Bekken blir ny

En sidegren av Tøyenbekken har fått delvis nytt løp, og en ny dam er blitt til i Botanisk hage. Målet er å skape et mer variert og attraktivt miljø for planter, dyr og mennesker - og avverge flom.

Bilde av parklandskap med trær og bekk.

Nederst i bekken er det anlagt en liten dam som skal bidra til et trivelig og frodig miljø. Samtidig skal den hindre flom. Foto: Dag Inge Danielsen, NHM

Siden før etableringen av Botanisk hage i 1814 har det rent en bekk gjennom området. Den går fra Andedammen og ned mot hagegjerdet ved Jens Bjelkes gate, der den forsvinner inn i det kommunale avløpssystemet.

Bildet kan inneholde: fottøy, ansikt, snø, virveldyr, anlegg.
Med svinger og nivåforskjeller i bekken ønsker landskapsarkitekt Mons M. Dahl å gi nytt liv til området mellom Andedammen og Jens Bjelkes gate. Foto: Dag Inge Danielsen, NHM 

Den har sett stusselig ut, nærmest som en grøft. Og den har ikke vært brukt til å vise bekkeplanter.  Dessuten har den skapt problemer ved kraftige regnskyll. Løsmasser har tettet utløpet, og overvann har rent ut av hagen.

Landskapsarkitekt Mons M. Dahl har planlagt anlegget. Sammen med anleggsgartner Nils-Petter Bergersen jobbet han gjennom vinteren med omleggingen av bekkeløpet. Gravearbeidene startet i desember. I løpet av våren vil bekkeløpet framstå i ny drakt, men det tar flere år for nye beplantninger å etablere seg.

Bekken kjent fra 1700-tallet

Dahl har besøkt flere arkiver og funnet gamle kart over Tøyen hovedgård. Det eldste der bekken er tegnet inn, er datert 1790.

Bildet kan inneholde: kart, skråningen, linje, triangel, parallell.– Eiendommen strakte seg fra Carl Berners plass opp til Lille Tøyen og ned mot Grønland. I vest var den avgrenset av Tøyenbekken som rant langs Trondheimsveien. En sidegren til Tøyenbekken rant over eiendommen, og det er rester av den vi fortsatt har i Botanisk hage, forteller Dahl.

Bekken blir til som et naturlig tilsig i området ved Andedammen. På 1790-kartet kan vi der se at det er to dammer. Dahl tror at de en gang i tiden kan ha blitt brukt som fiskedammer for å forsyne Tøyen hovedgård med fersk fisk. Det var i alle fall vanlig på herregårder.

Bildet kan inneholde: tre, tre, himmel, forurensing, berggrunn.
Syv lastebillass med stein fra Oslo kommune er brukt til å skape et naturlig og variert bekkemiljø. Foto: Dag Inge Danielsen, NHM

Mange tiltak endrer bekken

  • Bekkeløpet blir lagt om og får flere svinger.
  • En dam nederst og vannspeil lenger opp gir mer liv til området.
  • Store steiner lager terskler og forsinker vannet, slik at det blir mindre erosjon.
  • Små og store steiner brukes til å bygge et troverdig miljø, så det ser ut som en bekk i norsk natur.
  • Et salamanderhotell inne i grushaugen i nedre del tilbyr overvintringsplass for salamandere.
  • Planter og trær skal skape miljø og binder masser, i første rekke blir det arter i vierfamilien som selje, osp og pil.
  • Fordrøyningsbasseng skal hindre oversvømmelse og begrense mengden vann som går inn i det kommunale avløpssystemet, og sandfang stopper sand og grus fra å gå inn i rørene.
  • På sikt vil det trolig også komme nye vannrenner langs grusganger og i hellende terreng, slik at det blir mindre erosjon og overvannsproblemer.

–  Målet på sikt er at bekken skal bli en attraksjon i hagen, med insekter og salamandere, variert vegetasjon og en ny bro. Det skal bli et område for skoleklasser og undervisning. Jeg ser for meg informasjonsskilt som forteller om sammenhenger i naturen, sier Dahl.

Stein fra Oslos nye vanntilførsel

Bilde av anleggsgartner som jobber med bekken.
Anleggsgartner Nils-Petter Bergersen brukte mye av vinteren til å bygge nye landskap med et utall steiner i ulik størrelse. Nederst mot Jens Bjelkes gate er bekken lagt helt om. Til høyre salamanderhotellet. Foto: Dag Inge Danielsen, NHM

Som anleggsgartner har Nils-Petter Bergersen hovedansvaret for å bygge opp det nye bekkeløpet.

Gravearbeidene i nedre del ble utført av A. Tuvsjøen AS.  Universitets Eiendomsavdeling har ansvar for kummer, rør og tekniske deler. Steinen er levert fra Oslo kommunes tunnelutsprengning for ny vanntilførsel fra Holsfjorden. Det kom til sammen syv lastebillass med stein i ulike størrelser.

Bekken renner på leirgrunn. Nå får vi illusjon av noe annet.

– I et elveleie i naturen ser du steiner hulter til bulter fordi vannmassene flytter på dem. Her har vi en roligere bekk med lite vann, så vi ønsker å skape et litt mer harmonisk uttrykk, forklarer Bergersen.

Han har plassert store steinblokker slik at det ser ut som partier av grunnfjell som stikker fram noen steder.

– I tillegg har jeg lagt ut steinmasser slik at de skråner slakt ned mot bekken. Det skal se bra ut, og steinene skal dessuten holde på plass jorda som blir fylt på til våren. Beplantningene vil bidra til å binde massene og danne en naturlig overgang mellom bekken og terrenget.

Overvintring for salamandere

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har god erfaring med å anlegge salamanderhotell som kunstig overvintringshabitat. De har bidratt med byggetegninger.

Det skal ha vært observert salamandere i bekken i Botanisk hage, og håpet er at det skal komme noen og slå seg ned her. Alternativt må det søkes om å flytte noen fra et annet sted.

– Vi har bygget opp salamanderhotellet med grov stein, slik at det blir hulrom til å bygge reir og overvintre. Det er flere åpninger der de kan krype inn. Over har vi lagt duk, og vi har lagt inn drensrør, så salamanderne skal få det tørt og varmt, sier Bergersen.

Piletrær fra Hedmark

I denne delen av Botanisk hage har det lenge vokst trær i vierfamilien. Både av den grunn og fordi vierfamilien er vanlig forekommende i bekke- og elvemiljøer, har botaniker og kurator Øystein Lofthus valgt å plante arter som osp, selje og pil langs bekkeløpet:

– Mandelpil og doggpil er begge oppført på Norsk rødliste. Vi har hentet dem fra Rena-området og Åkersvika ved Hamar. De vokser gjerne der vannstanden varierer, så jeg håper de vil trives hos oss, sier Lofthus.

Denne teksten er en redigert versjon av en artikkel i Palmebladet, medlemsblad for Botanisk hages Venner.

Emneord: Tøyenbekken, salamanderhotell, bekkemiljø Av Dag Inge Danielsen
Publisert 7. apr. 2021 11:06 - Sist endret 10. apr. 2021 13:10