Dvergsaksedyr

Labia minor (Linnaeus, 1758)

Orden: SAKSEDYR - Dermaptera
Familie: DVERGSAKSEDYR - Labiidae

Kjennetegn

Meget liten, gulbrun art med behåring og sort hode. Arten er meget lett kjennelig på den lille størrelsen. Lengde imago: Begge kjønn 4-6 mm. Bakvingene er godt utviklede hos begge kjønn, og stikker gjerne litt fram under dekkvingene (elytra). Både hannen og hunnen er gode flygere. Saksen er forholdsvis rett og pekende, og svakt krummet hos hannen. Noen ganger er nymfer av de andre norske artene forvekslet med denne, men de har ikke vinger. Forveksling med biller innen familien kortvinger (Staphylinidae) forekommer også.

Utbredelse i Norge

Arten er funnet spredt over store deler av Sørøst-Norge, og nordligste funn er fra Frosta i Nord-Trøndelag. I Sverige er arten påvist helt nord til Lappmarkene, noe som kan tyde på at arten finnes lengre nord hos oss også. Den er påtruffet i følgende fylkesregioner: Ø, AK, HES, BØ, BV, TEI, NTI.

Totalutbredelse

Arten finnes utbredt over store deler av Europa, og man regner med at arten har sin opprinnelse i Vestlige deler av Palaearktis. I dag finnes arten over store deler av jorda, inkludert både Amerika og Australia.

Biotop

Arten forekommer vanligvis i kompost og søpledynger, og har enkelte ganger blitt funnet tallrik i hønsehus.

Biologi

Egget legges inne i komposten og trenger forholdsvis høy temperatur og fuktighet for å klekke. Utviklingen skjer helst i de varmeste indre deler av komposten hvor temperaturen gjerne ligger på mellom 18-25 °C. Yngelpleie er vanlig og hunnen blir gjerne ved eggene som klekker etter 7-12 dager, og videre med nymfene gjerne i en til to uker til. I en varm kompost kan utviklingen gå kontinuelig, slik at de fleste stadier kan forekomme samtidig. Utviklingen fra egg til voksen tar nærmere tre måneder i en varm kompost. I varmt vær kan de voksne insektene fly over lengre strekninger. De kommer også til lys om natta, og har flere ganger blitt tatt i såkalt bilhåv som er et kjempenett plassert på taket av en personbil. Både nymfene og de voksne er såkalt omnivore, det vil si at de lever av både animalsk og vegetabilsk føde.

Trusler

Redusert kompostering.

Rødlistestatus

Nei.

Litteratur

Knaben (1943), Holst (1970), Aagaard (1972), Marshall & Haes (1988).

Publisert 28. jan. 2009 16:10 - Sist endret 5. sep. 2011 16:34