Museets historie

Universitetsmuseene på Tøyen har en historie som løper tilbake til 1812, da kong Frederik 6. ga gården Tøyen som gave til Norges nye universitet. Opprinnelig var det meningen at det nyopprettede universitetet skulle legges her, men disse planene ble tidlig skrinlagt som "gigantisk-idealske" og ugjennomførbare i datidens økonomiske situasjon.

Tøyen gård har en lang historie, og det tidlige navnet ”Tadvin” (eller Todien) indikerer en opprinnelse fra det første hundreåret e.Kr. På den tiden gården ble gitt til universitetet, besto eiendommen av store landområder, som blant annet strakte seg helt ned til Oslofjorden. Store deler av eiendommen er senere solgt eller leid ut.

Botanisk hage ble etablert allerede i 1814, og de første utstillingsveksthusene ble bygd i 1817-1819. Nye veksthus ble bygd i 1876-78, og det er disse vi fremdeles ser i dag.

Museene flyttes til Tøyen

Universitetsbygningene i sentrum stod ferdige i 1852, men mindre enn et halvt århundre senere var de allerede for små. I denne perioden var kartlegging en viktig oppgave for naturvitenskapene, og  universitetets samlinger vokste raskt. Samtidig vokste den eksperimentelle forskningen, som også var plasskrevende.

Rett før Universitetets hundreårsjubileum bevilget Stortinget penger til nybygg på Tøyen, som skulle huse de naturvitenskapelige samlingene. En av de ivrigste forkjemperne for utbyggingen på Tøyen var professor Waldemar Christopher Brøgger, som i 1906 ble valgt til Universitetets første rektor.

Zoologisk museum ble oppført i 1904-08 og åpnet for publikum i 1910, Botanisk museum i 1908-13 og Geologisk museum i 1911-17. Det var også en stund på tale å fortsette utbyggingen av Tøyen med flere universitetsbygninger, men valget falt til slutt på Blindern.

I dag

Gjennom 1900-tallet besto Naturhistorisk museum av fem administrative enheter: Botanisk hage og museum, Mineralogisk-geologisk museum, Paleontologisk museum, Zoologisk museum og Museenes skoletjeneste, organisert under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

1. august 1999 ble disse fem enhetene samlet i ett museum, med direktør og styre direkte underlagt Universitetets ledelse. Hovedhensikten med denne organiseringen var å revitalisere museene og tydeliggjøre ansvaret for samlingene og for den utadrettede virksomheten.

Det nye museet fikk navnet Universitetets naturhistoriske museer og botaniske hage. I 2005 ble navnet forenklet til Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Publisert 20. jan. 2009 14:20 - Sist endret 19. okt. 2020 12:06