Hegg

Heggens blomster er hvite og sitter i klaser. Hver enkeltblomst har fem kronblader og er tokjønnet. Blomstene er velduftende og duften tiltrekker seg insekter på lang avstand. Den er altså insektspollinert.

Det er ikke kun blomstene som innholder duftstoffer. Blad, frukt, bark og ved har noe av den samme karakteristiske, litt bitre duften og smaken. Duften kommer av stoffene kumarin (som også fremkaller duften av nyslått høy) og amygdalin. Amygdalin er det samme stoffet som finnes i bitre mandler, og ellers i større eller mindre mengder i kjernen hos alle Prunus-arter.

Mange kaller heggens frukter for heggebær. Men den botaniske definisjonen av frukten sier at frukten er en steinfrukt. Den har nemlig et saftig lag ytterst og en hard stein med et frø inni.

Heggens frukter er populær mat for fugler. Fuglene spiser dem og sprer på den måten frøene til steder langt vekk fra vokseplassen. På engelsk heter hegg Bird Cherry.

Bladene har svært fine tenner langs kanten. Se nøye på bladnervene! Nervene henger sammen. En god huskeregel er at snakke som du er forkjølet og si at nervene ”hegger sammen” på hegg. På bladstilken nærmest bladet sitter to små vorter. Det er en type nektarier, og disse er typiske for alle arter i slekta Prunus.

Hegg trives i næringsrik jord. Den foretrekker halvskygge og vokser ofte i skogkanter.

Noen år kan man finne heggetrær som ser ut som spøkelser! Det er heggspinnmøll (Yponomenta evonymella) som har spist opp alle bladene på trærne. Heggen blir da dekket med et lager av grått spinn.

Gråor-heggeskog er en naturtype i Norge. Mange kaller den også en vegetasjonstype. Man finner den på næringsrikt jordsmonn, ofte langs bekker og elver. Gråor-heggeskog karakteriseres ved høy biologisk produksjon og et stort artsmangfold.

Hegg er vanlig i Europa og store deler av Asia. I Norge vokser hegg nord til Hammerfest og Tana. Den er observert opp til 1270 moh. i Nore og Uvdal i Buskerud.

Hegg, Prunus padus, tilhører rosefamilien, Rosaceae. I slekten Prunus finner vi tre opprinnelige arter i Norge: slåpetorn, søtkirkebær og hegg. I Lids flora (2005) nevnes syv andre arter, men de er forvillete fra planteringer.

I slekta Prunus inngår mange meget kjente spiselige arter: plomme, aprikos, mandel, fersken og kirsebær.

Man kan kjenne igjen trær også om vinteren, selv om bladene er borte. Å bestemme trær (ofte med bestemmelsesnøkkel) om vinteren kalles vinterdendrologi.

Knoppene på hegg er mørkebrune og relativt matte. Både knoppene og årsskuddene er snaue. Årsskuddene er mørkebrune med lyse prikker, og knoppene sitter trykt mot kvisten.

Hegg er et vanlig tre i Norge, og vi kan derfor finne mange stedsnavn med ordet hegg, som Hegdal, Hegland, Heggum, Heggset og Heggheim.

Hegg har vakre blomster og frukter og plantes både i hager og parker. Det er et vakkert prydtre, og blitt brukt en del som tuntre.

Treverket på hegg er seigt og sterkt. Det egner seg fint til dreiearbeider. Noen av nyttegjenstandene som har blitt laget av hegg er: økseskaft, smørbutter, kosteskaft og rivetinder. Stubbeskuddene har blitt brukt til tønnebånd.

Fruktene til hegg smaker beskt og er snerpende. De kan brukes til likør, vin, saft og gelé. Funn fra steinalderboplasser viser at de ble brukt allerede på den tiden. Botanikeren Anders Danielsen skrev i 1988 at heggebærlikør, hjemmelaget eller polvare, er en kvalitetsvare.

Hegg ble i gamle dager brukt som medisinplante. Barken inneholder garvestoffer som kan virke antiseptisk og sammentrekkende. Derfor har barken blitt brukt mot gikt, hevelser, brannsår og sår som ikke ville gro.

Hegg ble ofte plantet som tuntre, og utviklingen av treet gjennom året kunne gi gårdbrukeren signal om når ulike gjøremål kunne settes i gang. Når heggebladene begynte å springe ut, kunne sau og geit slippes ut på beite, og når blomstringen startet var det tid for å så havre og en del andre planter. Når heggeblomstene begynte å drysse, var tiden kommet for å sette poteter, og når bærene var modne, kunne kornet skjæres, men lite heggebær varslet om et dårlig kornår. Hvis bærene ble hengende lenge på treet, varslet det en sein vår.

Heggeblomstringen ble brukt som et kalendermerke for mange ting: Noen sa at når heggen blomstrer er det varmt nok i jorden til å så. Andre sa at det var på tide å så erter og bønner eller å sette poteter.

Hegg er vidt utbredt her til lands, og har blitt brukt som spådomstre. Noen av tradisjonene var:

Hvis rogn blomstret like etter hegg, ble kornet tidlig modent.

Mange blomster på heggen skulle gi mye skogsbær det året.

Heggekvister kunne beskytte mot hekser, tyver og tordenvær. God blanding!

Herman Wildenvey (1886-1958) diktet om heggen i flere dikt. Det mest kjente er fra diktsamlingen Ildorkesteret med tittel ”Heggen der hjemme”:

Jeg vet det lider
mot heggetider,
Mot vårvidundre og liv der hjemme
Det sikre merke
Er måltrosttoner og stær og lerke
Som alt er fremme.

Anders Hovden (1859-1943) diktet om hegg i blomstringstid i diktet ”Heggen blomstrar”:

Heggen blomstrar, svala svingar
Yver oss i bråe ringar,
Himmelauga ljosblått lær,
Blomsten tirer yver vollen,
Flodverskyi stig um kollen
Regnet kjem og tora slær.