Artikkelen er hentet fra Palmebladet (Nr. 1 2017), og er gjengitt med tillatelse fra Botanisk hages venner.
– Det er svært gledelig at de nye, reviderte planene gir oss betydelig økning av utstillingsarealene i forhold til det som var på tegnebrettet da Oaseprosjektet ble skrinlagt, sier botaniker Finn Ervik. Han er prosjektleder for veksthuset ved Naturhistorisk museum.
Han er også glad for at det er full oppslutning om planene hos Statsbygg, eiendomsavdelingen ved Universitetet i Oslo og de involverte ved Naturhistorisk museum. Et nytt veksthus er viktig for å øke kunnskapen om plantenes grunnleggende betydning for livet på jorda.
Stein Halvorsen Arkitekter AS tegner veksthuset, som vil bestå av tre bobleformede bygg pluss et servicebygg med arktisk klimasone. Det største veksthuset skal inneholde regnskogvekster. Den mellomstore ”boblen” vil inneholde vekster hjemmehørende i middelhavs- og ørkenklima, samt kafé. Den minste av ”boblene” skal vise tropisk tåkeskog.
– Vi har gjort et grep som består i å flytte kaféen inn i huset med middelhavsklima. Det gir nye kvaliteter, og vi mener det blir en ekstra attraksjon at kafeen blir en del av miljøet i middelhavsutstillingen, sier prosjektleder Thomas Forslund Johnsen i Universitets eiendomsavdeling.
En gruppe med representanter fra alle de involverte partene var høsten 2016 på en studietur til Eden Project i Cornwall, England, og det var der man fikk idéen til ny plassering av kafeen.
Oppdragsgiver for veksthuset i Botanisk hage er Kunnskapsdepartementet. Statsbygg er byggherre, mens Eiendomsavdelingen ved Universitetet står for den tekniske planleggingen og skal forvalte bygget når det står ferdig. Naturhistorisk museum er ansvarlig for å planlegge utstillingene og alt innholdet.
To entrepriser er utlyst og skal tildeles i løpet av inneværende år. Den ene gjelder klimaskall, det vil si stålkonstruksjon og dekkende folie. Den andre entreprisen gjelder energiløsning. Totalt utstillingsareal er nå på noe over 3.000 kvadratmeter. Kostnadsrammen er den samme som tidligere, det vil si ca 450 millioner kroner.
– Det er min oppgave å stå for programmeringen, det vil si å planlegge hva utstillingsarealene skal brukes til, forteller Finn Ervik, som i mars reiste på en studietur til Amazonas i Brasil. Der har han forberedt anskaffelse av frø og også studert den førcolombianske måten urbefolkningen drev jordforbedring på.
– Vi skal teste ut ulike jordtyper til det nye veksthuset. Terra preta er en menneskelaget dyrkingsjord som er tilført biokull, og som holder seg stabilt fruktbar over svært lang tid. Vi ønsker å se om det er mulig å lage noe tilsvarende hos oss, eller om vi kan la oss inspirere av de søramerikanske indianerne til å gjøre noe lignende, sier Finn Ervik.