Kronikk: Samlinger brenner, forskningen lider

Fysiske objekter og samlinger er uerstattelige, også i digitaliseringens tidsalder.

Bilde av brann i bygning i Cape Town i Sør-Afrika.

Brannen 18. april 2021 ødela både biblioteket og botanikkbygget ved Universitetet i Cape Town. Foto: Rodger Bosch, University of Cape Town (CC BY-ND 4.0)

Av direktør Brit Lisa Skjelkvåle, førsteamanuensis Charlotte Sletten Bjorå og professor Jørn H. Hurum, alle Naturhistorisk museum

Vi var flere som ikke fikk sove etter de dramatiske bildene fra brannen i Cape Town nylig. Dette kommer før vi har kommet oss over tapet etter den katastrofale brannen av Nasjonalmuseet i Brasil i 2018.

Her forsvant 92 prosent av arkivmaterialet og over 20 millioner objekter, store samlinger av arkeologi, etnografi, men også av naturhistorie. Brannsikring og det elektriske anlegget i Nasjonalmuseet var dårlig og bevilgningene små. Alt var gått til Framtidsmuseet i Rio de Janeiro som åpnet til OL i 2016, et «museum» uten samlinger og objekter.

Dokumentasjon av kampen mot apartheid

Når historien brenner mister vi uerstattelige materiale. Det gjør fremtidig forskning umulig eller i beste fall mye vanskeligere. I Cape Town ble biblioteket som huser historisk dokumentasjon av kampen mot apartheid, unik kunst og andre historiske skrifter totalskadet.

Et av de andre byggene som fikk store brannskader er botanikkbygget, her ble laboratoriet som forsker på fossilt pollen totalødelagt. Fossiler av pollen er avgjørende for å forske på hvordan klimaet har endret seg gjennom tiden, en kunnskap vi trenger for å forstå fremtiden.

Herbariet som ligger i samme bygg er Sør-Afrikas eldste, grunnlagt i 1865. Cape er det område av verden som har høyest andel unike plantearter, så dette er et av de verste steder en brann kunne ramme.

Verdens biodiversitet truet og arter utryddes i et tempo vi aldri har sett før, unntatt kanskje da dinosaurene døde ut. Det er ikke bare elefanten og tigeren som er truet, men hele systemet som holder oss i live. Plantene gir oss alt, fra oksygen til mat. Da kan man kanskje tenkte at det er ikke så farlig om de døde plantene i samlingene forsvinner i branner.

Men det er det.

Biblioteket over livets utvikling

For oss som har jobben med å beskrive verdens plante- og dyrearter, er dette en stor katastrofe. For våre bibliotek er også brent opp, ikke papirene, men biblioteket over livet og livets utvikling – våre samlinger.

Samlingene er grunnsteinen i all naturhistorisk forskning. Når vi beskriver en ny planteart, må vi velge ut et individ som presses og legger i et offentlig herbarium. De samme internasjonale reglene gjelder for sopp, dyr og fossiler, ett eksemplar oppbevart i en offentlig institusjon må velges som definisjonen på arten. Det som kalles et typeeksemplar.

Arten og navnet vil for evig være knyttet til dette ene objektet. Hvis noen på et senere tidspunkt skulle bestride beskrivelsen, kan man alltid gå tilbake og sjekke i samlingen. Dette er hederstegnet til all forskning – den skal være etterprøvbar. For å beskrive nye arter må vi ha grundig kjennskap til det eksisterende mangfoldet. Og det er akkurat her disse brannene rammer oss så hardt. Referanseartene forsvinner.

Heldigvis er mye digitalisert, det hjelper oss litt på vei. Men et bilde kan likevel aldri erstatte objektet. Et bilde kan du ikke ta en DNA-prøve fra eller studerer mikrokjennetegn på. Kanskje er det avgjørende skilletegnet på baksiden av objektet, der har vi ikke bilder. Eller hva med et røntgenbilde for å studere skjulte deler?

Leter verden over etter kopier

Tilbake til Cape Town. Røyken har lagt seg og man er i ferd med å finne ut hvor store skadene er. Det viser seg at selve herbariet ikke har brent opp, men slukkingen har ført til vannskader. Arter som har ligget tørket i et par hundre år, blir raskt ødelagt hvis de blir fuktige.

Katastrofen er langt fra avverget. I bygget der herbariet ligger, er taket brent opp, og i Sør-Afrika står den fuktige vinteren for døren. Det gjenstår et formidabelt redningsarbeid om man skal redde stumpene. Forskere over hele verden leter nå gjennom sine gamle samlinger og digitale arkiver, slik at alle bilder og kopier vi har tatt mens vi har jobbet i disse samlingene kan sendes til universitet i Cape Town.

Etter hvert vil antagelig også dubletter fra museer rundt i verden sendes til Cape Town, for heldigvis finnes samlinger ved mange museer i verden, nesten som en backup.

Fossiler er enda vanskeligere å erstatte siden det ofte bare er funnet ett eksemplar av for eksempel en dinosaur. De helt unike fossilsamlingene i Brasil som forsvant i brannen, vil aldri kunne erstattes, og gjenoppbygningen av Nasjonalmuseet nå stoppet opp på grunn av manglende bevilgninger.

For å redde flest mulig nålevende arter, forstå livets utvikling og klimaets endringer over tid, er naturhistoriske samlinger viktigst. De er kunnskapsbanken som bevares over tid. Jo bedre samlinger vi har, jo lettere er det å sette brikkene sammen. Det er viktigere enn noen gang å sikre våre naturhistoriske samlinger.

Naturhistorisk museum i Oslo er Norges største naturhistoriske samling med over seks millioner objekter. Det må være et nasjonalt ansvar at også våre historiske bygg er tilstrekkelig sikret mot brann- og vannskader.

Vi trenger ikke flere branner for å få dette høyere opp på dagsordenen. 

Emneord: Bevaringsbiologi, samlinger og databaser, Botanikk systematikk, typeeksemplar Av Brit Lisa Skjelkvåle, Charlotte Sletten Bjorå, Jørn H. Hurum
Publisert 6. mai 2021 11:28 - Sist endret 6. mai 2021 11:28