Herbariene digitaliseres for fullt

Foto: Dag Inge Danielsen

En titt bak kulissene i Botanisk museum.

Bygget vi kaller Botanisk museum er en av de tre museumsbygninger ved Naturhistorisk museum, men det er ikke et museum i ordets vanlige forstand. Med museum tenker de fleste på et sted hvor man kan se noe som er utstilt. Så ikke her.

Vi har ingen utstillinger som er åpne for publikum. Før stilte vi ut Dagny Tande Lids botaniske illustrasjoner, men dette er nå flyttet til det nye biblioteket i Geologisk museum.

Om vanlig publikum ikke er så ofte innom museet vårt, har vi stadig besøk av forskere fra inn- og utland, som er interesserte i herbariesamlingene våre.

Tilgjengelig på internett

Selv om bygget ikke innbyr til besøk, ønsker vi at folk skal få glede av all informasjonen som er samlet gjennom århundrer hos oss.

Det er en av grunnene til at vi bruker mye tid og ressurser på å digitalisere samlingene våre. Vi skriver inn etikett-informasjon fra funn som er gjort flere hundre år tilbake og frem til i dag.

Etikett fra 1875
Etikett av ny datoFør og etter: disse to etikettene er samme plante. Den nye strekkoden står sammen med det gyldige navnet. Det som i 1875 het Gnaphaleum luteoalba, heter idag Pseudognaphalium luteo-alba.

Disse dataene blir tilgjengeliggjort på internett gjennom GBIF (Global Biodiversity Information Facility) og Artsdatabanken, slik at man kan søke seg frem til det man er interessert i.

Nasjonal informasjon

Samlingene på Botanisk museum er delt opp i flere ulike delsamlinger. Disse har per i dag ulik grad av digitalisering. Vi rekker ikke alt og må prioritere strengt. Det viktigste er å registrere våre nordiske samlinger, Norge inkludert!

I karplanteherbariet har vi så langt brukt databasen HERB utviklet av Oddvar Pedersen,  men i disse dager går vi over til en database som er utviklet av universitetsmuseenes IT-organisasjon (MUSIT). Det enestående med HERB var at alle landets store herbarier brukte den, slik at vi enkelt kunne få ut nasjonal informasjon, og ikke bare informasjonen til det enkelte museum. Dette håper vi også å få til med den nye databasen.

Nok å sende bilde

Så langt har digitaliseringen hos oss bestått i å gjengi informasjonen på etikettene, men i skrivende stund holder vi på å bestemme om vi skal fotografere eller scanne bilde av selve planten på herbariearket.

I mange tilfeller holder det å sende et bilde når utenlandske forskere vil låne herbariemateriale av oss. Å sende planter vil uunngåelig føre til slitasje på plantene, og vi har mistet mye materiale opp igjennom årene fordi institusjoner ikke leverer tilbake lånt materiale.

Denne artikkelen er også trykket i Palmebladet, medlemsblad for Botanisk hages Venner.

Gamle bøker og dokumenterNoen av de eldste herbariebeleggene er fra tidlig på 1800-tallet. Disse to er samlet av Christen Smith i Oppland. Smith var Norges første professor i botanikk og første bestyrer for Botanisk hage på Tøyen. Bak ses en av de gamle plantepressene som fortsatt er i bruk. Foto: Dag Inge Danielsen

Av Charlotte Sletten Bjorå; førsteamanusensis og konservator i karplanteherbariet
Publisert 4. apr. 2011 00:00 - Sist endret 8. des. 2019 10:38