Kamelia, Camellia japonica, blomstrer når det er 10-14 grader og relativt fuktig. Flyttes den inn i en oppvarmet, tørr leilighet, vil alle knoppene falle av. Den danner ikke knopper hvis det er lyst mer enn tolv timer i døgnet. Kamelia liker sur jord. De glinsende, mørkegrønne bladene sitter på om vinteren. I naturen utvikler kamelia seg til små trær. Dyrket som stueplante kan den, om vi steller godt med den, bli en stor busk.
Kameliaslekten har sin opprinnelse i Øst-Asia. Tebusken, Camellia sinensis, er en nær slektning til kamelia. Se på artsnavnene: Camellia japonica = fra Japan, Camellia sinensis = fra Kina. Kanskje hadde portugisere den med fra Japan på 1500-tallet. Sikkert er det at den ble dyrket i Europa på 1700-tallet. I Kina fins avbildninger fra 1000-tallet, og den har trolig vært dyrket der lenge før det.
Hagebrillefuglen (Zosterops japonicus) drikker nektar fra blomstene og er kameliaens viktigste pollinator. Det fins sorter med hvite til røde og flerfargede blomster, mange av dem fylte (med ekstra kranser av kronblader).
Kameliadamen
En kameliadame var på midten av forrige århundre en betegnelse som ble brukt om elegante damer med et noe tvilsomt rykte. Alexandre Dumas skrev romanen Kameliadamen i 1848. I sentrum står Marguerite Gautier, hvis modell var Marie Duplessis som antas å ha vært forfatterens elskerinne. Verdi's opera La Traviata har også gjort sitt til at Kamelianavnet har blitt kjent.
Kamelia i Botanisk hages hageutforsker