Sivgresshoppe

Hann av sivgresshoppe (Foto © Lars Ove Hansen)

Conocephalus dorsalis (LATREILLE, 1804)

Orden: RETTVINGER - Orthoptera
Familie: LØVGRESSHOPPER - Tettigoniidae

Kjennetegn

Forholdsvis liten slank art. Begge kjønnene er grønne med bred rødbrun ryggstripe som strekker seg fra hodet og bakover til endel av bakkroppen. Lengde imago: Hann 13-16 mm, hunn 14-18 mm. Antennene er brune med svarte ringer. Begge kjønnene har delvis delvis reduserte vinger som strekker seg til midten av bakkroppen. De kan ikke fly. Hunnens leggebrodd er forholdsvis lang, svakt oppoverbøyd, og måler fra 8-11 mm. Nymfene er grønne med svart ryggstripe. Sivgresshoppa lar seg vanskelig forveksle med andre norske arter.

Utbredelse i Norge

Den ble første gang påvist her til lands i 1935 på Hvaler i Østfold. Tydligvis hadde den blitt oversett av samlere før det, siden den neppe er noen nyinnvandrer til Norge. Den er senere påvist på en rekke lokaliteter i Tjøme, Borre og Svelvik i Vestfold , samt Hvaler, Rygge og Moss i Østfold. Nylig ble den også funnet på Hurum i Buskerud, og Vestby i Akershus. Arten kan være oversett mange steder. Den er påtruffet i følgende fylkesregioner: Ø, AK, BØ, VE.

Totalutbredelse

Arten er utbredt over det meste av Europa, bortsett fra helt i sør og helt i nord. Videre går den østover til de vestligste deler av Sibir.

Biotop

Arten holder til på fuktige lokaliteter i forbindelse med saltvann, gjerne havstrender med takrør og siv. Noen ganger kan enkeltindivider vandre et stykke vekk fra det opprinnelige habitatet og over i mer tørre omgivelser.

Biologi

Egget legges på forskjellige sumpplanter og klekker etter kun en overvintring. Nymfene er vanligvis ute i mai og har vært observert så seint som september på kalde, regnfulle somre. Vanligvis viser de voksne gresshoppene seg fra slutten av juli og utover. Både nymfene og de voksne er solskinnsdyr som er mest aktive på varme dager, helst med sol. Gresshoppene er godt kamuflerte, og sitter gjerne utstrakte og tett på stengelen av takrør og andre planter. De kan bevege seg rundt stengelen og gjerne vekk fra eventuelle fiender, slik at disse ikke så lett får øye på dem. Både nymfene og de voksne gresshoppene spiser forskjellig planteføde som knopper, frø og blomster, men de kan også spise insekter som bladlus, sikader og larver.

Sang

Sangen er lydsvak og knapt hørbar. Hannens lokkesang består gjerne av en vedvarende strofe med varierende intensitet. Partiene kan da være i et noe lavere toneleie. De synger helst om dagen, eller på varme kvelder.

Trusler

Ødeleggelse av havstrand kan slå ut lokale bestander av arten.

Rødlistestatus

Nei.

Litteratur

Knaben (1943), Fjellberg (1970), Holst (1970, 1986), Marshall & Haes (1988), Kindvall & Denuel (1987), Ottesen (1992), Nielsen (2000).

Publisert 28. jan. 2009 16:09 - Sist endret 5. sep. 2011 18:32