Der Victoriahuset og Palmehuset står i dag, lå det tidligere to veksthus fra 1819 og 1825. Da disse var falleferdige, ble nye veksthus det største og viktigste prosjektet til hagens bestyrer, Frederik Christian Schübeler. Penger til nybygg uteble imidlertid i påvente av en viktig beslutning. Siden 1855 hadde det gjentatte ganger blitt foreslått å flytte Botanisk hage til Tullinløkka for å samlokalisere hagen med resten av universitetet.
Først i 1868 kom kollegiet og en fagkomité med avgjørelsen: Botanisk hage skulle bli værende på Tøyen. Samtidig bevilget Kirkedepartementet penger til nye veksthus.
Les historien bak byggingen og utvikling av veksthuset i nedtrekksmenyene:
Byggingen av Palmehuset og Victoriahuset
Først ble Palmehuset bygd. Det ble trolig tegnet av Georg Andreas Bull, som også er arkitekten bak Øst- og Vestbanestasjonene, gartneriet i Slottsparken og universitetets kjemibygning i Frederiks gate 3. Kort tid etter at Palmehuset sto ferdig, startet byggingen av Victoriahuset. Det er uklart hvem som var arkitekt, men det kan ha vært hagens folk, Schübeler og veksthusgartner Carl Theodor Schultz, kanskje i samarbeid med Georg Andreas Bull. Førstehåndskunnskap om vekstforhold og veksthusklima var i hvert fall avgjørende for å sikre gode nok betingelser for Victoria-nøkkerosen.
Victoriahuset ble tatt i bruk høsten 1876, selv om det ikke var helt ferdig. Det representerte et enormt løft for Botanisk hage, selv om veksthuset ble mindre enn opprinnelig planlagt. Johan Nordal Fischer Wille, som var Botanisk hages bestyrer i 1905, skrev: “Desværre blev dog ikke de nye Drivhuse byggede efter de oprindelige, udmerkede Planer, men Bevilgningen blev saa afknappet, at Drivhusene maatte bygges i en formindsket Maalestok, hvorved de blev baade for smaa og for lave”.
Tropiske planter og Victoria-nøkkerosen
De første tre årene etter åpningen dyrket man tropiske nøkkeroser, lotus, papyrus, ris og bomull i bassenget, og i resten av huset dyrket man tropiske nytteplanter som sukkerrør og bananer, samt små planter med stor prydverdi som orkidéer og begonia.
Først i 1879 kom Victoria-nøkkerosen på plass og blomstret for første gang. Besøkstallet eksploderte til over 2000 per dag. Arten var Victoria amazonica, hentet som liten plante fra den kongelige hagen ved Herrenhausen utenfor Hannover og fraktet i et vannkar hele veien til Victoriahuset. Planten var i dårlig forfatning ved ankomsten, men overlevde, og frø fra denne planten og dens avkom ble dyrket i bassenget hver vekstsesong frem til 1904.
I 1905 ble den erstattet med Victoria cruziana, som er litt mindre, men lettere å dyrke og som blomstrer oftere. Begge artene er flerårige, men uten vekstlys om vinteren måtte de dyrkes som ettårige, og det var viktig å sikre frø til neste sesong. I dag dyrkes en krysning mellom de to artene. Denne krysningen setter ikke frø, men etter at det kom kraftige vekstlys over dammen i 2009, kan planten overleve om vinteren og vokse og blomstre flere år på rad.
Vedlikehold og ombygginger på 1800- og tidlig 1900-tall
Det viste seg raskt at Victoriahuset krevde mye vedlikehold og utbedringer. Kalkpussen på sidefløyene falt av allerede etter tre år. I perioden 1891 til 1893 ble huset delvis bygd om, og yttermurene ble kledd med granitt.
Under midtfløyen finnes en kjeller. Fra 1897 sto det to kullfyrte dampkjeler her, som skulle varme opp Victoria-bassenget og holde is og kulde borte fra granittveggene. Vanninntrengning i kjelleren førte til at dampkjelene rustet. I årene 1905 og 1906 ble kjelleren drenert, og regnvannet ble ledet bort ved hjelp av sementrenner på utsiden.
Huset fortsatte likevel å forfalle, men i 1927 kom en ekstraordinær bevilgning fra det såkalte Tøyenfondet, og reparasjonsarbeid ble satt i gang. Skorsteinen, som var i ferd med å ramle ned, ble erstattet med en høyere og mer solid pipe. Ventilasjonen ble forbedret, og taket på sidefløyene ble bygd om og fikk større glassruter, slik at mer lys kunne slippe inn. I 1935 fikk Victoriahuset elektrisk lys.
Vinduer, tak og tekniske oppgraderinger
Opprinnelig hadde Victoriahuset doble vinduer. Ytterglassene måtte jevnlig tas ned for å vaskes, kittes og males. På 1950-tallet ble de doble vinduene skiftet ut med enkle, og jordgulvene i sidefløyene ble erstattet med støpte gulv. I 1996 ble glasstaket igjen rehabilitert. I mellomtiden hadde huset fått kanalplastplater, som nå ble demontert og erstattet med glassruter i trerammer. Stålkonstruksjonen ble sandblåst, korrosjonsbeskyttet og overflatebehandlet.
I årene 2008 og 2009 ble bygningen, sammen med Palmehuset, rehabilitert utvendig. Den høye fuktbelastningen hadde ført til pussavskalling, råteskader på treverk og rustskader på jernelementer. Veggene ble pusset med kalkmørtel. Takene ble lagt om, men glasert tegl ble gjenbrukt. Alle beslag, renner og nedløp ble skiftet ut med nye i sink, i samme utforming som tidligere. Opprinnelige vinduer og dører ble rehabilitert, og nyere dører og vinduer ble erstattet med kopier av de opprinnelige.
I 2012 ble oljefyringen erstattet med fjernvarme. I 2017 bevilget stiftelsen UNI midler til ny klimastyring i Victoriahuset og Palmehuset, og i 2018 ble anlegget bygget om for å redusere energiforbruket og gi bedre kontroll med luft- og vanntemperatur.
Vernebestemmelser
I 1978 kom Victoriahuset på Riksantikvarens liste over verneverdige bygninger, og i 2011 ble huset fredet.