Det nye veksthuset på Naturhistorisk museum

Bildet kan inneholde: anlegg, himmel, dagtid, infrastruktur, hjul.

Det nye veksthuset på Naturhistorisk museum

Veksthuset på Naturhistorisk vil bli en spektakulær attraksjon som mangler sidestykke i Norge, og vil få en nøkkelrolle for kunnskap om klima- og biomangfoldskrisen for hele samfunnet.

Alle illustrasjoner er utviklet av Stein Halvorsen Arkitekter AS.

En viktig satsning for hele samfunnet

Veksthuset dekker en grunnleggende funksjon i en botanisk hage med et globalt perspektiv, og vi arbeider hardt for å realisere bygget. Behovet for veksthuset har aldri vært mer aktuelt da verden befinner seg i to menneskeskapte kriser samtidig: biologisk mangfoldkrisen og klimakrisen. Disse globale utfordringene henger sammen, og for å løse dem må vi skjønne alvoret og bry oss. Veksthuset vil bli en nasjonal arena for kunnskap om biomangfold og bevaring av truede arter som vil vekke interesse og inspirere til bevaring av naturen. Derfor er veksthuset en viktig satsing for hele samfunnet.

Image may contain: Plant, People in nature, Nature, Leaf, Botany.

Hvorfor vi trenger et veksthus

Global bevaring av plantemangfold 

Verdens naturområder og naturmangfold forsvinner med faretruende fart, for all tid. Universitetsmiljøer verden over peker på et akutt behov for bevaring og for videre utforskning av verdens plantemangfold. Dette er bakteppe for prosjektets målformuleringer og for Stortingsmelding 4, Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Stortingsmeldingen tilslutter seg FNs bærekraftsmål og slår fast: «Gjennom både utdanning og forskning er universiteter og høyskoler sentrale for å følge opp bærekraftsagendaen». 

Botanisk hage bidrar i en global dugnad for å bevare verdens plantemangfold i en kritisk tid. En analyse foretatt av den internasjonale sammenslutningen av botaniske hager (BGCI) viser at Botanisk hages samlinger er unike og inneholder en høy andel av truede arter og av vitenskapelig veldokumentert, naturinnsamlet materiale. Men det meste av verdens plantemangfold er tropisk. En hektar av Ecuadors regnskog har mer enn 10 ganger så mange arter av trær som hele Norge. Trærne spiller en nøkkelrolle i regnskogen, i seg selv og som «klatrestativ» for størsteparten regnskogens andre planter. Derfor har vi designet et veksthus som er stort og høyt nok til å romme trær.

Det er et stort behov for at ressurssterke land som Norge bidrar til bevaringsdugnaden med levende samlinger av truede tropiske planter. Selv om museet har lang tradisjon for botanisk forskning i tropene, har mangelen på veksthus forhindret oss fra å ivareta en slik rolle.

Image may contain: Ecoregion, Sky, Cloud, Nature, Plant.

Forskning og innovasjon

Sist vi bygde veksthus for publikum var i 1876 (Victoriahuset). Behovet for veksthus nå er annerledes enn på 1800-tallet. Nye forskningsfelt og -metoder åpner muligheten for en dypere forståelse av naturen og hvordan vi kan bruke planter på nye måter som ressurs for mat, medisiner, kjemiske stoffer, materialer og andre nytteformål. Den nye forskningskapasiteten åpenbarer også hvor mye som fortsatt er uutforsket, når det gjelder mangfoldet av arter, slektskapet mellom dem, økologiske sammenhenger, og vegetasjonens påvirkning på verdens klima. Veksthusets vitenskapelige plantesamlinger fra hele verden, iscenesatt i realistiske vekstmiljøer, vil utgjøre en ny forskningsinfrastruktur for UiO. Det vil si at man kan forske direkte på plantene i veksthuset. Gjennom feltarbeid og laboratoriearbeid leter vi etter svar om plantene, hvordan de fungerer, hvilken rolle de spiller, hvordan de er i slekt med hverandre og hva de kan brukes til for å nevne noen. Feltarbeid er ofte svært ressurskrevende og usikkert, særlig når plantene vokser i fjerne og vanskelig tilgjengelige strøk, og når en ikke på forhånd vet når plantene blomstrer og setter frukt.  

Veksthuset blir et naturens rekvisittkammer, og det vil effektivisere eksisterende forskningsfronter og åpne nye. Her kan forskerne til enhver tid følge et enormt antall arter fra fjerne områder og plukke ut akkurat det materialet de trenger og på det rette tidspunktet i forhold til blomstring og fruktsetting. Dette kan spare forskeren for penger, tid og klimaavtrykk. I noen tilfeller vil forskeren samle plantemateriale for å konservere det i museets herbarium eller DNA-bank. I andre tilfeller tar forskeren ut materiale for å undersøke det i et laboratorium eller dyrke det videre under kontrollerbare forhold, enten på museet eller på Blindern. Veksthuset vil på denne måten effektivisere eksisterende forskning ved Naturhistorisk museum innen taksonomi, og systematikk.  

Image may contain: Plant, People in nature, Leaf, Natural environment, Botany.

Men veksthuset åpner også for helt nye muligheter. Mange planter er umulige å flytte til et laboratorium, men de er ikke mindre viktige å studere av den grunn! For eksempel er tropiske trær og lianer relativt lite utforsket fordi de er så upraktiske å ha med å gjøre. De vokser gjerne utilgjengelig, og det er vanskelig å komme opp til blomster og frukter som helst sitter i toppen. Fordi vi vet så lite om disse plantene, er det ekstra vanskelig å forberede og å lykkes med feltarbeid. I veksthuset vil det være mulig å gjøre undersøkelser som normalt medfører vanskelig feltarbeid og usikkert resultat. Selve veksthuskonstruksjonen er som et klatrestativ og gjør det enkelt å komme til ethvert punkt i utstillingen enten det er for å undersøke blomstenes utvikling, produksjon av nektar, duftstoffer eller få svar på helt andre spørsmål. 

Vi tror derfor at veksthuset vil bidra til å tiltrekke og utvikle fagmiljøer og styrke utdanning og forskning på alle nivåer. 

Arena for biologisk mangfold 

Verdens biologiske mangfold trenger oppmerksomhet nå, og Norge trenger en arena for fortelle dette. 

  • Landplantene utgjør 80 % av verdens biomasse, men mennesket har halvert den.  
  • Tropisk regnskog dekker 2,5 % av jordas areal, men huser halvparten av jordas plantearter. 
  • 96 % av den globale avskogingen skjer i tropene.  
  • I 2021 forsvant 111 000 kvadratkilometer tropisk skog (tilsvarende en tredel av Norges fastlandsareal). 
  • Ville pattedyr utgjør nå 4 % av biomassen til verdens pattedyr. Resten er mennesker (36 %) og våre husdyr (60 %).  
  • Biomassen av verdens ville virveldyr har gått ned med 60 % fra 1970 til 2014. 
  • Fragmentering av naturen hindrer planter og dyr fra å vandre i forhold til klimaendringene. Dette vil forsterke artsutryddelsen i årene som kommer. 

Vi står overfor en kollaps av verdens naturmangfold, men det holder ikke at forskerne erkjenner dette. Først når en stor andel av befolkningen forstår alvoret, har vi mulighet til å gjøre noe med det. Derfor trenger vi en arena der folk kan bli engasjerte og lære om og diskutere global botanisk mangfold. Denne funksjonen skal veksthuset fylle. Samlingene gjør veksthuset til en unik arena for møtet mellom forskning og allmennhet, en nødvendig funksjon for å skape forståelse og interesse i befolkningen og for å stimulere nye generasjoner med forskere og naturinteresserte.  

Naturhistorisk museum er en sentral læringsarena for skolene i Osloregionen. Klimahuset har styrket og utvidet denne funksjonen. Veksthuset vil ytterligere styrke, utvide og aktualisere funksjonen som læringsarena ved å være et sted der elever kan få interesse for og lære om biologisk mangfold. Skolene er den viktigste målgruppen for prosjektet. Med fem klimasoner fordelt på fire rom, og i tillegg laboratorium og undervisningsrom, får veksthuset en kapasitet på 20 skoleklasser per dag med 1,5-2 timers program. 

Teknologi for grønn omstilling  

Elektrisk energi kan brukes til det meste og har derfor svært høy energikvalitet. Moderat varme, derimot, representerer den laveste energikvalitet. Unødig mye av den høye energikvaliteten, som Norge har så mye av, brukes til oppvarming av bygninger. Energieffektivisering av bygningsmassen kan, ifølge NVE, frigjøre 13TWh strøm på en lønnsom måte allerede ved en strømpris på 1 kr/kWh. Noen mener potensialet er mye høyere. Veksthusets klima- og energiteknologi er nybrottsarbeid og viser vei videre. Ved hjelp av høsting, lagring og distribusjon av ren termisk energi i bygningsmasse, reduseres behovet for tilført energi til varme (strøm eller fjernvarme) med omkring 80 %. Løsningene bygger dels på kunnskaper og produksjonsmetoder fra offshore-industrien og har stor overføringsverdi til andre typer bygg. Implementering vil være et konkret bidrag til grønn omstilling og styrket industriell konkurransekraft. Regjeringen ønsker at Norge skal være et foregangsland innen fornybar energi, og Stortingsmeldingen slår fast: «en stor del av omstillingen til lavutslippssamfunnet må skje i tilknytning til produksjon og bruk av energi». 

Slik blir veksthuset

Se animasjonsfilm av hvordan utstillingene kommer til å bli.  

I et bygg på til sammen 5000 m2 vil besøkende få oppleve naturtro omgivelser fra fem av verdens klimasoner, fra ørken til tropisk regnskog. I de levende utstillingene vil publikum lære om plantenes fundamentale betydning for livet på jorda og hvordan planter og klima gjensidig påvirker hverandre og skaper livsbetingelsene for oss mennesker.

Jorda rundt på Tøyen

Utstillingen viser frem modellen og planene for det nye Veksthuset. Publikum kan besøke utstillingen hver dag 10-17 ved Tøyen hovedgård.

Les mer om utstillingen

De fem klimasonene som kan oppleves

Bildet kan inneholde: anlegg, plantesamfunn, grønn, terrestrisk plante, arecales.

Regnskog

Dette blir den største utstillingen på over 3000 m2. Her skal vi vise regnskogens enorme mangfold, og det er kun er mulig ved å la plantene vokser oppå hverandre. Her trenger vi derfor stor takhøyde. Trekronene har flere sjikt kledd med såkalte epifytter i tillegg til lianer, kvelere og andre vekstformer. Trekronene, sammen med plantene som vokser oppe i dem, skal danne skygge slik at skogbunnen midt i utstillingen blir temmelig mørk. Når en står her og titter opp mellom brettrøtter og tykke trestammer, skal en se et hav av grønt, og himmelen som flekker her og der. Det er ikke mange utstillingsveksthus hvor en har klart dette, men vi skal få det til.

 

Bildet kan inneholde: anlegg, plantesamfunn, blomst, blad, grønn.

Tåkeskog

Denne avdelingen blir dryppende våt, enda våtere enn regnskogen, men knapt så varm. Slike skoger kler fjellskråninger i Sør- og Mellom-Amerika og i Sydøst-Asia samt enkelte fjell i Afrika. De har ofte stor betydning for vannforsyningen i lavlandet. Trebregner og trær kledd med moser, lav, bregner, orkideer og ananasvekster vil her danne et særegent miljø sammen med rennende vann. Tropisk tåkeskog er mange steder truet av klimaendringer, som dytter skydannelsen høyere og høyere slik at skogområdene blir mindre og mer fragmenterte eller forsvinner helt. Dette ønsker vi å fremheve.

Bildet kan inneholde: anlegg, blomst, eiendom, plantesamfunn, tre.

Middelhav

Dette klimaet elsker de fleste, og det fins på flere kontinenter, ikke bare rundt Middelhavet. Mange av områdene er kraftig preget av menneskelig sivilisasjon gjennom tusenvis av år, og herfra kommer nytteplanter som oliven, fiken og en mengde kjente krydder- og duftplanter. I tilknytning til denne utstillingen blir det en kafé. Her vil gjestene være omgitt av nytteplanter og ha mulighet til å smake på mange av dem gjennom maten som blir servert.

Bildet kan inneholde: anlegg, plantesamfunn, terrestrisk plante, vegetasjon, biome.

Ørken

I samme veksthuskuppel som middelhavsklima og kafé kommer også ørkenklima. Alle områder med middelhavsklima grenser til ørkenområder, så det er naturlig at disse ligger inntil hverandre også i utstillingen. Ørkenplanter har ofte fantastiske tilpasninger som vekker fasinasjon og nysgjerrighet, fra små kamuflerte «levende steiner» til mange meter høye «cowboy-kaktuser».

Image may contain: Plant, Cloud, Sky, Mountain, Nature.

Arktis

Arktiskutstillingen blir ikke et veksthus, men et fullklimatisert vekstkammer på 80 kvadratmeter. Her skal lys, temperatur og fuktighet styres helt uavhengig av årstidene utenfor huset. Det gjør at vi også kan sette opp farten og lage to somrer og to vintrer om året. Planen er sommer om våren og om høsten. Vi ønsker å vise hvordan plantene interagerer med det ekstreme miljøet, men også med hverandre. Noen arter svinger parabolformede blomster etter solen som er svært lav i Arktis. For å kunne vise dette trenger vi å skape belysningskonsepter helt fra grunnen.

Kontakt

Har du spørsmål om det nye veksthuset som planlegges på Naturhistorisk museum?

Ta kontakt med prosjektkoordinator Finn Ervik: