Aktuelle saker fra Naturhistorisk museum - Side 6

Norsk Mineralbok av Torgeir T. Garmo og Rune S. Selbekk

Utvidet åpningstid ved museet i juni, juli og august

Naturtypesystemet NiN er både stort og vanskelig synes mange. Nå har det kommet en kortveileder som forhåpentligvis skal gjøre både arbeid med NiN og kartlegging enklere.

I løpet av det neste halvåret vil en ny attraksjon bli utstilt i Botanisk hage i Oslo.  Det er to steiner med fossiler av blader av løvtrær som vokste på Svalbard for 50 millioner år siden. I begynnelsen av mai ankom bladfossilene Naturhistorisk museum på Tøyen. Der blir steinene nå preparert og konservert, slik at fossilene blir bevart og trer enda tydeligere fram.  

I juni samles 80 eksperter fra 22 land som utveksle kunnskap om den rare bergart pegmatitt. Pegmatitt inneholder edelsteiner, sjeldne metaller og andre viktig råstoffer.

Når jeg holder foredrag for barn og unge er det alltid mange som synes at det jeg gjør er kult. De stiller smarte spørsmål og sender mail etterpå om hvordan de selv kan bli paleontologer. Det eneste de har til felles er at de er hekta på fossiler, og sånn er det selvsagt med interessen for verden rundt oss. Den skiller ikke på alder, hudfarge eller kjønn.

Det er vår, og i vinduskarmen min står små tomatplanter og slikker sol. Det er bare ett skår i gleden - plantene mine vokser ikke i jord, men i torv. Her gir jeg en kort introduksjon til hvilke naturtyper torva kommer fra.

Knokler er skjøre saker. Noen ganger er sandblåser og bakepulver den rette kombinasjonen når man skal preparere fossiler.

EU finansierer storstilt forskningsprosjekt innen såkalt molekylær identifisering av planter, ledet av NHM-forsker Hugo de Boer.

Planleggingen av det nye utstillingsveksthuset i Botanisk hage har kommet flere skritt videre, og er nå i forprosjektfasen.

Naturhistorisk museum holder åpent ALLE dager i påsken. 

Skog dekker mer enn en tredjedel av landarealet i Norge. De fleste er enige om at skogen er viktig, men noen vil verne, andre vil hugge og plante. Kan NiN gjøre det lettere å samarbeide?

Er det vår? Jeg er ikke helt sikker, men det på tide å oppdatere dere om forskerlivet.

Søndag 19. mars vil det være frøaktiviteter for både store og små på NHM, samt lansering av barneboken "Så et frø". 

I disse dager viser noen “natur-kjendiser” fram sin natur-favoritt i NRK-programmet Min Natur. Første episoden handla om fjell. Når Rondane og andre fjellområder i Norge skal forvaltes, er det en fordel å beskrive naturen der på en mest mulig objektiv måte, for eksempel med NiN-systemet. Her forklarer jeg hvordan fjell beskrives med natursystem-nivået i NiN.

For åtte måneder siden tok jeg mammapermisjon og fikk verdens fineste lille jente, men nå er jeg tilbake i jobb og på nett. Fiskeøglene venter! Det er omtrent halvannet år igjen på doktorgraden, og det siger sakte inn at dette er siste kapittel. Det er nå eller aldri.

Flere truede arter ble funnet da Naturhistorisk museum kartla planter og insekter på Lågøya i Oslofjorden.

Omfattende innhøsting og omsetning av ville orkidéknoller er blitt en trussel mot sjeldne orkidéer i Iran, Tyrkia, Hellas, Albania og flere land i Sørøst-Europa og Asia. Nå har en forskergruppe ledet fra Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, tatt i bruk DNA-sekvensering for å identifisere ulovlig handel med orkideer.

I 2017 skal det brukes nesten 95 millioner kroner på å lage økologiske grunnkart for Norge. Økologiske grunnkart skal gjøre det lettere å ta avgjørelser om naturen i Norge – men blir kartene bra nok?

Fem av trærne i den kjente kirsebæralleen i Botanisk hage er blitt felt den siste uken. Årsaken er at trærne er blitt svært dårlige, med råtne stammer, slik at de kunne utgjøre en fare for publikum.

En ny, 144 millioner år gammel fiskeøgleart er oppdaget på Svalbard. Den har fått navnet Keilhauia nui og var en havlevende jeger på omtrent fire meter.

Et fly som kolliderer med fugler, kan styrte. Derfor forskes det på å skremme bort fugler fra fly. Sebrastriper på Widerøes fly har så langt vist seg å være effektivt.

For første gang har grønlandshval fra Spitsbergenbestanden nå fått kartlagt sitt genom. Ny kunnskap om hvalens DNA er viktig for å fastslå hvordan bestanden utvikler seg over tid, og dermed hvor truet den er.

Vil du lære mer om meteoritter og stjernestøv?

Hvorfor bry seg om at noen arter er helt like, men forskjellige allikevel? Kryptiske arter har konsekvenser for landbruket og helsen vår. Men forskerne er ikke enige.