English version of this page

Systematiske beskrivelser av bryozoer fra karbon, perm og trias i arktiske strøk

1. Svalbard

Bryozoer er en stor gruppe av kolonidannende, virvelløse dyr. De aller fleste er marine, dvs. de lever i havet, og bare noen få lever i ferskvann. Sitt norske navn - mosdyr - har de fått fordi noen bryozokolonier nærmest kan se ut som et moselignende belegg på steiner og annet underlag. De eldste bryozoene er funnet i lag fra tidlig ordovicium.

Bryozoer er en de vanligste fossilgruppene i Svalbards senpaleozoiske lagrekke. De opptrer sammen med brachiopoder og enkelte mindre vanlige grupper og kan lokalt danne revstrukturer.

Hensikten med studiet av fossile bryozoer fra Svalbard er å kartlegge den taksonomiske sammensetningen (artsrikdommen), hvordan de forskjellige artene og slektene fordeler seg i tid (biostratigrafi) og hvordan de er fordelt i henhold til avsetningsmiljø og paleogeografi.

Det skjedde en dramatisk utdøing på slutten av perm. Bare noen få bryozoslekter overlevde overgangen til trias. På Svalbard er det kjent ca 100 arter i de permiske lagene, mens det i trias kun er påvist to arter. Denne artsreduksjonen er global.

Paleozoiske bryozoer studeres vanligvis i tynnslip, og det er de mikroskopiske trekkene som skiller de enkelte artene og slektene. Skjelettet til bryozokolonien består av kalsiumkarbonat, mens sedimentet rundt ofte er kalk, skifer eller "chert" (flint).

Innenfor vitenskapelige undersøkelser kan ofte bryozoer fortelle mye om avsetningsmiljøet. Koloniformen avspeiler ofte strøm- og bølgeenergi, noe som igjen er funksjoner av vanndyp og nærhet til land. Bryozoene i lagrekka på Svalbard viser også evolusjonære trender og kan derfor også brukes innen biostratigrafi. Bergartene i havbunnen i Barentshavet inneholder fossile bryozoer som kan korreleres i forhold til Svalbards bryozoer.

Bildet kan inneholde: servise, kjøkkenredskap, bestikk, gjøre, materiell egenskap.
Graf som viser utbredelse av forskjellige bryozogrupper (ordener) gjennom geologisk tid
Bryozoen Ramipora hochstetteri fra permlagene på Bjørnøya
Bildet kan inneholde: bildekk, tre, gren, veidekke, asfalt.
Bryozoen Fenestella fra permlagene på Spitsbergen (tynnslip)
Bryozoen Stenopora fra permlagene på Bjørnøya (tynnslip)

2. Arktisk Canada (Ellesmere Island, Vancouver Island) og Nord-Amerika (Alaska)

Bryozoer er blant de vanligste fossilene i karbon- og permlagene i arktisk Canada. Både her, og på Svalbard og Grønland, danner bryozoene ofte revstrukturer, og de opptrer lokalt i store mengder i kalklagene i disse områdene.

En omfattende samling av tynnslip er utgangspunktet for dette forskningsprosjektet som har som mål å kartlegge opptreden av bryozoer i karbon- og permlagene, i første rekke på øya Ellesmere Island. I tillegg er prøver fra samlingene i Calgary (Canada) og NHM undersøkt.

Den systematiske sammensetningen av bryozofaunaen ligner på tids-samtidige enheter fra Grønland, Svalbard, Novaja Zemlja og vestlige Sibir (Russland). Foredelingen er satt inn i biogeografiske og biostratigrafiske sammenhenger.

Bildet kan inneholde: lilla, organisme, anlegg, mønster, elektrisk blå.
Bryozoen Stellahexaformis fra perm, Alaska (tynnslip)
Bildet kan inneholde: organisme, mønster, sirkel, symmetri, nærbilde.
Bryozoen Tabulipora fra perm, Ellesmere Island (tynnslip)
Bryozoen Timanodictya fra perm, Ellesmere Island (tynnslip)

Utvalgte referanser:

  • Ernst, A. & Nakrem, H.A. 2007. Lower Permian Bryozoa from Ellesmere Island (Canada). Palaeontologische Zeitschrift 81, 17-28
  • Nakrem, H. A. 1994a. Middle Carboniferous-Lower Permian bryozoans from Spitsbergen. Acta Palaeontologica Polonica 39 (1), 45-116.
  • Nakrem, H. A. 1994b. Environmental distribution of bryozoans in the Permian of Spitsbergen. In: Hayward, P. J., Ryland, J. S. & Taylor, P. D. (eds): Biology and Palaeobiology of Bryozoans. 133-137. Olsen & Olsen, Fredensborg.
  • Nakrem, H. A. 1995. Bryozoans from the Lower Permian Vøringen Member (Kapp Starostin Formation), Spitsbergen (Svalbard). Norsk Polarinstitutt Skrifter 196, 92 pp. [Dated 1994]
  • Nakrem, H. A. 2002. A Moscovian (Carboniferous) bryozoan buildup from Svalbard. In: Wyse Jackson, P., Buttler, C. & Spencer Jones, M. (Eds.) Bryozoan Studies 2001, 239-245. Swets & Zeitlinger, Lisse.
  • Nakrem, H. A. 2005. Some middle Permian bryozoans from Svalbard , Arctic Norway. In: Bryozoan Studies 2004, 197-205. Great Britain: Taylor & Francis Books.
  • Nakrem, H. A. 2008. Fossil Bryozoa from Svalbard (Arctic Norway) ? a research history. In: Annals of Bryozoology 2: aspects of the history of research on bryozoans. 71-88. Dublin: International Bryozoology Association. ISBN 0-9543644-1-4.
  • Nakrem, H.A. & Ernst, A. 2008. Arcticoporidae fam. nov. (Bryozoa, Trepostomata) from the Lower Triassic of Ellesmere Island (Canada) with remarks on some other Triassic bryozoans. In: Bryozoan Studies 2007. Proceedings of the 14th International Bryozoology Association Conference, Boone, North Carolina. 143-152. Virginia, USA: Virginia Museum of Natural History.
  • Nakrem, H. A. & Mørk, A. 1991. New Early Triassic Bryozoa (Trepostomata) from Spitsbergen, with some remarks on the stratigraphy of the investigated horizons. Geological Magazine 128, 129-140.
  • Nakrem, H. A. & Spjeldnæs, N. 1995. Ramipora hochstetteri Toula, 1875 (Bryozoa, Cystoporata), from the Permian of Svalbard. Journal of Paleontology 69 (5), 831-838.
Publisert 11. apr. 2022 20:26 - Sist endret 12. apr. 2022 12:01

Deltakere

  • Hans Arne Nakrem Universitetet i Oslo
  • Benoit Beuchamp (Calgary)
  • Charles M. Henderson (Calgary)
  • Erik Katvala (Calgary)
Detaljert oversikt over deltakere