Michael Sars

Michael Sars var født i Bergen. Hans far Michael Sarz (Sartz, Zarts) kom fra Bremen og giftet seg i 1793 med Divert Henricke (Henriche) Heilmann. Faren var styrmann, senere skipper og deretter kjøpmann.

Mariboegården. Det Kgl. Frederiks Universitets hovedbygning fra 1820 til 1852. Kilde: Oslo museum

Student

Allerede i skoledagene var Michael Sars interessert i naturstudier. Etter examen artium i 1823 begynte han på universitetet i Christiania, som den gang lå i Mariboegården mot Nedre Slottsgate, Prinsens gate og Kongens gate. Her så han for første gang et naturhistorisk museum. Økonomien var dårlig, og etter tre semestre måtte han ta huslærerpost hos sognepresten i Trøgstad, hvor han var i 1825 og 1826. Han bestemte seg for å bli prest for å få noe å leve av. Men han var sterkt opptatt av både mineralogi, paleontologi og zoologi, og han arbeidet med trilobitter og rester av bløtdyr fra kvartær ved siden av teologistudiene.

I desember 1828 ble Michael Sars cand. teol. Han ville imidlertid helst arbeide med zoologien, og var klar over at havets dyreliv representerte et rikt arbeidsfelt. I 1829 fikk han publisert et viktig arbeid om sjødyrenes naturhistorie. Men han kunne ikke leve av de zoologiske studiene, og da hans far døde i januar 1829, måtte han reise tilbake til Bergen. For å tjene til livets opphold underviste han ved flere av byens skoler, men i 1830 søkte han sogneprestembetet i Kinn i Sunnfjord, hvor han regnet med å kunne fortsette sine marine studier ved siden av å være prest.

Sogneprest i Kinn i Sunnfjord

Michael Sars giftet seg i 1831 og flyttet med sin kone Maren Katarina Welhaven til Florø prestegård. Hun var søster av dikteren J.S. Welhaven, som også var en god venn av Sars. De fikk 7 sønner og 7 døtre i årene 1832-1858, hvorav 5 ble født på Florø prestegård. Sars var nok mer interessert i naturforskningen enn i prestegjerningen, og da den nest eldste sønnen ble født i 1837, hadde han allerede publisert flere viktige arbeider om havets dyreliv. Da barnet skulle døpes, var faren på stipendiereise i Europa hvor han bl.a. besøkte flere museer og ble kjent med forskere i flere land. Fru Sars ville at gutten skulle hete Georg etter hennes bror, men presten som var vikar for Michael Sars, mente at barnet måtte ha et navn til. Presten fikk lov til å velge det andre navnet, og døpte barnet Georg Ossian, og det var Ossian som ble G.O. Sars' daglige navn.

Sogneprest i Manger

Michael Sars (1805–1869). Foto: Fr. Klem, omtrent 1850.

I 1839 ble Michael Sars utnevnt til sogneprest i Manger, tre mil nordvest for Bergen, og beliggenheten mente han var fortreffelig for hans studier av havets dyreliv. Familien flyttet til Manger prestegård, hvor de bodde til 1854. For Maren Sars som var selskapelig anlagt, var Manger prestegård et ensomt sted. Tre av barna døde i tiden på Manger, og fru Sars var selv en gang syk og døden nær.

Michael Sars fortsatte sine zoologiske undersøkelser ved siden av embetsplikter og sykdom og sorg i familien. Hans zoologiske virksomhet var mangesidig. Han begynte med utviklingshistorie, og var av de første til å klarlegge de merkelige omvandlingene fra egg til larver og fullvoksne dyr hos maneter, mollusker og pigghuder.

Han var også en banebryter i dyregeografisk forskning, dvs. dyrenes utbredelse i havet. På grunnlag av sine mange reiser studerte og sammenliknet han forholdene fra Finnmark til Middelhavet, og han var også med på å revolusjonere oppfatningen når det gjelder dyrenes utbredelse nedover i dyphavet. Hittil hadde man trodd at solen var energikilden til alt liv på jorden, og at det ikke kunne være liv i det lystomme dyphavet.

Det var ikke bare Michael Sars selv som ønsket at han skulle bli professor ved Universitetet i Christiania. Kolleger og venner i både inn- og utland mente at Sars burde utnevnes til professor ved universitetet. I en leder minnet Bergens Stiftstidene (1846, nr. 75) om at universitetet hadde forsømt å knytte Abel til seg, og nå holdt det på å gjøre et lignende misgrep overfor Sars.

Professor i zoologi Halvor Rasch uttalte bl.a. «Fædrelandet burde paaskjønne hans videnskabelige Fortjenester og sætte ham i den Stand, at han udelukkende kunde beskjæftige sig med videnskabelige Arbeider». P. Chr. Asbjørnsen og J.S. Welhaven var også av de som arbeidet for å få Sars til universitetet.

Professor

7. august 1854, nesten 50 år gammel, ble Michael Sars utnevnt som ekstraordinær professor ved universitetet med forpliktelse til å holde forelesninger i sitt fag. Sars var den første innehaveren av et ekstraordinært professorat ved universitetet. Høsten 1854 flyttet Sars med familie til Christiania.

I 1857 var Michael Sars medlem av en komité, som startet "Videnskabs-Selskabet i Christiania" (nå Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo), og han fungerte som dets sekretær fra 1858 til 1866. Sars ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1856, og han ble innvalgt i en rekke vitenskapelige selskaper i Europa og USA.

Mer om Michael Sars under Georg Ossian Sars


Av Marit E. Christiansen, professor em., NHM
Publisert 12. juni 2015 11:50 - Sist endret 22. sep. 2015 10:49