Sisalagave samler ressurser i en stivbladet rosett i flere år. Bladene inneholder sterke fibre som brukes til tauverk, matter, tepper og annet. For dette dyrkes planten i plantasjer, gjerne i svært tørre områder der det ikke lar seg gjøre å dyrke så mange andre planter. Når rosetten, etter noen noen år, er klar med nok ressurser, skyter blomsterstanden i været, og etter blomstringen dør planten.
Blomsterstanden ligner en telefonstolpe og kan bli omkring seks meter høy. Den er derfor alt for høy for Ørkenrommet, men 2026 åpnet vi taket for første gang for å la blomsterstanden slippe gjennom så alle kan se plantens siste og viktige livsfase. På den telefonstolpe-aktige blomsterstanden kommer det haugevis av blomster som lukter stramt og tiltrekker seg pollinatorer, som i opprinnelsesområdet, Mexico, trolig blant annet er flaggermus. Ekstra spesielt er det at sisalagaven likevel ikke setter frø. Til gjengjeld utvikler den en haug med yngleknopper på «telefonstolpen», og disse spirer til småplanter som etter hvert detter av og sikrer plantens neste generasjon gjennom klonformering.