KRONIKK: Utforsking for fremtidig utnytting

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, og direktør ved Naturhistorisk museum, Arne Bjørlykke, har skrevet en kronikk om behovet for økt satsing på havforskning.

Fra fuglemonteren i Robert Colletts hus. Foto: Torstein Helleve, NHM

I sommer kunne vi lese at lundefuglen kan være i ferd med å forsvinne fra fuglefjellet Runde. Mangel på kunnskap gjorde at vi ikke kunne forutse denne dramatiske utviklingen. Uten økt forskningsinnsats på blant annet naturressursene i havet kan dette bli bare en av mange triste historier vi ikke kjenner konsekvensene av.

Da vår 200 år gamle grunnlov ble skrevet, var det skogs-, jordbruk og bergverk som understøttet vårt nasjonale selvbilde. Havet fikk lite oppmerksomhet. Grunnlovsjubileet har hatt som målsetting å være framoverskuende i større grad enn å dyrke fortiden. Når vi skal tenke for de neste 200 år, er forskning på havområdene og naturressurser en forutsetning. Norge forvalter nesten syv ganger mer hav enn land. Dette er områder som er både innholdsrike og produktive. Til tross for dette ser vi at det går langt flere forskningsressurser til studier på land enn på hav. Klimaforskning som helhet må styrkes, og marin forskning må ikke glemmes.

Den ukjente havbunnen

Klimaforskere har funnet at metangass på havbunnen har begynt å sive opp og ut i atmosfæren. Dette er forårsaket av den stigende havtemperaturen. Temperaturen i havoverflaten har økt med omtrent 0,6 grader på 135 år, ifølge en artikkel i Nature Climate Change. Metan er en drivhusgass som bidrar til den globale oppvarmingen ved at den holder på solvarmen i atmosfæren. Når metanen når atmosfæren blir den farlig.

Samtidig vet vi at bare fem prosent av havbunnen er utforsket, og vi vet ikke hvor mye metangass som ligger lagret i havbunnen. Med andre ord; vi har ikke kunnskapen vi trenger for å kunne forutse konsekvensene av den stigende havtemperaturen. Marginene er små, konsekvensene potensielt enorme.

Norges havområde er rik på fisk og noen arter har vi forvaltet godt. Forvaltningen har nettopp kommet av kunnskap og godt samarbeid mellom forskning og forvaltning. Men også her står vi ovenfor nye og potensielt dramatiske utfordringer: Med klimaendringene endrer også havmiljøet seg. Nye arter kommer inn i eller forlater økosystemene. Hvordan kan vi forvalte havressursene godt, når klima og havmiljø stadig endrer seg, og usikkerheten øker? Også her er risikoen stor, økologisk og økonomisk.

Dette er bare to av mange eksempler på hvor viktig det er at Norge intensiverer forskning på havbunnen og på marin sektor. Regjeringserklæringen signaliserer en generell styrking av forskning, og Jonas Gahr Støre har sagt at klima ikke er én sak, men rammen rundt alle saker. Norges største næringer; fiskeri, oppdrett, petroleumsvirksomhet, må alle ses innenfor rammene av klima. Vi trenger robuste næringer som er fundert på kunnskap og bærekraft. For å forvalte marin sektor på en bærekraftig og ansvarlig måte, kreves kompetanse, teknologi og vilje til å satse.

Kunnskap er avgjørende

Da Arbeiderpartiets leder Støre i sommer ble kritisert for å skape usikkerhet knyttet til partiets petroleumspolitikk, svarte han at «Det er en kommentar basert på aktualitetene og kunnskapen vi får, basert på fire tiårs historie». Han viser at ny kunnskap av og til fører til endrede beslutninger. Dette handler om en iboende usikkerhet i akademia, som igjen er en grunn til å intensivere forskningsinnsats. Det er derfor gledelig at regjeringens langtidsplan for forskning nevner havforskning på sin sekspunktsliste over prioriterte forskningsområder de kommende år.

Økt kunnskap om et tema kunne endre beslutningsgrunnlag. Det er derfor kunnskap er viktig, og avgjørende. Her skal universitetene bidra og bistå til at våre politikere, vårt næringsliv og vår industri tar kunnskapsbaserte avgjørelser.

Petroleumsnæringen har selv pekt på betydningen av å kjenne alle risiki før avgjørelser om eventuell oljeutvinning tas. Dette viser kraften av kunnskap, og det viser en anerkjennelse av denne kraften.

Vi må jobbe sammen

Regjeringen er opptatt av at Norge skal hevde seg på den europeiske forskningsarenaen. EU ser også til havet. Marin innovasjon innen det såkalte «Blue growth»- initiativet ble løftet på EUs ministerrådsmøte i Athen i mai. Regjeringen har selv pekt på at vi innen rammene av EUs forskningsprogram, Horisont 2020, bør ha tett samarbeid med andre europeiske aktører innen eksempelvis offshore-økonomi, forsvarlig ressursutnyttelse og havmiljø. Vi ser frem til en konkretisering av tiltakene for nå vår felles målsetting.

Norge bør også spille en aktiv rolle i FNs Havbunnsmyndighet, som i dag arbeider med en omfattende kartlegging av organismer og mineraler knyttet til spredningsryggende og metaller i mangannoduler, klumper av svært rik metallmalm som finnes på havbunnen. Balansen mellom å utvinne mangannoduler, som er av stor betydning blant annet for stålindustrien, og ivaretakelsen av biomassen i havet er avgjørende. Gjennom FN kan Norge bidra til at vi når bærekraftsmålene, samtidig som vi bidrar til en sunn og bærekraftig industri.

Forskningsrådet har lovet mer forskning på hav. Ikke bare anvendt forskning for å løse dagens utfordringer, men også grunnforskning som over tid vil gi svar eller muligheter vi i dag ikke kan overskue. Vi vil utfordre Forskningsrådet og bevilgende myndigheter til å konkretisere sine løfter, slik at forskningsinstitusjoner i Norge lettere kan svare på oppdraget. I dag opplever vi ofte når forskningen dykker under havoverflaten, forsvinner bevilgningene.

Tilbake til Runde og de 250 000 forsvunne lundefuglene. Vi vet ikke hvorfor de er borte. Skyldes det varmere hav? Er det mangel på sild og sil, lundefuglens næringsgrunnlag? Vi trenger svar, og til det trengs forskning både på land og på hav.

Kaldt hav – hete spørsmål

Utstillingen Kaldt hav – hete spørsmål åpnet nylig ved Naturhistorisk museum, og er en del av grunnlovsjubileet. Utstillingen handler om hvordan Norge har forvaltet naturressursene i havet. Den handler ikke bare om fisk og eksport av fisk, men også olje og gruveutvinning under havet. Utenriksdepartementet bruker Kaldt hav – hete spørsmål som en del av sin satsing for å vise frem norsk kultur og forskning i utlandet. Mens den står ved Naturhistorisk museum, skal den benyttes som det første undervisningsopplegget i skolesamarbeidet mellom NHM, UiO og Hersleb videregående skole, som har en naturvitenskapelig profil.

Kaldt hav – hete spørsmål konkluderer med at Norge har et utmerket utgangspunkt for å utvikle seg til en ledende aktør innen marine næringer og marin forskning. Vår tilnærming til havområdene har så langt vært preget mer av utnytting enn av utforsking. Denne ubalansen må nå rettes opp.

Av rektor Ole Petter Ottersen, Universitetet i Oslo, museumsdirektør Arne Bjørlykke, NHM
Publisert 22. sep. 2014 17:19 - Sist endret 5. aug. 2022 11:11