Helium i Jordas dype indre (og i 17. mai-ballonger)

Helium er det nest vanligste grunnstoffet i universet - så hvorfor står verden overfor en heliumkrise? Professor Reidar G. Trønnes ved NHM forklarer sammenhengen, på forskning.no.

Flere kommuner forbyr nå salg av heliumballonger på gata 17. mai. Forsøpling og ønske om å begrense heliumbruken er årsakene. Illustrasjonsbilde: Colourbox

Edelgassen helium har viktige bruksområder og etterspørselen er økende, særlig til nedkjøling av super-ledende elektromagneter. 

Det advares mot mangel og forbud har blitt innført flere steder, men helium er faktisk det nest vanligste grunnstoffet i universet. En fjerdedel av massen som finnes der ute er helium - så hvordan har det seg at helium bare utgjør 0,0005 prosent av lufta vi puster inn?

Det skyldes blant annet akkurat den samme egenskapen som gjør at helium egner seg så godt til ballonger: Heliumgassen er lettere enn luft.

– Helium går bare en vei, og det er ut, sier professor Reidar Trønnes ved Naturhistorisk museum og ved Senter for Jordas utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo.

På 17. mai stiger løsrevne heliumballonger mot himmelen, fordi både H2-molekylene og He-atomene er lettere enn molekylene av oksygen og nitrogen som utgjør mesteparten av lufta. Oppholdstiden til hydrogen og helium i lufta er svært kort og disse grunnstoffene unnslipper kontinuerlig til verdensrommet.

Lær mer om hvordan helium dannes i jordas indre, på bloggen til Reidar Trønnes

Men helium har også en annen egenskap – eller mangel på egenskap – som gjør at det så lett går tapt.

Helium tilhører edelgassene, kolonnen som ligger helt til høyre i det periodiske system. I motsetning til de fleste andre grunnstoffer inngår ikke disse lett i reaksjoner og bindinger med andre.

Edelgassatomene har fylt opp det ytterste elektronskallet sitt og lever i den lykketilstanden alle andre atomer streber etter der de knytter til seg og gir fra seg elektroner.

Dermed er det ingenting som stopper heliumatomene når de har sluppet løs i mailufta. De dulter kanskje borti et molekyl her og et atom der, men de fortsetter uinteressert videre oppover mot verdensrommet.

Les hele saken på forskning.no

Emneord: Jorda, Mineralogi, mineralfysikk, Geokjemi
Publisert 22. mai 2018 15:49 - Sist endret 5. apr. 2019 17:27