Følgende tekst er hentet fra Palmebladet nr 1/2016 (medlemsblad for Botanisk hages Venner) som utkom i mars.
Planleggingen av nytt utstillingsveksthus er inne i en fase der målsettingene for prosjektet blir fastsatt. Kunnskapsdepartementet ga i september 2015 Statsbygg den formelle beskjeden om å begynne planleggingen.
Naturhistorisk museums prosjektleder for nytt veksthus, Finn Ervik, er opptatt av at det nye veksthuset må ses i sammenheng med museets rolle i samfunnet. Naturhistorisk museum er landets fremste i sitt slag og derfor en viktig arena for formidling av kunnskap om naturen.
– Kunnskaper om økologiske sammenhenger og naturmangfold er av avgjørende betydning for samfunnsutviklingen. Et nytt, velfungerende veksthus vil sette oss i stand til å skape interesse for hele verdens naturmangfold. Satsningen vil vise at det globale naturmangfoldet er livsviktig for oss alle. Løsningene vi velger må sikre plantene gode og trygge vekstvilkår i mange tiår. I tillegg kan smarte og fremtidsrettede løsninger styrke museets nytteverdi, anseelse og troverdighet i samfunnet, sier Ervik.
Veksthus er dynamisk og komplisert
Han møter mye velvilje og interesse. De fleste vil at det nye utstillings-veksthuset skal komme på plass snarest mulig. I den nåværende fasen mener imidlertid Ervik at retningen er viktigere enn tempoet. Oase-prosjektet sporet av fordi retningen ble feil. Museet ville ha endt opp med et veksthus som ikke støttet virksomheten fullt ut.
– Energi- og klimaløsningen er en stor utfordring. Veksthus er mer kompliserte enn vanlige bygninger fordi mer energi går inn og ut gjennom den transparente fasaden, og det skaper en formidabel dynamikk. Samtidig er det nesten ingen buffer til å stabilisere inneklimaet, ettersom det er mye luft og tynne vegger. I tillegg påvirker plantene klimaet gjennom å fordampe vann fra bladene. Fordamp-ningen tar energi, og hvor skal vi gjøre av vanndampen?
Man er nå i gang med to spennende prosjekter i Botanisk hage, som på hver sin måte kan bidra med erfaringer for planleggingen av det store, nye veksthuset. I det store veksthuset i Forsøks-avdelingen handler det om bedre klimastyring. I Palmehuset og Victoriahuset skal det installeres løsninger som gjør det mulig å redusere energiforbruket radikalt – og samtidig gi god styring og kontroll over klimaet.
Lagring av energi
– I disse prosjektene har vi fått til et godt samarbeid med Eiendomsavdelingen ved Universitetet, der driftsseksjonen bidrar med faglig kompetanse og stort engasjement. De ser verdien av langsiktighet og ønsker velfungerende, robuste løsninger med lavt energiforbruk. Innkjøpsseksjonen forsto vårt behov for praktisk innovasjon og har hjulpet oss med anskaffelses-modeller som sikrer et godt samarbeid med rådgiver og leverandør.
Et overordnet mål er å høste, lagre og gjenbruke energi – omtrent som plantene selv: – Det er flere årsaker til at disse to prosjektene er viktige for oss. De vil sikre plantene tryggere og mer stabile vekstforhold. De vil gi oss smarte løsninger som sparer oss og samfunnet for utgifter og miljøet for sløsing med energi. Aller viktigst er kanskje at vi får trent oss i liten skala på utfordringene som venter i det mye større veksthuset vi planlegger. Fullverdige, ferdigutviklede løsninger finnes ikke per i dag, og vi har et behov for praktisk innovasjon.
Store ekstrautgifter for andre veksthus
Mye av bakgrunnen for oppmerksomheten rundt klima- og energiløsningene er at flere nye utstillingsveksthus i Europa har støtt på problemer. Det gjelder veksthuset i Botanisk have ved Aarhus universitet, Masoala-regnskogen i Zürich Zoo, Eden Project i Cornwall og Gardenia i Helsingfors.
Alle disse har hatt et underskudd på spesialkompetanse og utprøving i forbindelse med prosjekteringen av sine tekniske løsninger. Dette har medført ekstrakostnader – og noen ganger risiko for samlingene – i forbindelse med tilpasninger, reparasjoner og ombygging. I Zürich Zoo ble etterarbeidene svært omfattende, og de holdt på å miste store deler av sin samling av ville planter fra Madagaskar. I Eden Project kom det svært høye energiforbruket i konflikt med virksomhetens grønne grunnverdier. Derfor bestemte de seg for å finne nye og mer miljøriktige løsninger. Slikt håper man å unngå på Tøyen ved å ”trene” i de eksisterende veksthusene.
Kompetanse på levende organismer
Finn Ervik mener det er viktig å trekke lærdom av egne og andres erfaringer, og at man må benytte spesialkompetanse som egner seg for miljøer med levende organismer. Kommersielle veksthus har begrenset verdi som forbilder. De er lave, med mye mindre drivende krefter. De skiller seg også ved at de oftest dyrker ett planteslag, mens vi skal ha hundrevis av svært ulike planter. Teknologien i kommersielle veksthus er heller ikke energieffektiv. Det er ofte mye fyring for kråkene.
Finn Ervik, som har vært NHM’s prosjektleder for nytt veksthus siden 2010, legger også vekt på at klimaet i Oslo byr på spesielle utfordringer. En kald og solrik vårdag kan det lett bli behov for utlufting med ødeleggende, knusktørr inneluft som resultat. – Slik kan vi ikke ha det, og derfor ønsker vi oss smarte løsninger som stabiliserer innendørsklimaet uten å bruke mye energi. I stedet for å åpne lukene hver gang det blir varmt, kan vi høste overskuddsvarmen og bruke den igjen når det er behov. Fra å være et energisluk, som nå, kan veksthusene bli energihøstere – litt som plantene inni.
Inspirasjon og utstillingsvindu
Det nye veksthuset skal ikke bare vise planter og trær, vekstmiljøer og klimasoner. Konstruksjonen i seg selv, inklusive tekniske installasjoner og klimasystem, vil også tiltrekke seg oppmerksomhet. Hovedhensikten med veksthuset er formidling. Her ønsker vi at også de tekniske løsningene skal bidra – noe som det er fullt mulig å få til.
– Vi er svært opptatt av å planlegge gode utstillinger med planter som trives. Dette er viktig. Men det er ikke alt. Vi formidler også noe til skoleklasser og publikum gjennom måten vi bygger på. Vi ønsker å skape forståelse for betydningen av naturmangfold og interesse for klimasamspillet på kloden. Da kan vi ikke samtidig basere oss på energiløsninger som verken er bærekraftige eller fungerer tilfredsstillende andre steder i Europa. Vi ønsker å inspirere og begeistre. Derfor er vi så opptatt av å skaffe forskningsmessig belegg for at vi velger riktig fremgangsmåte og gode, miljøvennlig løsninger.
Piloter
Pilotprosjektene i de eksisterende veksthusene baserer seg på mangeårig forskning ved blant annet NTNU og utprøving ved Mære Landbruksskole i Nord-Trøndelag. Målet er å skape supereffektive energiløsninger som er som et teknologisk speilbilde av plantene selv, og baserer seg på hvordan mennesker og andre dyr lagrer energi for korttids og langtids bruk.
– Et veksthus er som en kjempestor solfanger. Om vinteren er det energiunderskudd, om sommeren er det overskudd. Utfordringen er å lagre energioverskudd fra dag til natt og fra sommer til vinter. Dette er fullt ut mulig, og forskerne vi samarbeider med har holdt på med dette i 15 år. Ved å høste og lagre energi kan vi redusere energiforbruket enormt. Interessant nok møter vi stor interesse og velvilje fra Riksantikvaren, som ser betydningen av å ta i bruk løsninger som gjør gamle vernede bygg energieffektive uten for store inngrep i bygningene. De gamle bygningene våre gir faktisk verdifull innsikt i hvordan vi kan lage neste generasjons bygninger.