009, 2019, and in 2020. The species are considered to be habitat specialists and, thus, unlikely to occur between the patches. sampling-event, vascular plants, specialist species, presence-absence data, calcareous grassland, habitat patch, GBIF
Eriksen, Eva Lieungh; Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Halvorsen, Rune; Aune, Sigrun; Bratli, Harald & Horvath, Peter [Show all 9 contributors for this article] (2018). Point of view: error estimation in field assignment of land-cover types. Phytocoenologia. ISSN 0340-269X. 49(2), p. 135–148. doi: 10.1127/phyto/2018/0293. Full text in Research Archive Show summary
Questions: Substantial variation between observers has been found when comparing parallel land-cover maps, but how can we know which map is better? What magnitude of error and inter-observer variation is expected when assigning land-cover types and is this affected by the hierarchical level of the type system, observer characteristics, and ecosystem properties? Study area: Hvaler, south-east Norway. Methods: Eleven observers assigned mapping units to 120 stratified random points. At each observation point, the observers first assigned a mapping unit to the point independently. The group then decided on a ‘true’ reference mapping unit for that point. The reference was used to estimate total error. ‘Ecological distance’ to the reference was calculated to grade the errors. Results: Individual observers frequently assigned different mapping units to the same point. Deviating assignments were often ecologically close to the reference. Total error, as percentage of assignments that deviated from the reference, was 35.0% and 16.4% for low and high hierarchical levels of the land-covertype system, respectively. The corresponding figures for inter-observer variation were 42.8% and 19.4%, respectively. Observer bias was found. Particularly high error rates were found for land-cover types characterised by human disturbance. Conclusions: Access to a ‘true’ mapping unit for each observation point enabled estimation of error in addition to the inter-observer variation typically estimated by the standard pairwise comparisons method for maps and observers. Three major sources of error in the assignment of land-cover types were observed: dependence on system complexity represented by the hierarchical level of the land-cover-type system, dependence on the experience and personal characteristics of the observers, and dependence on properties of the mapped ecosystem. The results support the necessity of focusing on quality in land-cover mapping, among commissioners, practitioners and other end users.
Jeppson, Mikael; Molia, Anne & Wollan, Anders Kvalvåg (2011). Geastrum smardae, en ny norsk jordstjärna. AGARICA. ISSN 0800-1820. 31, p. 25–29. Full text in Research Archive
Wollan, Anders Kvalvåg (2011). Nordisk mykologisk kongress på Gotland 2011. AGARICA. ISSN 0800-1820. 31. Full text in Research Archive
Wollan, Anders Kvalvåg; Bakkestuen, Vegar & Halvorsen, Rune (2011). Romlig prediksjonsmodellering av åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjord-området. In Halvorsen, Rune (Eds.), Faglig grunnlag for naturtypeovervåking i Norge – grunnlagsundersøkelser. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. ISSN 9788279700227. p. 176–196. Full text in Research Archive
Wollan, Anders; Bakkestuen, Vegar; Kauserud, Håvard & Gulden, Gro (2010). Prediksjonsmodellering av storsoppers utbredelse i Norge, basert på herbariemateriale - potensiale og begrensninger. AGARICA. ISSN 0800-1820. 29, p. 61–78. Full text in Research Archive
Wollan, Anders; Bakkestuen, Vegar; Kauserud, Håvard; Gulden, Gro & Halvorsen, Rune (2008). Modelling and predicting fungal distribution patterns using herbarium data. Journal of Biogeography. ISSN 0305-0270. 35(12), p. 2298–2310. doi: 10.1111/j.1365-2699.2008.01965.x. Full text in Research Archive

View all works in NVA

Edvardsen, Anette; Halvorsen, Rune; Bratli, Harald; Bryn, Anders; Dervo, Børre Kind & Erikstad, Lars [Show all 11 contributors for this article] (2024). Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget. ISBN 9788215069869. 434 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

Horvath, Peter; Keetz, Lasse Torben; Nilsen, Anne-Barbi; Bryn, Anders & Wollan, Anders Kvalvåg (2024). NiN 3.0 QGIS plugin og undervisning med ABCD metoden. Full text in Research Archive
Naas, Adam Eindride; Halvorsen, Rune; Horvath, Peter; Wollan, Anders Kvalvåg; Bratli, Harald & Brynildsrud, Katrine Marie [Show all 16 contributors for this article] (2023). How consistent are NiN field mappers? Full text in Research Archive
Brandrud, Tor Erik; Fadnes, Per; Bendiksen, Egil; Bendiksen, Katriina; Marthinsen, Gunnhild & Wollan, Anders Kvalvåg (2021). 24th Nordic Mycological Congress 2019 Stord, Sunnhordland: into the wet wild west. AGARICA. ISSN 0800-1820. 42, p. 139–151. Full text in Research Archive
Halvorsen, Rune; Bratli, Harald & Wollan, Anders Kvalvåg (2019). Vegetasjonsundersøkelser av boreal barskog i Solhomfjell 2018. In Framstad, Erik (Eds.), Terrestrisk naturovervåking i 2018: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. Norsk institutt for naturforskning (NINA). ISSN 9788242634429. p. 46–79. Full text in Research Archive Show summary
Overvåking av markvegetasjonen i gran- og furuskog har pågått i Solhomfjell-området siden 1988 (R. Økland & Eilertsen 1993). Overvåkingen i Solhomfjell ble i 2001 samorganisert med tilsvarende overvåking i regi av NIJOS (seinere Norsk institutt for skog og landskap og NIBIO) i granskog og NINA i bjørkeskog. Fra 2004 har alle disse vegetasjonsovervåkingsaktivitetene vært del av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). De tre overvåkingsaktivitetene for markvegetasjon som nå er samlet i TOV, var i utgangspunktet basert på ulike metoder for plassering av prøveflater (R. Økland & Eilertsen 1993, T. Økland 1996, Bakkestuen et al. 2010), men er seinere samordnet med sikte på å maksimere sammenliknbarhet (f.eks. T. Økland et al. 2001, 2004a, 2004b). Undersøkelsen i Solhomfjell skiller seg imidlertid (fortsatt) fra undersøkelsene i de øvrige områdene som inngår i TOV på tre måter: (1) Prøveflatene er plassert langs transekter i stedet for i 50-m2 makroruter. (2) I tillegg til å utspenne den lokale komplekse miljøgradienten kalkinnhold (mineralnæringsinnhold; KA i NiN-terminologi, jf. Halvorsen et al. 2015), fra kalkfattig via intermediær til (svakt) kalkrik, favner Solhomfjell-materialet hele uttørkingsfare-gradienten (UF i NiN) fra frisk, blåbærdominert granskog, inkludert fuktmarksutforminger [se R. Økland & Eilertsen (1993) og T. Økland (1996) for definisjon av begrepet 'blåbærdominert granskog'] via bærlyngskog (blandingsskog av gran og furu) og furu-dominert lyngskog, til svært tørkeutsatt, furudominert lavskog. Flater med svak kildevannspå-virkning (KI; overganger mellom lågurtskog og høgstaudeskog) inngår også. (3) Prøveflateantallet er 100 (et utvalg av de 200 flatene som opprinnelig ble plassert og analysert i 1988 og 1993) og ikke 50 flater som i de andre TOV-områdene. Vegetasjonen i prøveflatene i Solhomfjell ble første gang analysert i 1988. Deretter har 100 flater blitt analysert hvert 5. år: i 1993, 1998, 2003, 2008, 2013 og foreløpig siste gang i 2018. 50 av prøveflatene ble dessuten analysert hvert år mellom 1988 og 1993, samt i 1995. I 1988 og 1993 ble grundige registreringer av økologiske forklaringsvariabler registrert i tilknytning til hver av de 200 analyserte prøveflatene. For å identifisere hovedgradienter i artssammensetning og å relatere disse til komplekse miljøgradienter, ble det foretatt en vegetasjonsøkologisk basisundersøkelse av datamaterialet innsamlet i 1988 (R. Økland & Eilertsen 1993). De årlige undersøkelsene av vegetasjon fram til og med 1993 dannet grunnlag for undersøkelser av artenes persistens (R. Økland 1995a, 1995b). Gjenanalysedatasettet fra 1993 ble også grundig analysert med hensyn til endringer i vegetasjon og miljøvariabler (R. Økland 1995c, 1995d, R. Økland & Eilertsen 1996). Seinere gjenanalyser er, med unntak av datamaterialet som ble samlet inn i 1998, og som er grunnlag for artikkelen T. Økland et al. (2004a), rapportert i enklere form (R. Økland 1997a, R. Økland et al. 2000, R. Økland & Nordbakken 2004, Halvorsen et al. 2009b, 2014). I denne rapporten oppsummeres endringsmønstre for arter og vegetasjon i Solhomfjell-området 1988–2018, med særlig vekt på femårsperioden 2013–18. Parallelt med vegetasjonsundersøkelsen har det siden 1990 blitt gjennomført populasjonsbiologiske undersøkelser av etasjemose i granskog i Solhomfjell og i seks andre overvåkingsområder (R. Økland 1995e). Disse undersøkelsene blir rapportert i kapittel 7.
Wollan, Anders Kvalvåg (2014). Sopphåndbøker for kantarellplukkere, nybegynnere og viderekomne. Sopp og nyttevekster. ISSN 1504-4165. 10(3), p. 30–39. Full text in Research Archive
Wollan, Anders Kvalvåg (2013). Prosjekter og godt erfarne senior-mykologer! / Projects and well-seasoned senior mycologists! AGARICA. ISSN 0800-1820. 33. Full text in Research Archive
Wollan, Anders Kvalvåg & Mella, Håkon (2012). Sopptur med tillaging av fangsten ute - læring med sosialt og kulinarisk tilsnitt. Sopp og nyttevekster. ISSN 1504-4165. 8(4), p. 34–40. Full text in Research Archive
Wollan, Anders Kvalvåg (2012). Leder. AGARICA. ISSN 0800-1820. 32. Full text in Research Archive
Wollan, Anders Kvalvåg (2012). Modelling of a rare nature type - Open calcareous ground with shallow soil in the Oslo fjord area. Full text in Research Archive
Wollan, Anders Kvalvåg (2011). Nordisk samarbeid og artskunnskap/Nordic cooperation and species knowledge. AGARICA. ISSN 0800-1820. 31. Full text in Research Archive
Molia, Anne; Jeppson, Mikael & Wollan, Anders Kvalvåg (2011). Om hypogeiske sopper – eller trøfler i vid betydning. Sopp og nyttevekster. ISSN 1504-4165. 7(2), p. 8–11. Full text in Research Archive
Molia, Anne; Killingmo, Kristin & Wollan, Anders Kvalvåg (2011). Jakter på de underjordiske. [Journal]. Telemark Arbeiderblad. Full text in Research Archive
Wollan, Anders Kvalvåg (2011). Leder. AGARICA. ISSN 0800-1820. 30. Full text in Research Archive
Molia, Anne; Killingmo, Kristin & Wollan, Anders Kvalvåg (2011). Jakter på de underjordiske. [Internet]. ta.no. Full text in Research Archive
Brandrud, Tor Erik; Holien, Håkon; Molia, Anne; Bøe, Ulla-Britt; Høiland, Klaus & Torkelsen, Anna-Elise [Show all 7 contributors for this article] (2010). XIX. Nordiske Mykologiske Kongress i Steinkjer 2009. Utredning/Høgskolen i Nord-Trøndelag. Full text in Research Archive
Wollan, Anders (2010). Den store fungajakten - hvilken soppbok for hvem? Blyttia : Norsk botanisk forenings tidsskrift. ISSN 0006-5269. 68(2), p. 132–151. Full text in Research Archive
Wollan, Anders; Stokland, Jogeir Nicolai & Bakkestuen, Vegar (2009). Predicting regional and local distribution of fungi. Full text in Research Archive
Wollan, Anders (2009). Rød fluesopp - én variabel art eller mange gode arter? Og hva med den brune? Sopp og nyttevekster. ISSN 1504-4165. 5(1), p. 38–40. Full text in Research Archive
Bryn, Anders; Andersen, Guri Sogn; Bekkby, Trine; Bratli, Harald; Dervo, Børre Kind & Dolan, Margaret [Show all 14 contributors for this article] (2023). Hovedveileder for feltbasert kartlegging. Terrestrisk, limnisk og marin naturvariasjon etter NiN (3.0). Artsdatabanken. ISSN 9788292838617. Full text in Research Archive
Halvorsen, Rune; Wollan, Anders Kvalvåg; Bryn, Anders; Bratli, Harald & Horvath, Peter (2021). Naturtypekart etter NiN for området omkring Veia (Nedre Eiker og Øvre Eiker, Buskerud). Naturhistorisk museum. ISSN 9788279701262. Full text in Research Archive
Halvorsen, Rune; Eriksen, Eva Lieungh; Wollan, Anders Kvalvåg; Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter; Bryn, Anders & Bratli, Harald [Show all 7 contributors for this article] (2018). Forarbeid til standard for kontroll av kvalitet i naturtypekart etter NiN. FoU rapport 1. Artsdatabanken. ISSN 9788292838518. Full text in Research Archive
Wollan, Anders Kvalvåg; Bratli, Harald; Bryn, Anders; Eriksen, Eva Lieungh; Nilsen, Anne-Barbi & Ullerud, Heidrun Asgeirsdatter [Show all 7 contributors for this article] (2018). Test av metoder for etterkontroll av kvalitet i naturtypekart etter NiN versjon 2, på Jeløya 2017. Natur i Norge FoU-Rapport 2. Artsdatabanken. Full text in Research Archive
Granhus, Aksel; Eriksen, Rune; Viken, Knut Ole; Wollan, Anders Kvalvåg; Bryn, Anders & Halvorsen, Rune (2016). Naturtyperegistrering etter NIN 2.0 i Landsskogtakseringen. Erfaringer og resultater fra pilotprosjekt. NIBIO. ISSN 9788217015895. Full text in Research Archive Show summary
Denne rapporten sammenstiller erfaringer fra et pilotprosjekt der hovedmålet har vært å gjennomføre en uttesting av metodikk for innhenting av arealrepresentativ statistikk for naturtyper etter NiN-systemet, med utgangspunkt i Landsskogtakseringen. Erfaringene skal danne grunnlag for vurdering av mulighetene for en fullskala landsdekkende NiN-registrering i skog og på tresatte arealer. Delmål har vært å avklare 1) hvilke variabler i Landsskogtakseringen som kan anvendes i sin nåværende form ved registreringer etter NiN 2.0, og 2) hvilke nye registreringsvariabler, eventuelt endringer av eksisterende, som er nødvendig. To alternative registreringsopplegg ble utarbeidet og er testet ut av lagledere i Landsskogtakseringen. Disse har taksert over 350 landsskogflater i ulike landsdeler etter begge opplegg, og et utvalg av flatene (46) er også taksert av en biolog fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, uavhengig av Landsskogtakseringens lagledere. Resultatene viser at en ved å anvende et opplegg basert på en kombinasjon av eksisterende variabler i Landsskogtakseringen og ved å inkludere noen nye fra NiN i tillegg, vil kunne framskaffe et datagrunnlag for å beregne fordelingen av naturtyper i skogsmark og på andre tresatte arealer etter et femårig omdrev. Erfaringene fra prosjektet viser imidlertid også betydningen av å få på plass et godt opplegg for NiN-opplæring og kalibrering av laglederne. I rapporten gis det et anslag over ressursbehov knyttet til en fullskala implementering av NiN- registreringer inkludert kostnader knyttet til kursing og opplæring av inventørene. Før en kan sette i gang med registreringer over et femårig omdrev, er det behov for å avklare med oppdragsgiver hvilket omfang registreringene skal ha og hvordan registreringsopplegget for noen av variablene fra beskrivelsessystemet i NiN skal utformes.
Sverdrup-Thygeson, Anne; Bakkestuen, Vegar; Bjureke, Kristina; Bratli, H; Framstad, Erik & Skarpaas, O [Show all 9 contributors for this article] (2009). Kartlegging og overvåking av rødlistearter. Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking (ARKO). Faglig framdriftsrapport for 2009. Norsk institutt for naturforskning. ISSN 9788242621016. Full text in Research Archive Show summary
ARKO-prosjektet har i 2009 fortsatt arbeidet i henhold til ”Årsplan for 2009 for tema truede og sårbare arter” fra oppdragsgiver. Det har vært stor aktivitet, både på kartlegging og på utarbe-iding og uttesting av ulike metoder for overvåking. Fokus har vært de 7 hotspot-habitatene Gamle/hule eiker, Kalklindeskog, Sandarealer, Åpen grunnlendt kalkmark rundt Oslofjorden, Kalksjøer, Naturbeitemark og Insekter tilknyttet dyremøkk. Det har også vært fokusert på for-midling og kontakt mot media, og det har vært mange innslag om prosjektet både i TV, i aviser og på ulike nettsteder. For hotspot-habitatet hule eiker har det vært hovedfokus på insekter, men det har også vært noe aktivitet når det gjelder sopp og lav. 85 feller har vært virksomme i tilknytning til 35 hule eiker, både solitære og i grupper, fra Telemark, Vestfold, Oslo, Akershus og Østfold. Resulta-tene av artsinnsamlingen vil foreligge til neste år. Lav har blitt undersøkt på to lokaliteter i Har-danger etter samme metodikk som tidligere. Foreløpige resultater er rapportert. Vi foreslår også et opplegg for overvåking av hule eiker, basert på en kombinasjon av tilfeldig utvalg og forhåndssortering av arealer med ulik sannsynlighet for å ha hul eik. Det er utarbeidet en hand-lingsplan for hule eiker på oppdrag av Fylkesmannen i Vestfold. For hotspot-habitatet kalklindeskog har hovedaktiviteten gått på nykartlegging/kartfesting av forekomster, samt videre kartlegging av rødlistearter av sopp. Det ble registrert 14 nye lokalite-ter av kalklindeskog, slik at det totale antallet nå er oppe i 46 lokaliteter, noe som anslås å ut-gjøre >80% av det totale antallet lokaliteter av naturtypen. Det ble registrert 25 rødlistearter, hvorav 6 nye for kalklindeskog. Det er også utarbeidet et forslag til overvåking av kalklinde-skog, som baserer seg på en total-overvåking av de 46 kjente lokalitetene. Det er utarbeidet en handlingsplan for kalklindeskog på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Når det gjelder hotspot-habitatet sandområder, har hovedaktiviteten i 2009 bestått i supple-rende kartlegging i områder som ikke ble tilfredsstillende dekket gjennom kartleggingen i 2007 og 2008. Totalt 16 felleoppsett ble satt ut i 5 delområder: Halden (2), Dovre (2), Ringerike (2), Kragerø (4) og Kristiansand (6). Totalt har vi nå tilfredsstillende kartleggingsdata fra ti ulike sandområder med god geografisk spredning, slik at det skal være mulig å få et godt bilde av artsuniverset for habitat-typen i Sør-Norge, og samtidig vil vi kunne plukke opp regionale for-skjeller i artsmangfoldet blant fokusgruppene av taksa. Det er videre utarbeidet en skisse til overvåkingsopplegg for sandområder. Rødlista, truede arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, karplanter, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspot-habitater, livsmiljøer, Norge, Norway, Redlist, red-listed species, endangered species, sur-vey, monitoring, flora, fauna, vascular plants, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, Coleoptera, hotspot habitats
Halvorsen, Rune; Wollan, Anders & Bakkestuen, Vegar (2009). Terrestrisk naturovervåking i 2008: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Vegetasjonsøkologiske undersøkelser av boreal barskog i Solhomfjell. Norsk institutt for naturforskning. Full text in Research Archive

View all works in NVA

Published May 31, 2011 9:17 AM - Last modified Apr. 9, 2022 12:02 PM

Projects

Hypogeic fungi in Norway
INQUIRE
Nature in Norway (NiN)
Scales of variation in vascular plant distribution

awollan

Academic interests

Courses taught

Background

Memberships

Publications

Projects

Completed projects

Research groups

Follow Natural History Museum