Aktuelle saker fra Naturhistorisk museum - Side 5

Hvor blir det av septemberbloggen? En doktorgrad er ikke bare å samle data, forske på dem og skrive artikler. Vi må også ta 30 studiepoeng (tilsvarende et halvt års fulltidsstudier) i løpet av doktorgradstiden. Årsaken til at jeg er så treg denne måneden er altså at jeg skal ha eksamen i de siste ti av disse poengene på fredag. Det synes jeg er skummelt, for det er en klassisk skriftlig eksamen og det har gått sju år siden sist jeg gjorde den øvelsen. Ønsk meg lykke til!

I forbindelse med vår utstilling «Finn plasten» har vi en rekke aktiviteter for barn i høstferien. Bli med på workshop både ute i Botanisk hage og inne i museet. Vi har åpnet alle dager i høstferien 11.00 – 16.00. 

Hopp til programmet for høstferien.

Fuglesperm er tema når vår stipendiat Hanna Nyborg Støstad skal konkurrere om å bli Oslos beste forskningsformidler. 

Selv om jeg forsker på metoder for kartlegging av natur i Norge, er jeg del av en lang, internasjonal tradisjon, og folk som jobber på samme fagfelt kan lære mye av hverandre selv om vi jobber i ulike land. Vi leser så klart hverandres forskningsresultater, men noen ganger er det nyttig å treffes, og det gjør man gjerne på konferanse. Forrige uke var jeg på en slik konferanse i Spania.

Vil du se kjevene til luftens ulver, vepsene? Kom innom standen vår på Forskningstorget i Oslo sentrum, da vel!

Felix Gradstein er tildelt PROSE-pris for publikasjon om den geologiske tidsskalaen. 

Er du den nye forskningssjefen ved Naturhistorisk museum? Søk innen 1. oktober!

Sør-Norges mest spennende og minst kartlagte pegmatittfelt

Hvordan blir det nye Klimahuset? Ny utstilling viser fram vinnerprosjektet og de andre finalistene i klimahuskonkurransen ved Naturhistorisk musuem.

I skrivende stund er feltsesongen godt i gang, og naturtypekartleggere rundt om i landet er i ferd med å beskrive natur ved å lage naturtypekart. De som bestiller naturtypekart vil selvfølgelig ha best mulig informasjon om naturen vi kartleggere har som oppdrag å beskrive, men akkurat hvordan man evaluerer kvalitet og usikkerhet i kart er ikke helt åpenbart. Med andre ord vet hverken kartleggerne, forskerne eller Miljødirektoratet helt sikkert hvor stor usikkerhet som er knytta til naturtypekartene som blir laget. 

På Tøyen skal det på et areal hvor det tidligere var en midlertidig barnehage bli blomstereng. Onsdag 9. august satte Naturhistorisk museum og Bymiljøetaten ut nye planter. Dette er en viktig del av tilretteleggelsen for at en av våre mest artsrike naturtyper skal kunne trives midt i tjukkeste Oslo 

Trenger du en plass for å spise bedbragt mat når du er i Botanisk hage, har vi nå stedet for deg.

Et av årets høydepunkter for mineralsamlere i Norge er Steintreffet på Eidsfoss.

Visste du at larvikittbruddene i Tveidalen er unike i verdenssammenheng? Over 40 internasjonale eksperter på pegmatitter besøkte disse bruddene og alle dro derfra med hakeslepp!

Feltarbeidet til doktorgraden min er unnagjort, så jeg tilbringer sommeren på kontoret. Heldigvis har samboeren og jeg akkurat kjøpt oss rekkehus, så nå kan jeg kartlegge i egen hage og vi kan bestemme selv hvilke naturtyper vi vil ha!

Vinneren av klimahuskonkurransen er kåret. Alle bidragene kan sees i en ny utstilling som åpner i løpet av august. 

Lotusen er nå i blomst. Få med deg den spektakulære blomsten i Victoriahuset.

Mineralekskursjon organisert av Naturhistorisk Museum i Oslo fortsetter med 45 deltakere fra 18 land i Evje-Iveland og Langesundsfjord 16.-19. juni 2017.

13. til 15. juni 2017 organiserte Naturhistorisk Museum i Oslo under ledelse av professor Axel Müller 8th International Symposium on Granitic Pegmatites på Agder Universitet i Kristiansand.

25 eksperter fra 11 land besøkte unike mineralforekomster i Tysjord-Hamarøy under PEG2017 ekskursjon 9. til 13. juni 2017.

Tre insekter som aldri tidligere er funnet i Norge ble oppdaget i Botanisk hage av elever ved Hersleb skole.

Med elev-hjelp har vi nå full oversikt over naturtypene i Botanisk hage.

Det finnes utrolig mye forskjellig natur. Som en start, bare tenk på den enorme forskjellen mellom ørken og regnskog. Selv innenfor Norge har vi stor variasjon, fra kjempestor løvskog langs kysten, til fjell der planter bare så vidt klarer å klore seg fast. Når spennet er så stort, går det egentlig an å si hva som er aller finest?