Røsslyng (Calluna vulgaris) er ei plante i Lyngfamilien (Ericaceae) og er den eneste arten i denne slekta. Røsslyng ble kåret til Norges nasjonalblomst av radioprogrammet Nitimen i 1976, en tittel den deler med bergfrue (Saxifraga cotyledon). Røsslyng har mange lokale navn som lyng, bustlyng, brysslyng, bulyng, grålyng, hestelyng, beitelyng osv. Røsslyng er vanlig på torv og skrinne jordsmonn. Den finnes mest langs kysten på åpne lyngheier.
Planten er en eviggrønn sterkt forgreinet dvergbusk og blir 20-50 cm høy. Bladene sitter på hele året og er meget små, nåleformede og korsvis motsatte. Blomstene sitter i endestilte aks og er klokkeformete med rødfiolette beger og krone. Bestøves av et millimeterstort insekt (tripsart) som lever inne i blomsten. Duften er fin og krydret.
Planten er en viktig næringskilde for hjortedyr og villsauer om vinteren. Lirypa spiser unge skudd og frø. Røsslyng er en viktig trekkplante for bier og gir en mørk, gul lynghonning. Kulturformer med forskjellige blomsterfarger dyrkes i hager. Røsslyng blomstrer i Norge fra slutten av juli, i august og september. Røsslyngen har også blitt brukt til brensel, til strø under dyrene og i folkemedisinen.
