Hassel

Hassel blomstrer tidlig på våren, før bladene kommer. Hassel er sambu, det vil si at den har både hann- og hunnblomster på samme tre. Hannblomstene sitter på lange, hengende rakler, og hver enkel hannblomst har fire pollenbærere. Hunnblomstene sitter i hunnrakler som små knoppformete kuler på greinene, der bare de røde arrene stikker ut.

Hasselnøtten er frukten til hassel. Trærne kan sette nøtter allerede når treet er 5 år gammelt. Umodne nøtter er omgitt av en grønn og sur hams. Dette er en måte å beskytte nøttene slik at de ikke blir spist for tidlig. Om frøene spres før de er modne og spiredyktige kan de ikke gro opp til nye planter.

Hasselnøttene faller rett ned på bakken eller er dyrespredt. Mange dyr og fugler spiser nøttene, som eksempelvis ekorn, smågnagere, nøtteskrike, nøttekråke og spettmeis. Noen dyr hamstrer mat. De samler forråd av frø og frukter om høsten som de gjemmer og kan spise om vinteren. Iblant finner ikke ekornet eller fuglene igjen sine forråd, eller så kan dyret ha blitt spist opp eller dødd på andre måter før fruktene er spist opp. Da kan frøet spire til våren. Denne typen av dyrespredning kalles hamstringsspredning.

Bladene til hassel er myke og deilige å ta på. Stryk et blad langs kinnet! De er bredt hjerteformete til runde med en tydelig spiss. Bladkanten er sagtannet. Legg spesielt merke til bladstilkene. Med det blotte øyet kan man se små knappenålslignende kjertelhår.

Hassel hører til de varmekrevende løvtrærne. Den trenger varme somre og kjølige vintre. Jordbunnen bør være mineralrik og helst noe kalkrik. Det meste av vår varmekrevende edelløvskog har forsvunnet, ettersom den vokste på steder hvor jorden og klimaet er mest gunstig – og der er det nå kultivert jordbruksland. I dag finner vi oftest hassel i skogkanter eller som busksjikt under andre løvtrær.

Vil man finne den spennende planten skjellrot (en blekrosa parasitt uten klorofyll) bør man lete under hassel eller or. Den snylter på røttene, spesielt til hassel.

Hassel vokser overalt i Europa og øst til Kaukasus, hvor den danner kratt, eller underskog i frodige skoger. Den vokser gjerne i skogsbryn. Treet følger kyst- og fjordstrøk rundt Sørlandet og helt nord opp til Nordland. Den er vanlig på Østlandet nord til Rendalen i Hedmark. Hassel er funnet på 830 m.o.h. i Seljord i Telemark.

Hassel vandret inn tidlig til Norge, muligens samtidig med furu. Den var en av våre første tre-innvandrere, og spredte seg da det ble varmere klima for ca 6000 år siden. I følge pollenanalyser skal det ha vokst store hasselskoger på den tiden. Men hasselens storhetstid varte ikke lenger enn omtrent 500 år. De andre høyvokste løvtrærne hadde nå fått fotfeste, og begynte etter hvert å dominere. Hassel måtte ta til takke med å danne et busksjikt. Da klimaet ved jernalderens begynnelse begynte å bli dårligere, forsvant hassel fra sine nordlige utposter. Vi finner nøtter av hassel i myrer langt nord, noe som vitner om forne tiders rikdom av hassel.

Hassel opplevde en ”renessanse” da jordbrukssamfunnet bredte ut seg. Mye skog ble hogget, men folk verdisatte hassel på grunn av de verdifulle nøttene. Kvister med løv ble også sanket som fôr. Nå er også den tiden forbi, og utbredelsen av gran har begrenset arten.

Hassel blir sjelden mer enn 60-80 år. Den formerer seg både med rotskudd og frø.

Hassel tilhører i nyere systematikk bjørkefamilien Betulaceae. Slekten Corylus omfatter 14-18 arter i Europa, Asia og Nord-Amerika.

Hassel dyrkes i parker og hager. En spesiell form, vrihassel (f. contorta), med korketrekkerlignende greiner har blitt populær å dyrke.

Hassel er løvfellende busker eller små trær på 4-6 meter. I sjeldne tilfeller har man funnet hassel på opp til 12 meters høyde. Barken er gråbrun og kan lett skrelle av i strimler.

Knoppene sitter spredt og savner stilk. Knoppene er runde med mer enn to tettsittende knoppskjell. På årsskuddene sitter små røde kjertelhår.

Hassel er det norske navnet på Corylus avellana. På svensk og dansk heter treet også hassel, på engelsk hazel og på tysk hasselnuss. På engelsk brukes Hazel som jentenavn.

I følge Ove Arboe Høeg (1974) er følgende navn brukt på hassel i Norge: hatl, halt, hahl, hasal, hessel, håssel og nøttebusk.

Hassel er et varmekjært tre. Folk valgte sikkert steder hvor det vokste hassel når de skulle rydde og bosette seg i gamle dager. Derfor inngår hassel (hasl og hatl) i mange gårdsnavn.

Hassel blir fortsatt brukt til dreide produkter, spaserstokker og skaft. Stubbe- og rotskuddene er blitt brukt som tønnebånd og i flettverksarbeider som for eksempel kurvstoler. Løv og bark fra hassel er blitt brukt som dyrefôr.

Selv om vi har mye vill hassel i Norge, er det meste av det vi spiser i dag importert. Hasselnøttene er sannsynligvis blant de eldste julegodtene i Norge, og den eneste av julens «nøtter» som er en ekte nøtt. Det vil si at den har et hardt fruktskall som ikke åpner seg ved modning, med ett frø inni. Mandel og valnøtt er ikke ekte nøtter, men frø i steinfrukter. Paranøtter er frø inne i en hard og treaktig kapsel.

Tidligere ble det sanket mye hasselnøtter her i landet. Det eldste funnet av nøttene er på steinalderboplasser. Ved utgravingen av det kjente Oserbergskipet i 1904 fant man både hele hasselnøtter og nøtteskall. Hasselnøtter har vært viktig føde for både mennesker og griser. I dårlige tider, som under siste verdenskrig, ble det igjen sanket mye hasselnøtter her i landet.

Hasselnøtter innholder mye gunstige fettsyrer, proteiner, vitaminer og mineraler. Mange kostholdseksperter mener at vi skal spise mye nøtter fordi det er sunt. De inngår i flere typer sjokolade og i pålegget Nugatti. Samtidig bør man være obs på at en del mennesker ikke tåler hasselnøtter og kan få allergiske reaksjoner.

Hassel har blitt brukt som urtemedisin under betegnelsene Coryli avellanae folia, blad av hassel, og Coryli avellanae cortex, bark av hassel. De har blitt brukt mot mange ulike plager, fra feber og herpes til hemorroider og ringorm.

Filipine

En sjelden gang er det to frø i hasselnøtten. Da kan du finne en venn å spille filipine med og kanskje vinne en premie! Navnet på leken har ingenting med øygruppa Filippinene å gjøre, men er en forvanskning av det tyske ordet vielliebchen (lille hjertevenn), eller det litauiske filibas (et lite par). Om man fikk en filipine med sin kjæreste ville forholdet vare i lang tid. I gamle dager trodde man at om en gravid kvinne spiste en hasselnøtt med to frø, ville hun få tvillinger.

Hasselblad kamera

De svenske Hasselblad-kameraene regnes blant verdens beste, og ble blant annet brukt under Apollo-ferdene til månen. Fremdeles finnes det tolv Hasselblad-kameraer på månens overflate.

Henrik Wergeland skrev en bok med tittelen Hassel-Nødder, med og uden Kjerne, dog til Tidsfordriv, plukkede af min henvisnede Livs-Busk.

Knut Hamsun diktet om hassel i ”Mønsterbo” i boken ”Det vilde kor” fra 1904:

Mønsterbo

En Birk og en Hassel i Skogen
Besluttet at sætte et Mønsterbo.
Der sto de begge og gned sig sammen
Saa begge fik saar på stammen.
De elsker, sa Forstpsykologen,
Og det er jo yndig, skulle jeg tro.