Orienteringsløpere løper med kart, men det er ikke orientering jeg holder på med nå. Etter tre og et halvt år med forskning på kart er jeg i gang med innspurten på doktorgraden.
Rune Selbekk sovnet stille inn i Oslo 4. desember, 50 år gammel, etter noen tids sykdom.
Trær med opprinnelse i Hiroshima skal i framtiden minne Oslos innbyggere og besøkende om de ufattelige ødeleggelsene en atombombe medfører.
Skogene i Norge beveger seg stadig høyere oppover. Med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB skal hele Norge nå få være med å forske på tregrenser.
Ett av de viktige bindeleddene mellom museets mineraloger og deler av samlermiljøet i Norge skjer via Geologisk museums venneforening (GMV). Det fleste innkjøp av nye prøver til samlingene er blant annet finansiert av GMV.
Eksamen er over! Sensuren har ikke kommet enda, men jeg tror jeg berga meg. Selv om jeg har tenkt mye på studiepoeng, har det også skjedd andre ting i høst, blant annet var Aubrey og jeg på fossilkonferanse i Birmingham. Vi deltok med hvert vårt poster – akademias versjon av veggavis. Mitt poster handlet såklart om bakhoder hos fiskeøgler, og det var en fin erfaring å teste postersjangeren. Til min store glede har jeg også fått vite at jeg skal holde foredrag på en konferanse i London i desember. Foredrag er noen hakk opp fra poster, og det er på høy tid at jeg får gjort det nå mot slutten av doktorgraden.
Hvor blir det av septemberbloggen? En doktorgrad er ikke bare å samle data, forske på dem og skrive artikler. Vi må også ta 30 studiepoeng (tilsvarende et halvt års fulltidsstudier) i løpet av doktorgradstiden. Årsaken til at jeg er så treg denne måneden er altså at jeg skal ha eksamen i de siste ti av disse poengene på fredag. Det synes jeg er skummelt, for det er en klassisk skriftlig eksamen og det har gått sju år siden sist jeg gjorde den øvelsen. Ønsk meg lykke til!
Se for deg at du har vondt i halsen, feber og det er vondt å svelge. Du går til legen som finner store, røde mandler når hun ser inn i munnen og bak i halsen. Legen setter diagnosen halsbetennelse, du får medisin og blir bra igjen. Da er det enkelt å være lege. Men som oftest er symptomene uklare, og de kan bety flere ting. Feber, vondt i hodet, vondt i magen. For å finne ut hva som er i veien må legen se hele pasienten, vite hva som foregår både psykisk og fysisk, vite hva pasienten tar av medisiner og kjenne til sykehistorien. Noen ganger må det undersøkes lenge og grundig, og noen ganger finner ikke legen noen forklaring likevel.
Selv om jeg forsker på metoder for kartlegging av natur i Norge, er jeg del av en lang, internasjonal tradisjon, og folk som jobber på samme fagfelt kan lære mye av hverandre selv om vi jobber i ulike land. Vi leser så klart hverandres forskningsresultater, men noen ganger er det nyttig å treffes, og det gjør man gjerne på konferanse. Forrige uke var jeg på en slik konferanse i Spania.
Mineralog Henrik Friis ved Naturhistorisk museum deler prisen som årets foreleser i geofag sammen med Elisabeth Alve.
Kan en gresshoppe egentlig kurere vorter? Og hvordan høres lokkelyden til en jordsiriss ut? Alt du trenger å vite om sirisser og gresshopper i Norge er nå tilgjengelig på nett med bilder, plansjer og ikke minst lyd.
Ny steinhage vil anlegges ved Naturhistorisk museum etter gave fra Sparebankstiftelsen DNB.
I forbindelse med vår utstilling «Finn plasten» har vi en rekke aktiviteter for barn i høstferien. Bli med på workshop både ute i Botanisk hage og inne i museet. Vi har åpnet alle dager i høstferien 11.00 – 16.00.
Fuglesperm er tema når vår stipendiat Hanna Nyborg Støstad skal konkurrere om å bli Oslos beste forskningsformidler.
Vil du se kjevene til luftens ulver, vepsene? Kom innom standen vår på Forskningstorget i Oslo sentrum, da vel!
Felix Gradstein er tildelt PROSE-pris for publikasjon om den geologiske tidsskalaen.
Er du den nye forskningssjefen ved Naturhistorisk museum? Søk innen 1. oktober!
Sør-Norges mest spennende og minst kartlagte pegmatittfelt
I skrivende stund er feltsesongen godt i gang, og naturtypekartleggere rundt om i landet er i ferd med å beskrive natur ved å lage naturtypekart. De som bestiller naturtypekart vil selvfølgelig ha best mulig informasjon om naturen vi kartleggere har som oppdrag å beskrive, men akkurat hvordan man evaluerer kvalitet og usikkerhet i kart er ikke helt åpenbart. Med andre ord vet hverken kartleggerne, forskerne eller Miljødirektoratet helt sikkert hvor stor usikkerhet som er knytta til naturtypekartene som blir laget.
Feltarbeidet til doktorgraden min er unnagjort, så jeg tilbringer sommeren på kontoret. Heldigvis har samboeren og jeg akkurat kjøpt oss rekkehus, så nå kan jeg kartlegge i egen hage og vi kan bestemme selv hvilke naturtyper vi vil ha!
Det finnes utrolig mye forskjellig natur. Som en start, bare tenk på den enorme forskjellen mellom ørken og regnskog. Selv innenfor Norge har vi stor variasjon, fra kjempestor løvskog langs kysten, til fjell der planter bare så vidt klarer å klore seg fast. Når spennet er så stort, går det egentlig an å si hva som er aller finest?