Carl von Linné ga linet det treffende navnet Linum usitatissimum ”det svært anvendelige linet”. Absolutt hele planten kan brukes. Lin er en ettårig plante med lange, tynne stilker og tallrike små, smale blader. Blomstene er oftest blå, men det finnes også sorter med hvite blomster. Frukten er en kapsel. Inni kapselen utvikles de velkjente, brune, glinsende linfrøene. De kan brukes i bakst og til olje. Fibertråder kan utvinnes fra stilkene og spinnes til lintråd.
Lin har vært dyrket i Norden siden vikingtiden. Ulike sorter er blitt avlet frem i ulike landsdeler.
I ti år har vi hatt en liten linåker i Systematisk hage. Vi har brukt linet derfra på høstens to åpne arrangementer med lin- og andre fiberplanter.
– Som et lite bidrag til klimadebatten, har jeg sådd linet en dag tidligere for hvert år. Bakgrunnen er at våronna ser ut til å starte stadig tidligere, forteller Kristina Bjureke, botaniker og universitetslektor ved Naturhistorisk museum.
Hun begynte med å så lin den 18. mai. I fjor sådde hun 9. mai, og i år skulle det ha skjedd 8. mai. Årets lin ble sådd 14. mai p.g.a. koronarestriksjonene, men neste år håper hun at frøene kommer i jorda 8. mai.
Hos NordGen (Nordiskt Genresurscenter) utenfor Malmö finnes den fellesnordiske frøbanken for kulturplanter. Derfra har vi i år fått frø av åtte gamle linsorter som vi dyrker i smale rekker, ved siden av den mer utbredte sorten Marylin. De åtte heter Pastel, Beatall, Kristina, Västlaus Gotland, Kastlösa, Aino, Martta og Svalöf Gerdalin. Vi skal sende NordGen en rapport om hvordan lengde og frøsetting utviklet seg hos sortene som i sommer blomstrer i Botanisk hage.
Tidligere ble det dyrket store mengder lin i hele Norge. Lintøy var vanlig før den importerte bomullen gjorde sitt inntog. Nå er det få som dyrker lin, og en kulturhistorie holder på å forsvinne. Det finnes en norsk forening for å fremme kunnskap om lin og lindyrking; Norges Linforening.