STRØMMES: Heavy Met Talks

Det aller første test-arrangementet fra Klimahuset: Speed-date med en klimaforsker. Ekstremnedbør er tema for Rasmus Benestads innlegg, mens Ketil Isaksen vil fortelle om den operative permafrostovervåkningen ved Meteorologisk institutt.

Klimaforskere har tradisjonelt reist på konferanser verden over for å dele resultater fra den siste forskningen. Da er det sjelden mer enn 100 personer i salen. Tanken med Heavy MET talks er å spre kunnskap digitalt, på en mer miljøvennlig måte, og til et mye større publikum. Inspirert av TED talks lager vi enkle videoer av typiske foredrag som klimaforskerne holder når de deltar på internasjonale konferanser.

Heavy MET talks streames direkte fra det nye Klimahuset ved Naturhistorisk museum i Oslo. Du møter klimaforskerne Rasmus Benstad og Ketil Isaksen fra Meteorologisk institutt. Begge foredragene vil være på engelsk. 

Last ned mediefil

Rasmus Benestad
En ny årsak til at vi vil se mer ekstreme nedbørsmengder
A new reason why we should see more extremely high precipitation amounts

Jeg skal snakke om hvor stort område på jorden det regner hver dag. Det er et utrolig spennende tema, og det har ikke vært vanlig å analysere arealer på den måten før. Det er først etter at vi har fått satellittmålinger som ser hele jorden at vi kan gjøre slike analyser. Det viser seg at arealet på jorden med nedbør hver dag spiller en viktig og underkommunisert rolle for været og for klimaet. Bakgrunnen er at det ikke regner overalt eller hver dag, og at det vannet som fordampes må komme ned igjen til bakken i form av nedbør. Hvis alt vannet kommer over et lite område, blir det mer konsentrert og intenst, mens hvis det sprer seg over et større område, blir det mer moderat. En slags "trakteffekt" med andre ord. Jeg skal også snakke om hvordan arealet med nedbør endrer seg over tid.

Ketil Isaksen
Permafrosten i Norge og på Svalbard overvåkes nå operasjonelt
Operational permafrost monitoring in Norway through cryo.met.no. 

Jeg skal snakke om en ny tjeneste og nye produkter for å overvåke permafrosten i Norge og på Svalbard. Ved hjelp av helt ferske data kan jeg nå si noe om tilstanden til permafrosten i dag og sammenlikne dette med tidligere år. Juvvasshøe, Snøheim og Iskoras er navnet på de første operasjonelle permafroststasjonene på fastlandet, der temperaturdata fra permafrosten kommer inn i sanntid og kan lastes fritt ned og brukes til operasjonell permafrostovervåkning. Det er også etablert fullverdige værstasjoner på disse stedene. Til forskingsformål er data fra disse stasjonene svært verdifulle til studier av bakkeprosesser og vekselvirkningen mellom atmosfæren og bakken, samt for modellering av permafrost. Stasjonene er dessuten sentrale for vær- og snø­skred­varslingen og gir viktige data som grunnlag til forskning på klima og klima­endringer.

Meteorologisk institutt (MET) har nylig lansert en nettportal https://cryo.met.no. I denne nettportalen kan du følge utviklingen på permafrosten i Norge, sammen med andre produkter som gir nåværende tilstand for havis og snø i Norge, Arktis og Antarktis. I denne presentasjonen fokuserer jeg på den operative permafrostovervåkningen hos MET og de tilgjengelige og planlagte nye permafrostproduktene på cryo.met.no.

Publisert 30. mars 2020 11:45 - Sist endret 8. juni 2020 16:52