Myrkonglefamilien (Araceae)
Slekten Amorphophallus har mange arter, som vokser i tropiske områder i Asia, Australia og på øyer i Stillehavet.
Plantene har en stor rotknoll – hos enkelte arter kan knollen veie 50 kg og bli 50 cm i diameter. Knollene er næringsrike og enkelte arter dyrkes som grønnsaker. De er giftige i rå tilstand og må kokes på bestemte måter for å bli spiselige. Om våren vokser bladene opp fra knollen – ofte bare et stort, findelt blad, fra 1,5 og opptil 4,5 m langt. Bladene er spraglet med flekker i olivengrønt og rosa.
Om høsten visner bladene ned og knollen hviler. Etter hvile-perioden hender det at den blomstrer. Den kraftige blomster-stengelen vokser svært fort. Blomsterstanden er typisk for myrkonglefamilien, med en kolbe i midten hvor de bitte små blomstene sitter tett i tett. Hunnblomstene sitter nederst, hannblomstene litt høyere opp. Lengst oppe er et sterilt område. Kolben er omsluttet av et stort, farget høyblad. Blomsterstanden blir hos noen arter gigantisk. Den mest berømte arten – Amorphophallus titanum – har kolber som blir over 2 m høye, og høybladet kan være 3 m i omkrets!
Navnet kommer fra de latinske ordene amorphus (formløs eller misformet) og phallus (penis) – og beskriver den litt forvridde kolben.
Blomstrende Amorphophallus-planter er de flotte å se på, men ikke alltid så veldig populære. Blomstene pollineres nemlig av noen fluer som tiltrekkes av sterke dufter av det de liker best: råttent kjøtt, overmoden frukt og fersk avføring. Amorphophallus titanum lukter så sterkt at gartnere bruker gassmaske i nærheten av dem. Vår plante, Amorphophallus konjac, lukter ille, men ikke fullt så kraftig.
Blomstringen varer bare i noen få dager før blomsterstanden visner ned.
 |  |
| Hun- og hanblomstene er plassert hver for seg langs blomsterkolben. Den øverste, rødfargede delen av kolben er steril. Her er det ingen blomster. I midten er det et bredt belte av hanblomster, og så kommer hunblomstene aller nederst. De to bildene er tatt med tre dagers mellomrom. Hunblomstene er modne før hanblomstene. Dermed øker sjansene for at pollineringen skjer mellom forskjellige individer. Foto: Brita Stedje, NHM | |