Små trær gir stort håp i usikker tid

Da Nobels fredspris i desember 2017 ble tildelt den internasjonale kampanjen mot atomvåpen ICAN, fikk Botanisk hage et symboltungt besøk. 

Skoleelever står under blomstrende tre og hører på foredrag om treet

Overdådig blomstring: Gartner Andreas Løvold viser japansk prydkirsebær, Prunus serrulata, som var på sitt aller fineste da elevene fra Gautesete skole besøkte Botanisk hage.

Foto: Dag Inge Danielsen

Sammen med 22 japanere som hadde opplevd atombomben, kom ordførerne fra Hiroshima og Nagasaki for å overrekke frø av trær som overlevde de katastrofale ødeleggelsene i august 1945.

Torsdag 12. mai 2022 fikk Botanisk hage igjen et symboltungt besøk. Da kom 23 elever, tre lærere og én forelder fra Gautesete ungdomsskole i Stavanger for å sjekke hva som har kommet opp fra frøene. Elevene fordyper seg i internasjonalt samarbeid og kulturutveksling.

– I en tid med fornyet atomtrussel gir det håp å se de små trærne som har vokst fram. De bærer på en viktig historie. Vi kaller dem tause vitner, og vi mener de har en viktig funksjon som formidlere av fredsbudskap, forteller japanske Ekuko Naka som har bodd i Norge siden 1998. Hun var med både som mor og initiativtaker.

Trær som formidlere

Hennes sønn Kevin Koui Naka Meeg har gjennom skoleåret holdt foredrag om japansk kultur og tradisjon, krigshistorie, trær og fredsinitiativ.

– Det snakkes ikke mye om atombombingen av Japan, og mange kjenner ikke historien i det hele tatt. Jeg mener temaet er ekstra viktig når vi nå ser at trusselen blir mer reell, sier 16 år gamle Kevin.

– Det er her jeg mener de overlevende trærne kommer inn. Det finnes mange groteske historier og grusomme bilder fra det som skjedde i 1945. Men vi orker ikke å ta det inn over oss. Disse trærne er en påminnelse over det som skjedde, og jeg mener de formidler fredsbudskapet på en sterk måte. De bærer historien i seg. De krokete mortrærne er fulle av arr og merker, og det er et språk alle forstår.

Bildet kan inneholde: jeans, bukse, anlegg, yttertøy, tre.
Samarbeid for fred:  16 år gamle Kevin Koui Naka Meeg fra Stavanger og de andre elevene fra Gautesete skole under det 150 år gamle Ginkgo-treet i Botanisk hage.  Også hans mor, Ekuko Naka, og gartner Andreas Løvold er opptatt av å diskutere sammenhengene mellom fredsarbeid og trær.

Botanisk hage i Hiroshima

Ekuko Naka var i 2015 medarrangør av en studietur for norske landskapsarkitekter til Japan. De var på befaring i Hiroshima, der de så på a-bombede trær som står som levende minnesmerker i parker og bylandskap. Der ble de også kjent med stiftelsen Green Legacy Hiroshima som distribuerer frø fra disse trærne. 

Høsten 2017, da fredsprisutdelingen til ICAN nærmet seg, tok Ekuko Naka kontakt med gartner Andreas Løvold i Botanisk hage. Han likte filosofien bak frø-prosjektet og fikk med seg ledelsen ved Naturhistorisk museum, som sa ja til å ta imot de spesielle frøene. 

Dette resulterte i en seremoniell overrekkelse av Hiroshima-frø på Tøyen hovedgård dagen før fredsprisutdelingen. Frøene ble satt i jorda av de to japanske ordførerne, byrådsleder Raymond Johansen og universitetsrektor Svein Stølen – til applaus fra japanske, norske og internasjonale medier.

Det utrolige tempeltreet

12. mai i år skulle Ekuko Naka sjekke hvordan de små plantene har utviklet seg. Det skulle også 9. og 10.-klassingene fra Stavanger som har internasjonalt samarbeid som valgfag.

Andreas Løvold tok dem med til veksthusene og uteområdene i Forsøksavdelingen der plantene beskyttes av skyggeduk. Han viste fram de tre artene som nå har blitt til små trær.

Bildet kan inneholde: anlegg, botanikk, drivhus, blomsterpotte, biome.
Kakiplomme:  Andreas Løvold viser tre eksemplarer av kakiplomme, Diospyros kaki, som er resultat av frø gitt av Green Legacy Hiroshima til Botanisk hage.

Hovedattraksjonen var en ca. 30 cm høy Ginkgo biloba – på norsk kalt tempeltre:

– Vi fikk flere frø av Ginkgo i desember 2017, men det var bare ett som spirte. Så dette vakre, lille treet tar vi godt vare på, sa Andreas. Han ga elevene en innføring i hvordan trær tilpasser seg omgivelsene på måter som vi mennesker ikke er i stand til å forklare.

Skoleelevene fra Stavanger avsluttet befaringen med å beundre det største Ginkgo-treet som vokser ute i Botanisk hage, og som har stått der siden 1870.

– Det er funnet fossiler av Ginkgo som er utrolige 270 millioner år gamle. Dette er et treslag som har overlevd flere masseutryddelser av liv på jorda, og det er eldre enn både nåletrærne og løvtrærne. Det har et erfaringsmateriale som er nærmest uendelig, og alt bærer det med seg i genene. Ta det som en påminnelse om å bruke øynene når vi er ute i naturen, om å la seg fascinere – og ikke minst om å vise ærbødighet, oppfordret Andreas.

Bildet kan inneholde: anlegg, botanikk, blad, mennesker i naturen, gress.
Levende minnesmerke:  – Dette er Ginkgo biloba-en som ble sådd ved fredsprisutdelingen i 2017. Den stammer fra et av trærne som spirte på nytt året etter atombomben, og som ga folket i Japan et viktig håp etter krigen, forteller Andreas Løvold

 

Fredsfuglen trane

Engasjerte elever og lærere hadde tidligere på dagen besøkt Stortinget, der de fikk omvisning og innføring i norsk og internasjonalt fredsarbeid. 

– Vi har lenge sett fram til Osloturen, og det har vært en viktig inspirasjonskilde for elevene, sier rektor Knut Ytre-Arne som ledet turen sammen med lærerne Anette Lockert og Knut Kommedal.

De er glad for at Ekuko Naka tok initiativ til å utvikle et undervisningsopplegg for internasjonalt samarbeid basert på Hiroshima-trærne.

Bildet kan inneholde: blomst, anlegg, fotografi, botanikk, natur.
Håp: Landskapsarkitekt Ekuko Naka fra Stavanger lot seg begeistre av den overdådige blomstringen i kirsebæralleen da 9. og 10.-klassinger fra Gautesete skole besøkte Botanisk hage.

Vel hjemme i Stavanger var det tid for å bearbeide inntrykkene. Europeiske gjestestudenter var med og laget traner i origami, den japanske papirbrettingskunsten. Og Tomoko Watabane, en av de to grunnleggerne av Green Legacy Hiroshima, deltok via videolink. Tranen er en fugl som i japansk tradisjon symboliserer helse, fred og et godt liv.

Tre ulike treslag

I tillegg til Ginkgo biloba har disse to treslagene vokst fram fra Hiroshima-frøene i Botanisk hage:

Japansk kristtorn, Ilex rotunda
Ett av eksemplarene kommer til å bli plantet ut i Fjellhagen i løpet av vekstsesongen, mens de andre får fortsette sitt trygge liv i Forsøksavdelingen.

Kakiplomme/persimon, Diospyros kaki
Dette treet gir frukten kaki, også kjent som kakiplomme og persimon. Det vil etter hvert bli satt ut i potte i Botanisk hage. Det må overvintres inne, siden det ikke tåler frost.

– Vi har ikke tatt noen avgjørelser om hva som skal skje med trærne. Jeg tror ikke det blir aktuelt å gi bort noen av trærne før det har gått flere år, for vi ønsker å høste mer erfaring om vekstbetingelsene, forteller gartner og arborist Andreas Løvold.

Les om overrekkelsen av Hiroshima-frø i Botanisk hage i 2017

 

Av Dag Inge Danielsen
Publisert 2. juni 2022 09:25 - Sist endret 2. juni 2022 09:48