Aktuelle saker fra Naturhistorisk museum - Side 15

Naturhistorisk museum i Oslo har motteke eit blekksprutfossil i verdsklasse. – Uhyre sjeldant med så gode fossil av blautdyr, seier Jørn Hurum og Hans Arne Nakrem.

Dr. Krzysztof Hryniewicz er en super romkamerat, den som tar de tyngste løftene i felt og ikke minst skrekkelig flink.

– Nå ligger planene klare for tidenes oppgradering, erklærte direktør for Naturhistorisk museum Arne Bjørlykke i vår, men møtte motbør hos universitetsledelsen. Nå skal planene revurderes, og det er uvisst når en rehabilitering vil komme i gang.

Lange tidsseriar med DNA frå arktisk permafrost har gitt nye hint om kvifor mammuten døydde ut, og at det framleis – som venta – er vanskeleg å spå om framtida.

Siste veka i august vart den vesle slåttemarka nett nedom Fjellhagen i Botanisk hage offisielt ’opna’.

– Alle universitetsbygningane i landet bør overførast til Statsbygg. Det meiner direktør Arne Bjørlykke ved Naturhistorisk museum.

Da skipet Congo forlot London i 1816, var nordmannen Christen Smith om bord. Han hadde fått det ærefulle, men skjebnesvangre oppdraget å være vitenskapelig ansvarlig for en ekspedisjon som skulle finne Kongoelvens kilder. Denne uken kan du høre Christen Smith fortelle sin historie i vandrespillet Ekspedisjon 60º N.

Jeg tror at det blir en veldig spennende høst for fiskeøgleforskningen!

Willerslev er en sentral utvikler av metoder for å hente ut kunnskap av vårt eldste bevarte DNA-materiale.

Vinn flotte premier.

Uerstattelige planter i veksthusene hugd ned med kniv av ukjent gjerningsmann.

Vi har trukket 20 vinnere, som får flotte premier.

Dersom du skal på Øya-festivalen og tek vegen gjennom Botanisk hage, bør du setja av tid til å få med deg desse godbitane ved Naturhistorisk museum:

Janusaurus lundi skiljer seg markant frå andre fiskeøgler frå Svalbard. Men dei har alle til felles at dei ikkje finst nokon andre stader i verda.

Har gjeve tre pileskulpturar til jubilanten.

Frå 1990-talet begynte vitskapsfolk å kalla opp nyoppdaga fossilar etter rockeidola sine. NHM viser no eit utstilling over fenomenet.

Nesten alt synlig liv reproduserer med to kjønn. Allikevel finnes det i naturen en uendelighet av variasjon i hvordan de to kjønn praktiserer sitt seksualliv. Hva er forklaringen til dette mangfoldet? Ved Naturhistorisk museum prøver vi å forstå hvorfor noen fuglearter er seksuelt trofaste mot sin partner mens andre har hyppige sidesprang. Artenes kjønnsliv kan nemlig avdekkes i spermienes størrelsesvariasjon.

Blir det for mange med doktorgrad i dette landet?

Naturhistoriske museumssamlingar er rike på opplysningar om utbreiing av artar før og no, men gjev ikkje heile biletet. Bente Støa fyller ut hola.