Tøyen hovedgård

Navnet Tøyen forteller om en gård med lange tradisjoner. Navnet Tøyen, var egentlig Tadvin (Todien) sammensatt av tad (gjødsel, skitt, møkk, svart) og vin (eng, mark).

Tøyen Hovedgård

Kart

Deler av det nåværende våningshuset ble bygd i 1679. Tøyen hovedgård er derfor sannsynligvis Oslos og Akershus eldste kjente bevarte tømmerbygning.

Kloster- og kirkegods

Nonneseter kloster, som lå i gamle Oslo, eide mange gårder i middelalderen. Tøyen var en av dem. Eiendommen var stor, den strakte seg fra Carl Berners plass, opp til Lille Tøyen og ned mot Grønland. I vest var eiendommen avgrenset av Tøyenbekken som rant langs Trondheimsveien. En sidegren til Tøyenbekken rant gjennom Botanisk hage, og rester av denne renner fortsatt i dagen fra Andedammen og ned til hagegjerdet ved Jens Bjelkes gate.

Gården var kloster- og kirkegods helt fram til 1617. Fra da skal gården ha tilhørt lagmann Bertil Mule (Hedmark). Den første beskrivelsen av bygninger på Tøyen hovedgård er fra 1721. Det daværende våningshuset var trefløyet slik som i dag.

Adelig setegård

Norges kansler Jens Bjelke fikk gården i forlening i ca 1620. I 1640 ble han eier. Kansleren døde 1659, og den yngste sønnen Jørgen Bjelke arvet gården. Han ble senere adlet. Dette er en viktig hendelse i gården historie. Den ble da adelig setegård, den eneste i Aker. Antakeligvis skjedde det i 1670.

Generalløytnant Jørgen Bjelke pantsatte gården til magistratpresident Christian Stockfleth i 1676. Han må ha bygd huset i 1679 etter brannen noen år tidligere. Gården blir i Stockfleth (Schiøller)-familiens eie til 1776.

Modernisering og endring

Ny eier ble magistratpresident Wilhelm F. Willemsen som overtok ca 1776. Han moderniserte og satte hovedhuset i stand. Det nåværende mansardtaket kom til på dette tidspunktet. Den utvendige trappen mot syd er merket W.W. 1781. Willemsen døde i 1792.

I 1793 ble gården solgt på auksjon til Jørgen Floed. Hittil hadde Tøyen, fra Jens Bjelkes tid, hatt eiere med samfunnsposisjoner. Nå ble den kjøpt av en skipper fra Arendal som hadde tjent seg rik og kjøpte seg en kammerassessortittel. Med Floed mistet Tøyen sine adelige privilegier.

Gave til universitetet

Floed døde i 1803 og gården ble solgt til byens magistratpresident Johan Lausen Bull. Med Bull kom den tredje magistratpresident til Tøyen. Bull drev gården fram til 1811. Han solgte gården i 1812 til kong Frederik 6. av Danmark-Norge for 170 000 Riksdaler dansk courant. Gården skulle gis som gave til det nyopprettede norske universitetet. Bull fikk beløpet i sedler. Endringer i pengevesenet, som kom 5. januar 1813, var på forhånd kjent i regjeringen. Pengesedlene ble etter salget verd bare 1/6-del av pålydende. I praksis ble det derfor Bull som i høy grad forærte Universitetet den prektige eiendommen. Noe gavebrev fra kongen er ikke kjent.

Hans Nielsen Hauge

Legpredikant Hans Nielsen Hauge (1771-1824) satt arrestert i Christiania 1804-09. Johan Lausen Bull ble grepet, ikke så meget av haugianerbevegelsens innhold, som av dette at en mann ble forfulgt og fengslet uten dom for sin overbevisnings skyld. Ved personlig kausjon fra Bull på over 1000 speciedaler, ble Hauge løslatt noen måneder for ”i kongelig ærend” å bygge saltkokerier sydligst i Norge. Blokaden av landet under napoleonskrigene hadde skapt saltmangel. Flere ganger tok Bull ham ut av fengslet, og lot ham være på Tøyen flere døgn i strekk. Våren 1807 arbeidet Hauge i hagen hos Bull. Da ble det antakelig også holdt ”oppbyggelsesmøter” på Tøyen. Hauges navn er risset inn i et vindusglass i østre fløybygning.

Hovedgården i dag

Hovedbygningen ble restaurert i 2006-07. Innvendig ble den tilbakeført til perioden fra slutten av 1700-tallet til tidlig 1800-tall, en periode som stilmessig omfatter både rokokko og louis-seize. Det er slik de siste private eierne bygde og innredet hovedgården før kong Frederik 6. kjøpte gården. I forbindelse med restaureringen ble tømmeret i hovedbygningen datert til 1679. Dette forteller at hovedfløyen i Tøyen hovedgård sannsynligvis er Oslo og Akershus eldste tømmerbygning. Huset ble bygd opp igjen etter en brann i 1676.

Hovedbygningen fikk sitt nåværende trepanel i 1790-årene og ble malt gråsort. Den gang hadde hele bygningen smårutede vinduer, som fortsatt er bevart i sidefløyene. De store krysspostvinduene i hovedfløyen ble satt inn ca. 1870–1880. Ytterveggenes okergule farge kom omtrent samtidig og er beholdt.

I dag rommer den nyrestaurerte hovedgården representasjons- og selskapslokaler for Universitetet i Oslo. I mansardetasjen, eller annen etasje, er det kontorer for Naturhistorisk museum.

I Vestfløyen er det nå helårskafé med uteservering i sommerhalvåret. I Østfløyen er to små utstillingslokaler for skiftende utstillinger.

Les også:
Tøyen hovedgård: Adel, akademia og arkitektur (Museum for universitets- og vitenskapshistorie)

Publisert 5. des. 2008 11:27 - Sist endret 11. jan. 2016 13:39