DNA-analyser skal lære oss mer om truet grønlandshval

For første gang har grønlandshval fra Spitsbergenbestanden nå fått kartlagt sitt genom. Ny kunnskap om hvalens DNA er viktig for å fastslå hvordan bestanden utvikler seg over tid, og dermed hvor truet den er.

Illustrasjon fra bok, 1930. (Wikimedia Commons, Public Domain)

Grønlandshvalen er den nest største av hvalartene, etter blåhval. Den kan bli over 200 år gammel, nærmere 20 meter lang og veie opp mot 100 tonn.  Grønlandshvalen har en sirkumpolar utbredelse knyttet til den arktiske drivisen. Den fordeler seg i fire bestander hvorav den ene finnes ved Svalbard.
 
Kartleggingen av grønlandshvalens genom er foretatt av biologistudenten Erik Sanderud Nyhus, som har jobbet tett sammen med Lutz Bachmann og Øystein Wiig på Naturhistorisk museum, UiO, Charlotte Lindqvist fra University at Buffalo, USA, og Kit M. Kovacs og Christian Lydersen ved Norsk Polarinstitutt.  Nyhus fikk publisert en vitenskapelig artikkel om funnene sist høst – allerede før avlagt mastergradseksamen.

Det er DNA fra mitokondriene som er blitt analysert.  Mitokondriene finnes i alle celler og har som funksjon å forsyne dem med energi. De kalles ofte cellenes kraftstasjoner.

Underkjeve av grønlandshval beundres på Edgeøya på Svalbard. (Foto: Øystein Wiig, NHM)

Historiske hvalknokler

Hos Naturhistorisk museum finnes det en større samling av historiske knokler av grønlandshval, samlet på Svalbard først og fremst for studier av landheving i området.  Karbondatering har vist at de fleste av disse knoklene er fra før kommersiell hvalfangst kom i gang på 1600-tallet.  Forskerne har tidligere analysert 99 prøver fra dette materialet, og bare én av DNA-sekvensene i det historiske materialet er gjenfunnet i det moderne materialet.

Grønlandshval i Diskobukta på Vest-Grønland. (Foto: Øystein Wiig, NHM)

Kritisk truet bestand

– Dette er første gang noen har gjort en kartlegging av genmaterialet hos Spitsbergenbestanden av grønlandshval, forteller professor Lutz Bachmann ved Naturhistorisk museum. 

– Siden denne bestanden  er klassifisert som kritisk truet, er det viktig å skaffe materiale som gjør det mulig å se hvordan bestanden utvikler seg over tid, og også for å kunne sammenligne Spitsbergenbestanden med de andre og mer tallrike bestandene, på vestkysten av Grønland og  ved Alaska, sier Bachmann.

Biopsiene (vevsprøvene) av grønlandshval ble innhentet ved hjelp av en hul pil med mothaker som ble skutt med armbrøst inn i den ytterste huden av hvalen. På tre ulike ekspedisjoner, i 2006, 2008 og 2010 ble det lett etter Grønlandshval mellom Svalbard og Grønland, i regi av Norsk Polarinstituttet og NHM. På to av ekspedisjonene ble det tatt 8 hudprøver.  Det viser seg nå at disse representerer tre ulike genetiske hovedtyper, såkalte haplotyper.

Christian Lydersen, Norsk Polarinstitutt, og Jørgen Ree Wiig, NHM, gjør seg klar til å merke og ta hudprøve av en grønlandshval i Framstredet i 2010. (Foto: Øystein Wiig, NHM)

Pansret hode

Grønlandshvalen er godt tilpasset å leve i isfylte farvann og kan dykke under isen i over 1 time. Det store kraftige hodet utgjør en tredjedel av kroppslengden og brukes når hvalen bryter seg opp gjennom 60 cm tykk is for å puste gjennom de opphøyete neseborene på toppen av hodet.

For å holde varmen er grønlandshvalen pakket inn i et tykt spekklag på opp til 50 cm som ligger under den 2-3 cm tykke huden.  Grønlandshvalen er en bardehval som lever av millimeterstore krepsdyr, som den siler ut av havet ved hjelp av barder. Siden grønlandshvalen er knyttet til drivisen blir den sterkt berørt av issmelting og klimaendringer. Men det er mye forskerne fortsatt ikke vet om grønlandshvalen.

Erik S. Nyhus i Svalbardutstillingen på Naturhistorisk museum. (Foto: Dag Inge Danielsen, NHM)

Les den vitenskapelige artikkelen: Erik Sanderud Nyhus, Charlotte Lindqvist, Kit Kovacs, Christian Lydersen, Øystein Wiig & Lutz Bachmann (2016) Mitogenomes of contemporary Spitsbergen Stock bowhead whales (Balaena mysticetus), Mitochondrial DNA Part B, 1:1, 898-900, DOI: 10.1080/23802359.2016.1258345

Emneord: Balaena mysticetus, Grønlandshval Av Dag Inge Danielsen
Publisert 20. jan. 2017 11:30 - Sist endret 8. des. 2019 10:34