Bli med på en zoologisk tidsreise

Å brenne opp en utslitt sjiraff fra 1800-tallet var en av oppgavene til Fridtjof Mehlum da han som 20-åring hadde sommerjobb på Zoologisk museum for 50 år siden.

Bilde av gamle utstillinger med månefisk og sjiraff.

Månefisken hadde drevet i land ved Lista i 1896 og var sammen med den egyptiske sjiraffen blant attraksjonene ved åpningen av Zoologisk museum. (Foto: Væring)

I levende live var sjiraffen en gave fra visekongen av Egypt til Kong Oskar I, men den nådde aldri fram til kroningen i Stockholm i 1844.

Bilde av mann 70 år.
Fridtjof Mehlum. (Foto: Karsten Sund, NHM)

Zoologen Fridtjof Mehlum er tidligere nestleder og forskningssjef ved Naturhistorisk museum. Tidlig på 1970-tallet kom han som student til museet og arbeidet i de zoologiske samlingene mens han tok hovedfag på trekkfugler.

Han fikk en påminnelse om egne ungdomsopplevelser med utrangerte dyr da han nylig tok tak i historien om åpningen av Zoologisk museum i 1910. Museet ble straks en publikumsmagnet, og Mehlum var nysgjerrig på hvilke attraksjoner som trakk folk. For å danne seg et bilde, gikk han gjennom arkivmateriale og fotografier fra den første tiden. På dette grunnlaget har han nå beskrevet en vandring gjennom utstillingene.

– Jeg har vært interessert i å finne ut mer om hvordan utstillingene fra 1910 ble til. Hva var historien bak noen av de utstilte dyrene? Mange av utstillingsobjektene finnes på museet den dag i dag. Jeg synes det er viktig å bevare for ettertiden det som er kjent omkring hvordan museets konservatorer skaffet seg disse dyrene, sier Mehlum.

Nå kan du lese hans beretning om de første utstillingene, kalt skuesamlinger. Kongelige trofédyr, utdødde fuglearter, slanger og krokodiller, bison fra Nord-Amerika, orangutang fra Sumatra, sjeldne pungdyr fra Australia og paradisfugler fra Ny-Guinea var blant de mange attraksjonene.

Bilde av sjiraff i gammel museumsuitstilling.
Denne sjiraffen fra 1844 endte sine dager som utstillingsobjekt i 1971.  (Foto: Væring)

– Jeg husker at vi i 1971 kastet og brente opp en gammel utstoppet sjiraff som museet hadde hatt siden 1844. Den døde i nærheten av Gøteborg, og skinnet ble gitt som gave til museet fra kong Oscar den første. Det var også mange andre gamle, utstoppede dyr som var i dårlig forfatning og som ble kastet da museet ble ombygd og fikk nye utstillinger på første del av 1970-tallet, forteller Mehlum.

Før Zoologisk museum ble etablert i en ny bygning på Tøyen, holdt det til i relativt trangbodde lokaler i Universitetets bygninger i Karl Johans gate. På 1800-tallet gjorde museets ivrige konservatorer en stor innsats for å skaffe til veie nye utstillings- og samlingsobjekter fra inn- og utland. Dette ble særlig aktuelt da det ble klart at museet skulle få nye og betydelig større lokaler på Tøyen.

– Mange dyr ble også gitt som gave til museet. For eksempel kom det en emu fra verkseier Nicolai Aal i 1877. Den australske fuglen hadde levd i hans privatdrevne zoologiske hage ved Tvedestrand i 17 år før den døde. Den utstoppede emuen er fortsatt utstilt i Dyregeografisk sal i Colletts hus.

Fotograffirmaet O. Væring dokumenterte utstillingene ved åpningen i 1910. En del av bildene er bevart på Nasjonalbiblioteket og gjengitt i artikkelen.

Les «En vandring gjennom nye Zoologisk museum i 1910».

 

Emneord: Zoologi Av Dag Inge Danielsen
Publisert 12. apr. 2021 15:58 - Sist endret 13. apr. 2021 10:20