Aktuelle saker fra Naturhistorisk museum - Side 2

Botanisk hage er hjem for den svært sjeldne urten dragehode (Dracocephalum ruyschiana). Vær rask, så får du se den i blomst!

I sommermånedene er utstillingene åpne 11-16 alle dager i uken, inkludert mandager.

Den nasjonale frøbanken ved NHM skal redde tre fjerdedeler av de utryddingstruede plantene i Norge innen 2020.

I april og mai ble det laget nye boliger til insektene i Botanisk hage, med god hjelp fra gartnere fra NHM og engasjerte elever fra Elvebakken videregående skole.

Helium er det nest vanligste grunnstoffet i universet - så hvorfor står verden overfor en heliumkrise? Professor Reidar G. Trønnes ved NHM forklarer sammenhengen, på forskning.no.

Forskere trenger turgåeres hjelp til å forstå hvordan klimaendringene påvirker fjellet.

Besøk vår museumsbutikk og sikre deg et originaltrykk av Emil Korsmos kjente ugressplansjer fra 1930-tallet.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjestet sesongens første humlevandring i Botanisk hage, i anledning lanseringen av en informasjonsbrosjyre om humler i Norge.

Naturhistorisk museum hadde 48 prosent økning i besøkstall første kvartal 2018 sammenlignet med fjoråret. I mars tok over 15.000 personer turen til NHM innendørs. Ikke siden det berømte Ida-fossilet ble vist frem i 2011 har museet hatt så stort antall publikum i løpet av en måned.

Naturhistorisk museum får fem millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til installasjoner som skal levendegjøre vær- og klimafenomener.

Nytt toppforskprosjekt ved Naturhistorisk museum skal undersøke om selvpollinering kan føre til kjapp artsdannelse hos planter.

Visste du at det ikke bare finnes én art med sjiraff, men fire? Et tverrfaglig forskerteam fra Naturhistorisk museum i Oslo foreslår nå et helt nytt rammeverk for forskning på skjult biodiversitet  – såkalte kryptiske arter. 

Mens arborist Andreas Løvold sitter i toppen av et tre, tar Palmebladet en prat med to andre arborister: Hege Røer Pettersen og Merete Berg – på bakken.

Ingrid begynte i Botanisk hage i 1979 og er like glad i jobben i dag som den gang – å jobbe i botanisk hage er drømmejobben for en gartner.

Vi gjør det samme nå på vinteren som vi gjør hele året, bare at det er mindre vanning.

Vedlikehold og reparasjon av maskiner, utstyr og traktorer. Dette er hovedoppgavene til Isak Messihi på verkstedet i Botanisk hage. Men han gjør mye mer, til tross for at han arbeider halv tid.  

Palmebladet har vitja det aller heilagaste: Frøkontoret.

Har det å skrive en doktoravhandling om naturkartlegging gjort meg til en bedre naturforvalter? Jeg håper det, men er ikke sikker!

Godt nyttår! Som forventet var det med litt blandede følelser at jeg sto på kontoret igjen første dag etter ferien. Nå er det akkurat et halvt år til jeg skal levere doktorgraden! Det er gøy fordi jeg liker å gjøre ferdig store prosjekter, skummelt fordi jeg ikke vet om jeg klarer det i tide, og trist fordi jeg liker det så godt at jeg egentlig ikke vil at det skal ta slutt.

Forskere i hvite frakker som bruker store maskiner til å undersøke innholdet i små glass. Det er stereotypien på forskning, men langt fra min hverdag som forsker på kartlegging av natur. Kanskje er likevel mulighetene for samarbeid større enn jeg hadde trodd?

Fordeler og ulemper ved innovasjon innen naturkartlegging.

Orienteringsløpere løper med kart, men det er ikke orientering jeg holder på med nå. Etter tre og et halvt år med forskning på kart er jeg i gang med innspurten på doktorgraden.

Rune Selbekk sovnet stille inn i Oslo 4. desember, 50 år gammel, etter noen tids sykdom.