Århundrets rettssak: Slik vant de klimasøksmålet i Nederland

Hvilke lærdommer kan vi trekke fra saken i Nederland når klimasøksmålet skal opp i norsk Høyesterett? Møt Marjan Minnesma fra organisasjonen Urgenda, som sto sentralt i det nederlandske klimasøksmålet. 

Bildet kan inneholde: kjøretøy, oljerigg, vannfartøy, båt, halv nedsenkbar.
En historisk sak skal opp i Høyesterett 4. november. Norske miljøorganisasjoner har stevnet staten for brudd på grunnloven i det såkalte klimasøksmålet.

Grunnlovens paragraf 112 sier at "Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares."  Spørsmålet er om staten brøt denne loven da de tildelte nye oljelisenser i Arktis. Det mener saksøkerne i klimasøksmålet, den aller første saken der paragraf 112 blir behandlet i en domstol. I Nederland vant saksøkerne en tilsvarende sak i Høyesterett i 2019. Hva kan vi lære av saken som ble ført der?

De norske miljøorganisasjonene forteller om hvorfor de har gått til det drastiske skrittet å saksøke den norske staten for brudd på Grunnloven. Hvordan har saken nådd helt til Høyesterett, som den første miljøsaken på 40 år? Og er det i det hele tatt en sjanse for at organisasjonene vinner?

Arrangementet strømmes på nettsiden. 

 

PROGRAM

Velkommen     
Brita Slettemark, leder for Klimahuset

Appell                                                  
Ella Marie Hætta Isaksen, artist og medlem i Natur og Ungdom

Samtale 
Marjan Minnesma, leder for Urgenda i Nederland, i samtale med Gaute Eiterjord, Greenpeace (Samtalen foregår på engelsk)

Innlegg fra saksøkerne    

  • Natur og Ungdom
  • Greenpeace Norge
    Frode Pleym, leder
  • Besteforeldrenes klimaaksjon
    Steinar Winther, leder
  • Naturvernforbundet
    Maren Esmark, generalsekretær

Spørsmål fra nett og sal

Ordstyrer: Torkjell Leira, Klimahuset     

 

Publisert 13. okt. 2020 12:22 - Sist endret 26. okt. 2020 10:55