Sommer året rundt i veksthusene

Vi gjør det samme nå på vinteren som vi gjør hele året, bare at det er mindre vanning.

Vivian Nerli og veksthusgartner Anders Neergaard travelt opptatt med ompotting i desember. Foto: Dag Inge Danielsen  

Slik svarer den erfarne veksthusgartneren Anders Neergaard på spørsmålet om hva jobben går ut på når nettene blir lange og kulda setter inn.

Hans kollega Cecilie Midtøy har jobbet i Botanisk i to år, og ble fast ansatt som gartner i veksthusene fra 1. Januar i år. Hun er utdannet gartner fra Natur videregående skole og biolog fra NMBU. Vi treffer henne sammen med Anders Neergaard i enden av det store veksthuset i Forsøksavdelingen, der de er travelt opptatt med å potte om veksthusplanter.

– Det er hele tiden planter som trenger større potter og ny jord. Ompotting er en oppgave som vi kan ta innimellom, når det passer. Vi potter om også på sommeren, men da går det med mye mer tid til vanning, forteller Cecilie.

 – Og vi sår.  Den viktigste såperioden er selvsagt om våren.  Men det hender også at vi sår om høsten og vinteren, det kommer an på når vi får frøleveranser.

I tillegg er det mange typer vedlikeholdsarbeid. Plantene i Palmehuset og Victoriahuset må kuttes med jevne mellomrom, for at publikum skal finne fram i de trange veksthusene. En stor mengde lyspærer skal skiftes. Og gulvene i alle avdelinger må vaskes regelmessig med høytrykksspyler. Våtavdelingene, det vil si der det er fuktig, tropisk klima, må spyles og vaskes hver 14. dag på grunn av algevekstenen som gjør gulvene glatte og farlige. Vinduer, glass, vegger og bord må også vaskes, og det blir gjennomført en storrengjøring en gang i året.

– Videre arbeider vi med å oppdatere IRIS, som er plantedatabasen vår. Alle planter blir registrert med opprinnelse, plassering i veksthusene, samt tilstand. Botanikere og forskere kan da finne informasjon om hva vi har til enhver tid.  

Tidlig i januar ble det startet jordforsøk, der veksthusgartnerne tester ut ulike typer vekstmedier. 

 – Årsaken er at vi ønsker å minske bruken av torv, som er en ikke-fornybar ressurs, og som ikke tilfører plantene næring.  Vi tester ulike kompostblandinger, blant annet fra Oslo kommune som fremstiller jord av hageavfall.  Vi tester også kokosjord, som inneholder naturlige fiber fra kokosbast, forklarer Anders Neergaard.

– En del tid går med til å forberede kommende sesong. Hvilke utstillinger som planlegges og hvilke historier som skal formidles har betydning for hva vi skal vise fram i veksthussene, forklarer Cecilie, som også har skadedyrbekjempelse som en av sine oppgaver.

– Vi bruker ikke kjemikalier, og mekanisk bekjempelse tar my tid. Eksempelvis børster vi bort skjoldlus med tannbørster.  Lusene suger plantesaft og kan overføre virus i plantene, så det er viktig å fjerne dem. Andre metoder vi bruker er spyling med vann og sprøyting med såpevann.

– Har du noen tips for stueplanter som angripes av lus?

– Det er viktig å bytte jord for å fjerne egg.  Du kan dusje plantene med en blanding av såpevann, sprit og olje for å kvele lusene.

Som alle hageeiere vet, er luking en oppgave som ikke tar slutt – heller ikke i veksthusene om vinteren. Utstillingene skal holdes friske og pene, bark skal fylles på, og det hele skal se innbydende ut – noe Cecilie og Anders sørger for.

 

Av Dag Inge Danielsen
Publisert 4. apr. 2018 09:02 - Sist endret 21. jan. 2019 14:38