Floraarbeid er livsviktig

Floraarbeid er en tidkrevende, men viktig jobb, sier botaniker Charlotte Bjorå.

Kanskje har du lest eller hørt om hennes farefulle innsamlingsreiser i Afrika. Eller hørt henne på NRK P2s «Abels tårn». I mange år har hun spesialisert seg på sjeldne aloer og liljer i Afrika. I 2015 kom hefte nr 47 av Flore du Gabon, der hun er medforfatter. Hun har også bidratt til floraer for Kamerun, Namibia, Zambia, Zimbabwe, Malawi, Mosambik og Botswana.

I vår del av verden har vi en tradisjon med floraer som dekker alt som vokser i ett land. Andre steder er tradisjonen å utgi del-floraer, som tar for seg familier og slekter. Eksempelvis har Charlotte Bjorå skrevet kapitlene om sandliljeslekta Anthericaceae og aloer Aloaceae i den nylig utgitte Gabon-floraen sammen med botanikerkollega professor emerita Inger Nordal.

Et lite hefte kan være resultat av 10 måneders arbeid:

– For det første er det mye feltarbeid, dernest har jeg besøkt herbarier i fire land i Europa i arbeidet med bare ett av disse heftene, forteller Bjorå. – Du må forholde deg til både pressede eksemplarer og alt materiale som har vært publisert.

Charlotte Bjorå på kontoret, med fire ulike floraer i hendene
Charlotte Sletten Bjorå med noen av de afrikanske floraene hun har forfattet. Foto: Dag Inge Danielsen

En art – 35 navn

Videre er det en kjempestor ryddejobb å finne ut av kaotiske tilstander rundt artsbestemmelse og navnesetting. Botanikerne må eksempelvis identifisere hva som utgjør én art.

– Mange tenker ikke over at det er forskjell på et navn og en art. Fordi mange botanikere fra ulike kolonimakter utforsket Afrika uten å kommunisere, finnes det eksempler på at en art er beskrevet hele 35 ganger under ulike navn! Det er da navnet i den første beskrivelsen som skal brukes. Men det kan være en stor oppgave å finne ut av hvem som var først, og hvem som har publisert korrekte beskrivelser. Oppryddingsarbeidet innebærer noen ganger at én art må deles opp i flere, noen ganger at antall arter må innsnevres.

– Det er ikke slik at lengden på verket avspeiler mengden av arbeid. Ofte går det med masser av tid til å sjekke herbariebelegg og bakenforliggende forhold. Og det kan oppleves som dobbelt utakknemlig å arbeide med floraer, fordi det heller ikke gis forskningspoeng til arbeidet som går med til å systematisere kunnskapen og lage en flora – bare til den delen av arbeidet som handler om å publisere vitenskapelige artikler.

– Mener du betydningen av artsbestemmelse er underkommunisert?

– På en måte. Det å bestemme eller beskrive nye arter er avansert arbeid, men samtidig lite anerkjent. Det kalles deskriptivt, siden det ikke involverer eksperimenter. Da er det noen som feilaktig trekker den konklusjonen at det er enkelt – og mindre «seriøst». Det stemmer overhodet ikke, det kreves både kompetanse og god biologisk forståelse.

– Hvorfor jobber du med floraer i Afrika?

– Tropiske strøk har det største biomangfoldet, men de færreste ekspertene. I vår del av verden har vi relativt sett mindre biodiversitet, men mange eksperter. Så det skulle bare mangle at vi ikke bidro. For meg er det en del av mitt moralske ansvar som botaniker, forteller Charlotte Bjorå, som understreker at det i høy grad dreier seg om samarbeidsprosjekter og kompetanseoverføring. Flere av hennes afrikanske kolleger, som har bidratt i floraarbeidet, har tatt doktorgraden ved UiO.

Feltarbeidet kan by på strabaser, men også gledelige overraskelser:

– Da vi jobbet med Flora Zambeziaca, for landene langs Zambesi-floden, stoppet vi et sted for å fylle bensin, og der fant vi en vakker lilje på en termitt-tue ved bensinstasjonen. Det viste seg å være en ny art. Ofte handler det om å komme til et sted på rett tid av året. Noen arter står i blomst i veldig kort tid, og da må man være heldig og komme rett etter et regnvær.

Feil navn kan drepe

Bjorå understreker at korrekt artsbeskrivelse er viktig for både vitenskapen og lokalbefolkningen.

– Totalt er det nesten 600 arter i aloe-familien. Men de som bor i ett område, forholder seg bare til de fire – fem vanligste. Så drar de til et annet område, og ser ikke så nøye etter hva de spiser, og ender med å få i seg giftige arter. Det blir omtrent som den som ikke ser forskjell på champignon og giftslørsopp.

Også for forvaltningen er artsbestemmelse og floraarbeid viktig:

– Vi ønsker å gi nasjonale og lokale myndigheter det beste grunnlag for å ta kvalifiserte beslutninger. Hvor kan man bygge, hvilke områder bør bevares? Vårt arbeid kan få stor betydning i lang tid fremover, gjennom at et område med høy biodiversitet blir bevart for kommende generasjoner. Mens andre bøker er glemt om hundre år, vil floraene bli studert med interesse, sier Bjorå. Men det er ingen tvil om at hun ønsker seg en omlegging som kan gi mer forskningsmidler og mer prestisje til arbeidet med artsbestemmelse og –beskrivelser.

Afrika – Økern – Arktis

Hun dekker for øvrig et vidt spekter av botaniske interesser. På Naturhistorisk museum har hun ansvaret for herbariesamlingen, med over 2 millioner eksemplarer. Store deler av samlingen er de siste årene blitt digitalisert, og fysisk er deler av herbariene flyttet til NHMs lokaler på Økern. Sist sommer var Charlotte Bjorå på feltarbeid
på Svalbard for å hente eksemplarer av skjørbuksurt og andre arktiske planter:

– Å samle inn ferskt plantemateriale fra ulike deler av Nordkalotten er viktig for å kunne gjøre DNA-analyser, og her er våre samlinger ved Naturhistorisk museum av stor betydning internasjonalt. Dette fordi det ikke finnes andre herbarier som har så nytt materiale fra hele Arktis. Nylig har forskerne ved Universitetet i Oslo ledet arbeidet med å publisere historiens første panarktiske flora. Arbeidet ble i sin tid igangsatt av Inger Nordal og er blitt fullført av Reidar Elven, professor emeritus ved NHM. Floraen dokumenterer naturmangfoldet i Russland, Norge, Canada og Alaska, og representerer en internasjonal opprydding når det gjelder artsinndeling.


Denne artikkelen er hentet fra Palmebladet, medlemsbladet til Botanisk hages venner.


Av Dag Inge Danielsen, Botanisk hages venner
Publisert 14. mars 2016 15:27 - Sist endret 31. mars 2016 15:01