Hvorfor har vi naturvitenskapelige samlinger?

Vi har Norges største samlinger, som gir grunnlag for unik forskning på biomangfold, klimaendringer, geologiske prosesser og livet på jorda den gang dinosaurene vandret rundt på kloden. 

Samlingene fra arktiske områder, fra historiske ekspedisjoner til fjerne himmelstrøk og unike fossiler og mineraler, utgjør noen av høydepunktene. I tillegg har vi en frøbank over norske truede planter, og verdens største samling av sperm fra spurvefugler i verden samt veldig mye mer.

Samlingene brukes til forskning, undervisning og som grunnlag for vern og beskyttelse av naturen. Ved museet forsker vi på kartlegging og beskrivelse av naturmangfoldet, slektskapet mellom arter og hvilke prosesser som former naturmangfoldet.

Samlingene fungerer også som en slags tidsmaskin for reise bakover i tid. Har mengden av giftstoffer, tungmetaller og plast endret seg hos sjøfuglene de siste 100 år? Hvordan var dyrelivet i havet på svalbard for 200 millioner år siden? Har den genetiske variasjonen hos dyr og planter forandret seg siden den industrielle revolusjon? Disse og flere andre spørsmål kan samlingene våre gi svar på. I fremtiden vil forskerne kanskje stille andre spørsmål som samlingene vil kunne gi svar på. 

Blant de viktigste delene av våre samlinger er typesamlingene. En type er det individet som definerer en art. I arbeidet med å navngi naturen velger forskerne ut ett individ eller et eksemplar som definerer arten. Dette individet kalles Typen, og brukes som en referanse for den arten. La oss si at en forsker lurer på om en sommerfugl tilhører ny art eller ikke, kan hen sammenligne denne med typene av andre lignende arter. 

Publisert 6. mars 2022 19:18 - Sist endret 10. aug. 2022 13:53