KRONIKK: Manglende handling taler

I stortingsmeldingen «Tingenes tale» fra 2008 beskrev Kunnskapsdepartementet (KD) på en utmerket måte hvor viktige universitetsmuseene er for forskning, formidling og forvaltning av vitenskapelig materiale. Fire år senere har lite skjedd. Og manglende handling taler et tydelig språk.

Denne kronikken ble trykket i Dagsavisen 1. des. 2011, og på nyemeninger.no.

Universitetsmuseene har levd i skyggen av universitetsutbyggingen i Norge. Etterslepet i bevilgninger har vært stort, og manglene ved museene ble dokumentert av Riksrevisjonen dokument nr. 3:10 (2007-2008), i NOU 2006:08 «Kunnskap for fellesskapet», og altså i «Tingenes tale». Vi trenger store investeringer i nybygg, rehabiliteringer av gamle bygg, moderne magasiner, nye utstillinger og mer forskning ved alle universitetsmuseene i Norge.

Vi har nå havnet i den eiendommelige situasjonen at ved enkelte museer har etterslepet  blitt så omfattende at det har blitt verneverdig i seg selv. Riksantikvaren vil ikke bare verne museumsbygningene, men også formidlingsmetodikken. Montre som ble bygget for hundre år siden for å vise 50 delvis forskjellige trilobitter, og som er for høye til å være tilgjengelige for barn, skal vernes.

Må ha bedre tilbud

Til tross for behovet for fornyelse, har de norske universitetsmuseene tilsammen ca. 1,2 millioner besøkende hvert år. Det er fortvilende at vi ikke kan tilby bedre utstillinger, som ville ha skapt større interesse for blant annet naturfag, og som ville føre til enda flere museumsbesøk. Vi har mange gode fagfolk som makter å lage gode fortellinger ut av selv utdaterte og kjedelige utstillinger, men vi må ha et bedre tilbud til alle de besøkende som vil utforske utstillingene selv.

«Tingenes tale» berørte også behovet for digital formidling ved universitetsmuseene. Men fire år senere er saken fortsatt til vurdering i KD. Verken penger eller en ny organisasjon har kommet på plass. Den eksplosive utbredelsen av smarttelefoner gitt spennende formidlingsmuligheter gjennom bruk av for eksempel GPS og QR-koder, men vi mangler handling fra KD.

Trenger nye magasinbygg

Samlingene som museene forvalter, inneholder et omfattende prøvematerale. Disse samlingene er en grunnleggende del av både vår natur- og kulturarv, og de utgjør en nasjonal og internasjonal databank for fortidens og nåtidens bio- og geomangfold. Hvert objekt bærer med seg en mengde informasjon, ikke bare til morfologiske og molekylærbiologiske analyser,  men også om naturhistorie og arters utbredelse. Samlingene er derfor ofte uerstattelige, og et uvurderlig arkiv for fremtidig bruk, som når vi skal undersøke hvordan klimaendringene påvirker artsmangfoldet rundt oss. Mulighetene for å analysere gammelt DNA-materiale for å studere evolusjonsprosesser har på få år gitt samlingene en ny og ytterligere økt verdi.

Ved NHM finnes rundt to tredjedeler av de ca. 10 millioner naturhistoriske prøver som til sammen finnes ved universitetsmuseene i Norge. Det er soleklart at problemene som Riksrevisjonen tok opp i sin rapport, ikke kan løses uten at vi får nye magasinbygg på Tøyen. Men dette bygget, som var inne i forrige års statsbudsjett, har KD nå tatt ut igjen av budsjettet for 2012.

Fra samlingene i Zoologisk museumFra samlingene i Zoologisk museum. Foto: Per Aas, NHM

Store beløp nødvendig

For hundre år siden ble mesteparten av prøvematerialet tatt vare på av museene. I dag blir mye av forskningmaterialet som er innsamlet utenfor museene, kastet eller ødelagt på grunn av uforsvarlig lagring. Når dagens museer ikke har blitt satt i stand til forvalte dette materialet på en tilfredsstillende måte, betyr det at framtidas forskere ikke vil ha tilgang til nødvendig velegnet materiale fra vår tid. Vi kan ikke late som om dette ikke skjer. Paleontologen Jørn Hurum leder et stort prosjekt på Svalbard og har til nå gravd fram til sammen 9 øglefossiler, samt en mengde annet prøvemateriale. Hvor skal vi gjøre av dette når vi ikke har magasinkapasitet?

I forbindelse med utarbeidelsen av ”Kunnskap for fellesskapet” ble universitetene spurt om museene fortsatt burde være en del av universitetene. Det var helt på det rene at store beløp var nødvendig for å sette museene i stand til å forvalte og formidle på akseptabelt nivå, men tross dette var svaret et overraskende ja.

Hekkeløpere mot høydehoppere

Dagens ordning for finansiering av universitetene bygger imidlertid på studentproduksjon og i noe mindre grad på publisering. Denne finansieringsmodellen er lite tilpasset museenes oppgaver. I kampen om resultatbaserte midler er vi forhåndsdømt til å tape, fordi vi i liten grad driver de aktivitetene som resultatene måles på. For å låne et bilde fra idrettsverdenen: det er som om hekkeløpere skulle måles som høydehoppere. Museene driver en annen ”idrett” enn resten av universitetssamfunnet.

Det er to mulige veier ut av dette uføret: enten må KD øremerke midler til driften av universitetsmuseene, eller så må modellen tilpasses slik at også museenes formidlingsaktiviteter og samlingsforvaltning måles. I dag er museene en Svarte-Per som verken KD eller universitetene vil sitte med. KD sier at det er universitetenes ansvar å finansiere museumsdriften, og universitetene svarer at de ikke har penger til så store satsinger uten finansiering fra KD.

Situasjonen forverres

«Tingenes tale» var en godt skrevet stortingsmelding, med klare beskrivelser av dagens situasjon og gode, konkrete forslag til forbedringer. Statsbudsjettet for 2012 viser at situasjonen for de naturhistoriske samlingene i Oslo er forverret fra 2011, og at det kan ta så mye som 15 til 20 år før samlingene får tilfredsstillende magasiner. Vi klarer bare delvis å ta vare på samlinger fra eksterne forskere og våre egne forskere, og vi må kaste prøver som tidligere er samlet inn.

Hvert år hvor ingenting skjer, forverres situasjonen. Riksrevisjonen sa fra om uakseptable forhold i 2006, og situasjonen er ikke bedre i dag. Det er forskningsminister Tora Aaslands ansvar å sikre at eldre prøvemateriale blir bedre tatt vare på og at viktige vitenskapelige prøver fra dagens forskere blir gjort tilgjengelige for framtidens forskere.

Av museumsdirektør NHM, Arne Bjørlykke
Publisert 1. des. 2011 08:00 - Sist endret 27. okt. 2017 13:15