Ny art oppdaget i nøkkeroseslekten Victoria

Sommeren 2022 kom det en oppsiktsvekkende nyhetsmelding fra Kew Gardens i England. Et tverrfaglig forskerteam slo fast at det finnes en tredje art av Victorianøkkerosen. Nyheten vakte oppsikt både blant botanikere og hagefolk.

nøkkerose i vanndam, men blomst og blader

Victoria cruziana, arten som vokser i Victoriahuset, har nå fått en ny artsfrende ifølge forskere ved Kew Gardens. Foto: Trine Nervum / Botanisk hages Venner

Artikkelen ble skrevet til Palmebladet (Botanisk hages Venner)

Dette er første gang en ny art i den søramerikanske nøkkeroseslekten er blitt beskrevet siden 1800-tallet. Den nye arten har enda større blader enn de to velkjente artene, Victoria amazonica og Victoria cruziana. Dermed er Victoria boliviana verdens største nøkkerose.

Tverrfaglig team

En av de botanisk interesserte gartnerne ved Kew, Carlos Magdalena, hadde lenge mistenkt at det fantes en tredje art da han besøkte botaniske hager i Bolivia i 2016. Derfra fikk han med seg Victoria-frø som ble dyrket i Kew Gardens ved siden av de to kjente artene.

Ikke bare fikk han mistanken bekreftet. Han ble også støttet av Lucy Smith, som jobber som botanisk illustratør for Kew. Hun hadde startet et prosjekt med å dokumentere de to Victoria-artene, noe som ikke var blitt gjort siden de først ble beskrevet på 1830- og 1840-tallet.

Hun hadde stusset over noen av detaljene på en Victoria-tegning fra 1847 utført i Bolivia av britiske Walter Hood Fitch. Da hun så de nye plantene kollega Carlos Magdalene hadde dyrket av frø fra Bolivia, var hun ikke i tvil. Det var nøyaktig den samme blomsten hun så på den klassiske tegningen fra hennes berømte forgjenger Fitch.

«Til tross for at vi har hatt eksemplarer i Kews herbarium i 177 år, har nye funn avslørt at nøkkerosen Victoria boliviana er ny for vitenskapen,» heter det i pressemeldingen fra Kew Gardens.

Fakta om nøkkeroser

  • Victoria-slekten i nøkkerosefamilien omfatter nå tre arter, tidligere to.
  • I Victoriahuset i Botanisk hage kan du se Victoria cruziana blomstre.
  • Tidligere ble det dyrket Victoria amazonica og en hybrid.
  • Victoria boliviana var ny for vitenskapen da et internasjonalt forskerteam i juli i år publiserte en artikkel om nyoppdagelsen. V. boliviana kan nå ses i Kew Gardens i utkanten av London.

Skikkelig overrasket

– Jeg ble skikkelig overrasket da jeg hørte om oppdagelsen, men egentlig burde jeg ikke blitt det, sier botaniker Finn Ervik, som er NHMs prosjektleder for nytt veksthus. Han har mye felterfaring med palmer og andre tropiske planter, blant annet i Sør-Amerika.

Fra sitt arbeid har han erfart at plantegrupper er underrepresentert i herbarier når det er besværlig å gjøre innsamlinger. Eksempelvis har har store og nyttige palmer vært uten vitenskapelig navn selv om de er allment kjent i hjemlandet.

– Det er på samme måte med Victoria-nøkkerosen. Den passer dårlig inn på et herbarieark. I tillegg vokser den i mudder og på dypt vann. Den viktigste årsaken til at Victoria boliviana ikke har blitt beskrevet tidligere, er at det har eksistert få og mangelfulle herbariebelegg. I tillegg har man kanskje tatt det for gitt at kunnskapen er på plass for så ikoniske planter, kommenterer Finn.

143 år på Tøyen

Historien om den berømte plantens oppdagelse startet i 1801. Det tok mange år før den ble beskrevet vitenskapelig. Flere ulike navn var i bruk, blant annet Victoria regia etter britenes dronning. Senere ble det endret til V. amazonica.

Botanisk hage i Oslo har dyrket Victoria-nøkkerosen siden Victoria-huset sto ferdig på slutten av 1870-tallet. Det første eksemplaret ble fraktet i et vannkar fra Herrenhausen ved Hannover, og planten blomstret første gang 25. august 1879 ifølge bestyrer Frederik Schübeler.

«Da det ble kjent at Victoria blomstret, steg antallet besøkende ofte til et par tusen og mer om dagen,» heter det i Universitetets årsberetning for 1879.

«Planten ga modent frø den første sesongen,» skriver Liv Borgen i boken Botanisk hage 1814 – 2014. «I slutten av februar året etter spirte frøene, og helt fram til 1904 nedstammet alle Victoria-nøkkerosene på Tøyen fra den planten Schübeler skaffet i 1879.»

I mange år var Victoria det store trekkplasteret på Tøyen. Avisene kunngjorde når det var blomstring, og folk sto i kø i timesvis for å beundre den eksotiske blomsten.

I 1905 ble slektningen Victoria cruziana plantet i veksthuset for første gang, og senere er det stort sett denne arten som er blitt dyrket på Tøyen. Den har noe mindre blad og blomster, men er lettere å dyrke og får flere blomster.

karusell-victoria

Mer lys

Siden 2004 har gartner Anders Neergaard hatt ansvaret for plantene i Victoriahuset, deriblant Victoria. De første årene brukte han en krysning av V. amazonica og V. cruziana. Den var forholdsvis lett å få til, men måtte byttes ut hvert år.

Så skjedde en del endringer i 2009.  Da fikk Victoria-huset nye og bedre lyskilder.  Det ble mulig å overvintre Victoria-nøkkerosen, og den kunne blomstre hele året.

– Samtidig gikk vi over til å dyrke ren V. cruziana, som har rik blomstring, forteller Anders Neergaard.

– Når vi ikke dyrker V. amazonica, er det først og fremst på grunn av størrelsen. Med blader som kan bli opptil 2,3 meter i diameter blir den rett og slett for stor for vårt lille basseng. Av samme årsak kan vi heller ikke dyrke den nyoppdagede V. boliviana som blir opptil 3,2 meter i diameter.

Med ansvar for dammen i Victoriahuset har gartner Anders Neergaard vandestøvler i beredskap. Her med blader av lotus. Foto: Naturhistorisk museum

Baker egne gjødselkuler

Gjennom årene har Anders fått gjennomført en rekke tiltak for å gi Victoria best mulige vekstvilkår. Først ble det installert et pumpesystem med UV-belysning og biologisk filtrering av vannet. UV-lyset renser vannet for alger og sykdomsfremkallende stoffer. Filtrering ved hjelp av børster fjerner uønskede stoffer og øker vannkvaliteten, noe som også reduserer mengden alger.

– Saltsyre bruker jeg for å styre vannets surhetsgrad. pH-verdien skal helst ned i 5,7, for da unngår vi algevekst, og det blir mer næring til nøkkerosen. Alt handler om at det skal være så likt forholdene i Amazonas som det er mulig å få til, forteller Anders.

Han hadde akvariefisk som gutt, og det har vært en nyttig erfaring å ta med seg. Han oppdaterer seg hele tiden på hva som skjer i faget. Og han har vært på studiereiser til botaniske hager i England og Brasil.

Bildet kan inneholde: anlegg, botanikk, blad, gul, fritid.
– Disse gjødselkulene leger jeg av leire og plantenæring. Det var kolleger i Kew Gardens som lærte meg hvodan, forteller Anders Neergaard, som har hatt ansvar for Victoria-nøkkerosene siden 2004.  Foto: Dag Inge Danielsen

Lever lengre enn i Brasil

– Etter å ha snakket med kolleger i Kew Gardens, har jeg begynt å lage mine egne gjødselkuler. De lager jeg av leire, omtrent så store som tennisballer. Jeg legger inn lettløselig plantenæring, og så baker jeg dem i stekeovnen og bruker dem som store gjødseltabletter. Næringen er den samme som vi bruker til alle plantene. Den løses opp stille og rolig i vannet, så vi får en langtidsvirkning.

I Brasil besøkte Anders den botaniske hagen i Belem, der Amazonasfloden renner ut i Atlanterhavet.  Der kunne Victoria-gartneren stolt fortelle at en plante hadde blitt så mye som seks år gammel, og det var rekord. 

– På det tidspunktet var mitt eksemplar åtte år gammel, forteller Anders og ler godt. – Men jeg må tilføye at vi har stabile forhold i veksthuset her, med 28 grader i vannet og 24 grader i lufta året rundt. Det blir annerledes i Belem, der Victoria-nøkkerosen vokser under åpen himmel.

Luftfuktighet er en annen viktig faktor for gartnerne som dyrker tropiske vekster. Gulv, vegger, planter og glassflater i bassengrommet og epifyttrommet blir regelmessig oversprøytet med vann. Slik holdes luftfuktigheten så høy som mulig til enhver tid.

Pansermalle og piraya

Mange besøkende kommer hver dag til Victoriahuset, og Anders får ofte spørsmål fra publikum.

– Victoria er eksotisk, folk har hørt om den, og det er den som fanger blikket med en gang du kommer inn her. Mange spør hvor mye vekt bladene kan bære. Da svarer jeg «et lite barn», slik du ser på bildet på veggen her.

Årsaken er at undersiden av bladene har et intrikat system av luftfylte nervetråder. Dette har inspirert ingeniører som har konstruert bæresystemer for broer og bygninger ved å bruke det samme prinsippet.

Også fisken i bassenget tiltrekker seg mye oppmerksomhet, spesielt blant barna.

– Når fisken trives, betyr det at vannkvaliten er god. Nå har vi tre forskjellige slag, nemlig pansermalle, piraya og arowana. Alle artene stammer fra Amazonas. I tillegg er det noe småfisk fordi folk går lei av akvariet sitt og gir oss fisk i smug. Det regulerer seg selv. De minste blir spist, sier den glade gartneren – og ler godt.

Fra hvit til rosa blomst

Mens det tidligere har vært bare én Victoria-nøkkerose i bassenget, plantet Anders Neergaard to eksemplarer i januar 2022. Plantene kommer vanligvis med en ny blomst hver tredje dag. Med to individer blir det enda rikere blomstring, og det blir enklere å pollinere. Målet er nemlig å produsere egne frø og dyrke nye planter. På sett og vis er vi dermed tilbake til situasjonen som rådet på slutten av 1800-tallet.

– Det har vært vanskelig å få tak i frø de siste årene. Så jeg tenkte at vi kan klare å bli selvforsynte. Men jeg venter til utpå høsten. Hvis jeg begynner pollineringen for tidlig, bruker planten mye av energien til å utvikle frø. Da «tenker» planten at den kan slappe av og slutte å produsere nye blomster. Og det er jo blomstene folk kommer for å se.

Når blomsten åpner seg den første natten, er den hvit. I naturen får den da besøk av biller. Den lukker seg på dagen. Når den åpner seg igjen neste natt, er den blitt rosa og full av pollen. Da flyr billene videre og pollinerer neste blomst.

 

Videoen er produsert av LINK – Senter for læring og utdanning (Universitetet i Oslo)

Johan Borgens novelle «Victoria Regia» vitner om at nøkkerosen og veksthuset tidlig fikk en spesiell plass i nordmenns bevissthet. Victoriahusets varme, eksotiske – og kanskje erotiske – atmosfære danner rammen rundt et spesielt møte i novellen.

I NRK Fjernsynsteatrets versjon fra 1989 er det Sven Nordin og Marianne Nielsen som spiller de unge som kommer for å oppleve Victoria-blomstringen. Du kan se dramatiseringen i nettspilleren til NRK ved å søke på «Elsk meg bort fra min bristende barndom».

Når det i novellen heter at Victoria blomstrer bare hvert fjerde år, må det tilskrives kunstnerisk frihet. Og lurer du på om det er noen forskjell mellom nøkkerose og vannlilje, er svaret nei. Vi følger bare Artsdatabankens navnepraksis.

Les mer

Av Dag Inge Danielsen
Publisert 25. okt. 2022 12:56 - Sist endret 26. okt. 2022 09:45