Flått-etende parasittveps er nå funnet i Norge

 

En ny type parasittveps som angriper flått, er for første gang påvist i Norge. Vepsen utvikler seg inne i blodfulle flått og eter dem opp fra innsiden.

Parasittveps som er under 1 mm lang

Hunn av Ixodiphagus hookeri samlet på Kjøkøy i Fredrikstad 2021 av Ove Sørlibråten. Foto: Geir Søli, Naturhistorisk museum, Oslo. Målestokk 0,1 mm.

– Den nye arten kan få stor betydning for bekjempelse av flått i fremtiden, sier insektforsker Lars Ove Hansen, Naturhistorisk museum.

Portrett av mann
Lars Ove Hansen

– Det forskes mye på biologisk skadedyrbekjempelse. Og den nyoppdagede parasittvepsen, Ixodiphagus hookeri, kan vise seg å bli nyttig på steder der flåttplagen er ekstra stor. Kanskje kan man sette den ut i naturen, på lignende måte som man i dag bruker parasittveps for å bekjempe skadedyr i veksthusnæringen, sier Hansen.

Mindre enn 1 mm lang

Nylig identifiserte han Ixodiphagus hookeri blant insektprøver som ble samlet inn i Fredrikstad i fjor. Arten ble påvist i Finland i 2013, men er ikke kjent fra Norge tidligere, og heller ikke i Sverige eller Danmark. Ellers forekommer den spredt over hele verden.

Ixodiphagus hookeri er en veldig liten veps, under 1 mm lang og med et vingespenn på høyst 1,5 mm. Hunnen legger egg i flåttnymfer – ett egg per nymfe. I Europa er det vanligvis skogflått (Ixodes ricinus) den foretrekker, men den kan også angripe andre flåttarter, inkludert jaktflått (Hyalomma).

Når vepsen har plassert egget i flåttnymfen, går det inn i en hvilepause inntil flåttnymfen fyller seg opp med blod fra en fugl eller et pattedyr. Da våkner egget og klekker.

Det latinske navnet Ixodiphagus betyr «den som spiser flått av slekta Ixodes». Arten har ikke offisielt fått norsk navn, den kalles foreløpig for flåttveps. Ixodiphagus hookeri er avhengig av flått for å formere seg.

Egg klones i vertsdyret

Deretter skjer en naturlig kloning, der egget gir opphav til mange titall vepselarver. Ved eggleggingen overføres samtidig en bakterie (Wolbachia) som slår ut flåttens immunsystem. Dette gir vepselarvene fritt spillerom inne i flåttnymfen.

Vepselarvene utvikler seg så inne i flåtten, en utvikling som tar fra 1 til 3 måneder. Når de eneggede vepsene er ferdig utviklet, gnager de seg ut av den nå døde flåtten og flyr ut på jakt etter nye flått.

Slektninger dreper veksthus-lus

Vepsen tilhører parasittvepsfamilien Encyrtidae, der de aller fleste artene parasitterer andre insekter, fortrinnsvis bladlus og skjoldlus, men også sommerfugler. Mer enn 400 arter innen denne familien benyttes i dag til biologisk bekjempelse av skadedyr, først og fremst i veksthus. Biologisk bekjempelse blir stadig mer utbredt fordi man da unngår bruk av kjemikalier.

Mann med insekthåv fanger veps i eng
Ove Sørlibråten fra Mysen er utdannet entomolog og bruker mye av fritiden på å jakte på insekter. Her fotografert under feltarbeid i Skibotn i 2019.  Foto: Lars Ove Hansen, Naturhistorisk museum.

Funnet i Fredrikstad

Det var Ove Sørlibråten fra Mysen som fant den nye arten på Kjøkøy i Fredrikstad sommeren 2021. Prøvene ble først gjennomgått i mai i år, og overraskelsen var stor da det viste seg at en av prøvene inneholdt en hunn av Ixodiphagus hookeri.

I USA ble vepsen forsøkt benyttet til biologisk bekjempelse av flått rundt 1930. Infiserte flått ble satt ut, og veps ble sluppet ut direkte i områder med mye flått. Felles for disse forsøkene var at de alle var mislykkede.

Nyinnvandret eller bare nyoppdaget?

– Det er vanskelig å si om den nye, flåttetende arten har innvandret til Norge nylig eller om den har vært her lenge uten at vi har vært klar over det, sier Lars Ove Hansen ved Naturhistorisk museum.

– Likevel er det grunn til å tro at arten øker sin utbredelse i Norge, akkurat som skogflått og borreliose ekspanderer. Trolig har dette sammenheng med klimaendringene. Uansett er det meget positivt at arten nå er påvist i Norge – med tanke på flåttens skadevirkninger.

Det norske funnet er et resultat av et samarbeid mellom Naturhistorisk museum i Oslo, Norsk entomologisk forening og Landbruksuniversitetet i Tbilisi, Georgia. Prosjektet er finansiert av Artsdatabanken i Trondheim og stiftelsen Norsk Naturarv.

Mikroskopbilder av parasittveps og flått
A Voksen hunn av Ixodiphagus hookeri. B Voksen hunn legger egg i ei blodfull nymfe av skogflått (Ixodes ricinus) (Eggleggingsrøret markert med pil). C Voksne veps av Ixodiphagus hookeri rundt ei død nymfe av skogflått (Ixodes ricinus). D Hullet de voksne vepsene har krøpet ut av nymfen fra.  CC BY 3.0
Foto: Plantard O, Bouju-Albert A, Malard M-A, Hermouet A, Capron G, Verheyden H -  Wikimedia - CC BY 3.0

 

Emneord: flått, parasittveps Av Dag Inge Danielsen
Publisert 13. juli 2022 09:59 - Sist endret 13. juli 2022 10:40