Spisslønn

Blomstene er små, gulgrønne og sitter i halvskjermer. Blomstringen starter rett før løvsprett, og rikelig med nektar i blomstene lokker til seg pollinerende insekter.

Frukten inneholder frøet, som igjen inneholder kimplanten. Frukten beskytter frøet og hjelper det med å spres. Forskjellige frukttyper har forskjellige spredningsmåter. Lønnefrukten har vinger som hjelper den å sveve bort fra morplanten. Spredningsmåten er altså vindspredning.

Lønnefruktene kalles «skrueflyvere», og det skjønner vi lett når vi ser en frukt falle ned mot bakken. Frukten er botanisk sett en spaltefrukt, som ved modningen deles i to enfrøete delfrukter, hver med en vinge - den såkalte «nesen». Vingen er skjev og forsterket langs den ene kanten. Når delfrukten løsner, begynner den å rotere og fallhastigheten minsker. Derved faller den ikke rett ned under morplanten, men spres lengre bort hvor det kanskje er mer hensiktsmessig å gro. Rett under morplanten kan det være skygge og konkurranse om næring.

Mange frø trenger først en periode av kulde for å kunne spire. Spisslønn er et eksempel på dette. Frøene spirer først neste vår – etter at de har fått en kuldeperiode.

Blomster og frukter er viktige å se på om du skal skille mellom spisslønn og den forvillete arten platanlønn. Blomsterskjermene står opp hos spisslønn og henger ned hos platanlønn. Vinkelen mellom vingene på frukten er butt hos spisslønn og spiss hos platanlønn.

Bladene er enkle, skaftet og håndnervet. De har normalt fem lapper og spissene på hver flik har noen få vasse tagger. Bladene er hårløse og gulgrønne. Spisslønn er nok det av våre norske viltvoksende treslag som får flottest høstfarger. I løpet av oktober skifter bladfargen fra grønt til gult, oransje eller rødt. Dette skyldes at det grønne klorofyllet brytes ned, og gule og røde fargestoffer kommer til syne. De beste høstfargene får vi når det er stor forskjell på dag- og natt-temperatur.

Platanlønn har butte bladlapper, et godt kjennetegn når man skal skille på spisslønn og platanlønn.

Spisslønn blir sjelden mer enn 150 år gammel. I naturen finnes treet ofte i tørr skog og urer, gjerne på steder med varmt lokalklima. Den hører til edelløvskogen og tåler kalkrik jord. I parker blir den lett ugrasaktig fordi de store frømengdene lett spirer i bed mellom andre planter.

Det er vanlig, spesielt mot slutten av sommeren, å se svarte flekker på lønneblader. De dannes av en sopp som heter lønnetjæreflekk (Rhytisma acerinum) som bare finnes på lønneblader. Lønnen kan også få meldugg (Uncinula tulasnei) som er en sopp som danner grå mugglignende overtrekk på bladene.

Spisslønn vokser i Europa og Vest-Asia. Treet har en sørøstlig utbredelse i Norge. Treet er vanlig på Østlandet fra Østfold til Stor-Elvdal i Hedmark og langs kysten Sogn og Fjordane. Spisslønn er plantet nord til Troms og naturalisert i fjordstrøk i Trøndelag. Spisslønn er observert opp til 910 moh. i Seljord, Telemark.

Spisslønn tilhører såpebærfamilien, Sapindaceae.

Slekten Acer har om lag 150 arter av trær og busker i den nordlige tempererte sonen. Lønnearter varierer i størrelse fra små busker med grasiøs vekst og vakkert bladverk til store trær med verdifullt virke.

Den eneste arten i slekten Acer som vokser vill i Norge er spisslønn. Mange andre lønnearter har rømt ut fra parker og hager og naturalisert seg hos oss, spesielt platanlønn (Acer pseudoplatanus) og naverlønn (A. campestre).

Platanlønn er i kategori ”Svært høy risiko” på Fremmedartslista. Treet kommer fra ås- og fjellområder i Sør- og Mellom-Europa, trolig rundt 1750. Arten har vært innført til Norge flere ganger og fra ulike deler av sitt naturlige utbredelsesområde. Den norske bestanden med forvillet platanlønn har derfor sannsynligvis stor genetisk variasjon, og dermed store muligheter for tilpasning til ulike miljøer og til klimatisk variasjon. Platanlønn ble først plantet i større hager og parker. I de senere årene er den plantet langs veier og i grøntanlegg i byer.

Om en fremmed art blir observert utenfor den plass den ble plantet blir den ført opp i Fremmedartslisten. Den blir først risikoanalysert om den sprer seg i naturen, og det har platanlønn gjort siden andre halvdel av 1800-tallet. Den er nå forvillet i alle fylker til og med Troms, men den er plantet til Vest-Finnmark. Ved risikoanalysen i 2012 ble det konkludert at platanlønn ennå ikke har nådd sitt fulle potensielle areal i Norge. Platanlønn kan produsere frø i Norge allerede ved 10-15 års alder. Frøene er svært spiredyktige. Ungplanter tåler å vokse i skygge, noe som gir platanlønn fortrinn fremfor andre treslag.

Artsdatabanken har publisert et faktaark om platanlønn, hvor bl.a. litt av diskusjonen om platanlønn er en alvorlig eller liten trussel i norsk natur tas frem.

Knoppene er motsatte. De er grønne eller rødaktige, årsskuddene lysbrune til gråbrune.

Det er lettest å se at knoppene er motsatte på langskudd hos yngre individer. Hos velvoksne trær er det nesten bare kortskudd, og årsskuddene har svært få knopper, ofte bare en stor endeknopp med to ørsmå sideknopper rett nedenfor.

Det mest påfallende kjennetegnet for lønn er at greinene ofte er gaffeldelte og ender i to "fingre" med hver sin endeknopp.

Alle våre norske planter har et norsk og et botanisk navn. Det vitenskapelige navnet på spisslønn er Acer platanoides. Det vitenskapelige navnet brukes over hele verden. Acer er slektsnavnet, og det finnes mange arter av lønn som aIle heter Acer. Platanoides er artstillegget, og det finnes kun én art i verden som heter Acer platanoides. De vitenskapelige navnene betyr ofte noe, i dette tilfelle betyr Acer skarp eller bitter. Platanoides betyr som ligner Platanus (platan). Platan vokser bl.a. ved Middelhavet og har nesten samme form på bladene som spisslønn.

Spisslønn heter Norway Maple på engelsk. Fint at Norge får være med på ”internasjonale” navn!

Veden er hvit og lett, men seig og sterk. Den brukes til parkettgolv, møbler, musikkinstrument (fioliner) og leker. Den er også omtalt som fin til spaserstokker og tresko. Barken har blitt brukt til å farge ull, og gir gule og røde farger.

I ”Utkast till svenska växternas naturhistoria I” (1867) skriver C.F. Nyman at sevje fra spisslønn kan kokes inn til sirup og sukker. Den berømte lønnesirupen fremstilles fra sevje fra den nordamerikanske arten sukkerlønn (Acer saccharum). Noen andre nordamerikanske lønnearter blir også brukt til sirupfremstilling: svartlønn (Acer nigrum), rødlønn (Acer rubrum) og sølvlønn (Acer saccharinum). Lønnesirup lages i hovedsak i nordøstlige USA og i Canada.

Fra Telemark heter det at bøndene framstilte ”øl” av sukkerholdig sevje fra spisslønn tilsatt humle og gjær.

Tapping av sevje starter tidlig på våren, før løvsprett. Ved denne tiden starter treet å transportere opp sukker som har vært lagret i røttene om høsten. Dette skal brukes til å produsere nye blader og blomster. Tappingen skjer ved å borre et 3-4 cm dypt hull i stammen, slå inn et rør og samle sevjen i bøtter. Dette er en arbeidskrevende prosess og ved storproduksjon i Nord-Amerika bruker de nettverk av seriekoblete slanger istedenfor «plugg og bøtte» metoden. Sevjetapping har få eller ingen skadelige effekter på treet.

Ove Arbo Høeg har skrevet usedvanlig lite om lønn i sin bok «Planter og tradisjon» (1976). Han nevner at lønneblomstene, som har rikelig honning, ble spist i gamle dager i Oslo og Akershus. Han skriver også at han har fått rapport fra Asker om at bladene har vært brukt til å flette bærkorger av.

Spisslønn kan bli et stort tre og egner seg derfor ikke for mindre hager. Men det er et vanlig tuntre på mange gårder i Sør-Norge.

Canadas flagg har et rødt lønneblad innfelt i det midterste hvite feltet. Forslaget om dette flagget ble fremlagt 1964 og offisielt antatt 1965 etter en lang politisk debatt. Lønnebladet hadde da lenge vært uoffisielt symbol for kanadierne.

Lønna i Bytunet

av Alf Saltveit

Milde maidager. Og lønna
I Bytunet slår atter opp
Sin grøne katedralkuppel,
Står med blakrande blad
Og ber fram sitt
Livsevangelium
Over travle, handlande
Menneske.

Lønnetreet Str. 1

av Emil Lorch-Falch

Så mang ein haust eg såg deg falme
Blant bjørk og rogn og gamle alme.
Men ingen av dei var så full
Som deg av farger, raudt og gull.