Waldemar Christopher Brøgger

Waldemar Christopher BrøggerWaldemar Christopher Brøgger (1851-1940) var den sentrale kunnskapspolitiker og nasjonale byggmester i Norge omkring 1900. Etter akademikernes fall med den norske embetsmannsstaten, var Brøgger den som sterkest bidro til å reforhandle vitenskapens samfunnskontrakt med den nye demokratiske Venstre-stat.

I sine mest visjonære øyeblikk så han Norge stige frem som en intellektuell stormakt i Europa, - det nye Athen i Norden. Et godt stykke på vei klarte han å realisere denne drømmen, med store fremskritt for norsk vitenskap og byggverker som Universitetets naturhistoriske museer (Tøyen), Universitetets Aula, Nasjonalbiblioteket, Videnskaps-Akademiets hus, og ved å skaffe midler til fullførelse av Nationaltheatret og restaurering av Nidarosdomen.

Til Bergens Museum skaffet han også betydelige midler, og var med å bestemme trasévalget for Bergens-banen. Brøgger sørget for norsk finansiering av Fram-ekspedisjonen, skrev den første store biografien om Nansen, og skapte i 1896 Fridtjof Nansens Fond til Videnskapens Fremme som fungerte som Norges første forskningsråd frem til andre verdenskrig. I årene 1906-1911 var han Universitetets første rektor.

Som internasjonalt anerkjent geolog og naturviter satte han norsk natur på verdenskartet, og engasjerte seg også kraftig for å ta naturressursene i bruk til å bygge et moderne Norge basert på fossekraft og bergverk.

Brøgger stilte i 1899 som representant for Europas åndsliv ved overleveringen av kulturadressen for Finlands sak til den russiske tsar. Som en av initiativtagerne til den topphemmelige Opplysningskomiteen, og som den norske regjerings konfidensielle utsending og forhandler i Sverige i 1905, bidro Brøgger vesentlig til en fredelig oppløsning av unionen. I 1906 ble Brøgger valgt til Universitetets første rektor, og virket i denne stilling fra 1907 til 1911. I dette tidsrommet sto universitetet overfor omfattende utbygninger hvor Brøgger var sentral: bl. a. skulle Aulaen bli ferdig til 100års-jubileet i 1911, og nytt bygg skulle reises for Universitetsbiblioteket.

Brøgger bidro også sterkt til at de naturhistoriske museene på Tøyen ble reist i årene 1910-1917. Tomten for museene lå innen et område som kong Fredrik VI hadde gitt i 1812 med tanke på at det norske universitetet skulle bygges ut nettopp her. Da det nye Geologisk museum ble åpnet for publikum i 1920, var det naturligvis Brøgger som holdt åpningstalen, under nærvær av Kongen.

Kilder:
Geir Hestmark: "Vitenskap og nasjon. Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905." Aschehoug 1999, 862 pp.

Publisert 23. jan. 2009 14:53 - Sist endret 25. nov. 2010 14:08