English version of this page

Slik blir det nye veksthuset

Bildet kan inneholde: anlegg, himmel, dagtid, infrastruktur, hjul.
Alle illustrasjoner er utviklet av Stein Halvorsen Arkitekter AS

Reis Jorden rundt midt i Oslo

Veksthuset på Naturhistorisk vil bli en spektakulær attraksjon som mangler sidestykke i Norge, og vil få en nøkkelrolle for kunnskapsformidling om klima- og biomangfoldskrisen. I et bygg på til sammen 5000 m2 vil besøkende få oppleve naturtro omgivelser fra fem av verdens klimasoner, fra ørken til tropisk regnskog. I de levende utstillingene vil publikum lære om plantenes fundamentale betydning for livet på jorda og hvordan planter og klima gjensidig påvirker hverandre og skaper livsbetingelsene for oss mennesker.

Slik blir utstillingene med de fem klimasonene

Regnskog

Bildet kan inneholde: anlegg, plantesamfunn, grønn, terrestrisk plante, arecales.

Dette blir den største utstillingen på over 3000 m2. Her skal vi vise regnskogens enorme mangfold, og det er kun er mulig ved å la plantene vokser oppå hverandre. Her trenger vi derfor stor takhøyde. Trekronene har flere sjikt kledd med såkalte epifytter i tillegg til lianer, kvelere og andre vekstformer. Trekronene, sammen med plantene som vokser oppe i dem, skal danne skygge slik at skogbunnen midt i utstillingen blir temmelig mørk. Når en står her og titter opp mellom brettrøtter og tykke trestammer, skal en se et hav av grønt, og himmelen som flekker her og der. Det er ikke mange utstillingsveksthus hvor en har klart dette, men vi skal få det til.

 

Tåkeskog

Bildet kan inneholde: anlegg, plantesamfunn, blomst, blad, grønn.
Denne avdelingen blir dryppende våt, enda våtere enn regnskogen, men knapt så varm. Slike skoger kler fjellskråninger i Sør- og Mellom-Amerika og i Sydøst-Asia samt enkelte fjell i Afrika. De har ofte stor betydning for vannforsyningen i lavlandet. Trebregner og trær kledd med moser, lav, bregner, orkideer og ananasvekster vil her danne et særegent miljø sammen med rennende vann. Tropisk tåkeskog er mange steder truet av klimaendringer, som dytter skydannelsen høyere og høyere slik at skogområdene blir mindre og mer fragmenterte eller forsvinner helt. Dette ønsker vi å fremheve.

Middelhav

Bildet kan inneholde: anlegg, blomst, eiendom, plantesamfunn, tre.
Dette klimaet elsker de fleste, og det fins på flere kontinenter, ikke bare rundt Middelhavet. Mange av områdene er kraftig preget av menneskelig sivilisasjon gjennom tusenvis av år, og herfra kommer nytteplanter som oliven, fiken og en mengde kjente krydder- og duftplanter. I tilknytning til denne utstillingen blir det en kafé. Her vil gjestene være omgitt av nytteplanter og ha mulighet til å smake på mange av dem gjennom maten som blir servert.

Ørken

Bildet kan inneholde: anlegg, plantesamfunn, terrestrisk plante, vegetasjon, biome.
I samme veksthuskuppel som middelhavsklima og kafé kommer også ørkenklima. Alle områder med middelhavsklima grenser til ørkenområder, så det er naturlig at disse ligger inntil hverandre også i utstillingen. Ørkenplanter har ofte fantastiske tilpasninger som vekker fasinasjon og nysgjerrighet, fra små kamuflerte «levende steiner» til mange meter høye «cowboy-kaktuser».

Arktis

Arktiskutstillingen blir ikke et veksthus, men et fullklimatisert vekstkammer på 80 kvadratmeter. Her skal lys, temperatur og fuktighet styres helt uavhengig av årstidene utenfor huset. Det gjør at vi også kan sette opp farten og lage to somrer og to vintrer om året. Planen er sommer om våren og om høsten. Vi ønsker å vise hvordan plantene interagerer med det ekstreme miljøet, men også med hverandre. Noen arter svinger parabolformede blomster etter solen som er svært lav i Arktis. For å kunne vise dette trenger vi å skape belysningskonsepter helt fra grunnen.

Kontakt

Har du spørsmål om det nye veksthuset som planlegges på Naturhistorisk museum?

Ta kontakt med prosjektkoordinator Finn Ervik.

TLF: +47 22 85 18 26
Epost: finn.ervik@nhm.uio.no

Se prosjektleder Finn Ervik fortelle om veksthusprosjektet. Filmen er produsert av Audun Bjerknes ved Senter for læring og utdanning (LINK), Universitetet i Oslo.